HØRING – Domstolkommisjonens utredning del 2 (NOU 2020: Den tredje statsmakt)
Høringsuttalelse fra Interkommunalt politisk råd Namdal (heretter kalt Namdal regionråd).
1. Endringer i domstolstrukturer – herunder både av rettskretser og
rettssteder, har så stor betydning for helhetlig regional
samfunnsutvikling at slike beslutninger må tas politisk av
regjering/storting, etter tilråding fra bl.a. berørte fylkeskommuner og
2. Utviklingen av den nye Trøndelag tingrett - med bemannede
avdelingskontorer i Namsos, Steinkjer og Fosen, må skje med
utgangspunkt i den overordnede regionale målsettingen om balansert og
helhetlig samfunnsutvikling i hele Trøndelag.
3. De nye bemannede avdelingskontorene (tidligere selvstendige tingretter) i
Trøndelag må fortsatt ha lokal stedlig ledelse, og gjøres attraktive for
nåværende og nye medarbeidere, og dermed bidra til et godt og
desentralisert domstoltilbud for lokalbefolkningen i alle deler av
4. Den administrative og styringsmessige arbeidsdelingen mellom et
hovedkontor og nevnte 3 avdelingskontorer bør underlegges nærmere
vurderinger, herunder om domstolleder for Trøndelag tingrett bør være
lokalisert på samme sted som lederne for øvrige større offentlige etater i
Trøndelag, herunder statsforvalteren, fylkeskommunen og Navs
5. Av hensyn til økende rekrutteringsutfordringer i samfunnet i de neste
tiårene – spesielt i distriktene – må også domstolene tilrettelegge for at
nåværende og framtidige medarbeidere i domstolene kan velge
arbeidssted i distriktene.
6. Den moderate faglige spesialiseringen mellom dommere som foreslås
gjennomført innenfor den enkelte domstol (rettskrets), bør etter modell
fra andre kompetanseorganisasjoner i samfunnet vurderes gjennomført
nasjonalt - mellom alle tingrettene og kanskje også mellom tingrettene og
7. Domstolene er blitt gode til å ivareta den samiske dimensjonen, men det
handler som oftest om samene i Nord-Norge. Namdal regionråd vil peke
på at den samiske minoriteten er delt i mange forskjellige grupper. Det
holder ikke for sørsamene at Indre- og Øst-Finnmark tingrett er gode på å
håndtere parter som bruker nord-samisk, og har god kompetanse på
samisk kultur. Domstolene i de sør-samiske områdene må ha
tilfredsstillende kompetanse for å ivareta den samiske dimensjonen i
8. Det er et paradoks at staten fjerner viktige kompetansearbeidsplasser som dette, samtidig som staten på andre områder har prosjekter for å sikre og styrke kompetansearbeidsplasser i distriktene. Dette viser at staten styrer stykkevis og delt – og ikke godt nok evner å se helhet og sammenhenger.
Trøndelag fylkeskommune har arbeidet grundig med høringen, og Namdal regionråd baserer denne høringen på det arbeidet som er gjort der. Et viktig moment, som også vi vil trekke fram er:
Det må sikres at det ikke foretas endringer i domstolstruktur uten at dette er undergitt en bred politisk behandling, og at beslutning skal tas av regjering/storting, ikke av domstoladministrasjonen. Videre tas det til orde for å sikre at utviklingen i vår region skal ha et bredt perspektiv- med utgangspunkt i mål om balansert og helhetlig samfunnsutvikling.
Høringsuttalelse fra Interkommunalt politisk råd Namdal (heretter kalt Namdal regionråd).
1. Endringer i domstolstrukturer – herunder både av rettskretser og
rettssteder, har så stor betydning for helhetlig regional
samfunnsutvikling at slike beslutninger må tas politisk av
regjering/storting, etter tilråding fra bl.a. berørte fylkeskommuner og
2. Utviklingen av den nye Trøndelag tingrett - med bemannede
avdelingskontorer i Namsos, Steinkjer og Fosen, må skje med
utgangspunkt i den overordnede regionale målsettingen om balansert og
helhetlig samfunnsutvikling i hele Trøndelag.
3. De nye bemannede avdelingskontorene (tidligere selvstendige tingretter) i
Trøndelag må fortsatt ha lokal stedlig ledelse, og gjøres attraktive for
nåværende og nye medarbeidere, og dermed bidra til et godt og
desentralisert domstoltilbud for lokalbefolkningen i alle deler av
4. Den administrative og styringsmessige arbeidsdelingen mellom et
hovedkontor og nevnte 3 avdelingskontorer bør underlegges nærmere
vurderinger, herunder om domstolleder for Trøndelag tingrett bør være
lokalisert på samme sted som lederne for øvrige større offentlige etater i
Trøndelag, herunder statsforvalteren, fylkeskommunen og Navs
5. Av hensyn til økende rekrutteringsutfordringer i samfunnet i de neste
tiårene – spesielt i distriktene – må også domstolene tilrettelegge for at
nåværende og framtidige medarbeidere i domstolene kan velge
arbeidssted i distriktene.
6. Den moderate faglige spesialiseringen mellom dommere som foreslås
gjennomført innenfor den enkelte domstol (rettskrets), bør etter modell
fra andre kompetanseorganisasjoner i samfunnet vurderes gjennomført
nasjonalt - mellom alle tingrettene og kanskje også mellom tingrettene og
7. Domstolene er blitt gode til å ivareta den samiske dimensjonen, men det
handler som oftest om samene i Nord-Norge. Namdal regionråd vil peke
på at den samiske minoriteten er delt i mange forskjellige grupper. Det
holder ikke for sørsamene at Indre- og Øst-Finnmark tingrett er gode på å
håndtere parter som bruker nord-samisk, og har god kompetanse på
samisk kultur. Domstolene i de sør-samiske områdene må ha
tilfredsstillende kompetanse for å ivareta den samiske dimensjonen i
8. Det er et paradoks at staten fjerner viktige kompetansearbeidsplasser som dette, samtidig som staten på andre områder har prosjekter for å sikre og styrke kompetansearbeidsplasser i distriktene. Dette viser at staten styrer stykkevis og delt – og ikke godt nok evner å se helhet og sammenhenger.
Trøndelag fylkeskommune har arbeidet grundig med høringen, og Namdal regionråd baserer denne høringen på det arbeidet som er gjort der. Et viktig moment, som også vi vil trekke fram er:
Det må sikres at det ikke foretas endringer i domstolstruktur uten at dette er undergitt en bred politisk behandling, og at beslutning skal tas av regjering/storting, ikke av domstoladministrasjonen. Videre tas det til orde for å sikre at utviklingen i vår region skal ha et bredt perspektiv- med utgangspunkt i mål om balansert og helhetlig samfunnsutvikling.