Høring - NOU 2020:11 "Den tredje statsmakt"- Domstolene i endring
Felles høringssvar fra Øvre Buskerud jordskifterett og Nedre Buskerud jordskifterett til Domstolkommisjonens rapport nr. 2, NOU 2020:11, Den tredje statsmakt.
Da vi langt på vei støtter kommisjonens vurderinger begrenser vi oss til å komme med høringssvar på enkelte tema der vi har avvikende eller supplerende synspunkt.
Kap. 10 Fastsettelse av domstolstruktur
Som kommisjonen skriver har fastsettelse av domstolstruktur tradisjonelt vært et spørsmål som har engasjert politisk. Det vil av mange også oppfattes som et viktig demokratisk spørsmål. Vi er derfor av den formening at det avgjørende ordet om domstolenes struktur må behandles i Stortinget, etter forutgående dialog med domstolen(e) og Domstoladministrasjonen
Kap. 11 Utnevnelse av dommere.
Både i kap. 11 og kap. 26.2.3 er representasjon i Innstillingsrådet drøftet. Vi mener kommisjonen har gode drøftinger der konklusjonen blir at rådsmedlemmer tilknyttet jordskiftedomstolene går inn som faste medlemmer.
Det er viktig at rådsmedlemmene er likeverdige medlemmer. Dette handler om at alle medlemmer skal ha samme kunnskap, oversikt og erfaring ved de ulike ansettelsene. Selv om det er dommere til ulike domstoler som skal ansettes, er det felles kvalifikasjonskrav knyttet til dommeretikk og disiplinæransvar som skal vurderes av rådets medlemmer.
Representant fra jordskifterettene bør være en dommer i førsteinstans og ikke jordskiftelagdommer.
Kap. 12 Midlertidige dommere
Ordningen med midlertidige dommere foreslås betydelig redusert fra kommisjonens side. Det argumenteres med at en endring bør gjelde også for jordskifterettene utfra et likehetsperspektiv.
Slik vi ser det er forholdene ulike når det gjelder rekruttering i de to førsteinstansdomstolene. Tingretten rekrutterer jurister med erfaring med domstolene som advokater. Jordskifteretten rekrutterer fra private bedrifter og offentlige institusjoner der kandidatene ikke har erfaring med opptreden i retten og hvordan domstolene fungerer på samme måte som en person med advokatbevilling.
Det er derfor vårt syn at dommerfullmektigordningen for jordskifterettene bør være skreddersydd for rekrutteringssituasjonen slik den er for jordskifteretten. Det betyr at dagens ordning bør videreføres med mulighet for tilsammen 4 års ansettelse. Vi følger kommisjonens vurdering av innslaget av midlertidige dommere bør være på et visst nivå, og er enig i et foreslått nivå til 20 % fullmektiger av dømmende personell innenfor rettskretsen.
Kap. 13 Disiplinærordningen for dommere
Kommisjonen foreslår å øke antall medlemmer i Tilsynsutvalget (TU) til syv. Det foreslås videre at jordskiftemedlemmet blir fast møtende. Dette syn støttes. Dette gjenspeiler et viktig prinsipp kommisjonen har lagt til grunn om at jordskifterettene skal være representert i utvalg og råd på mer likeverdig måte med de ordinære domstolene enn slik dagens praksis er.
Med fast deltakelse i TU vil jordskiftemedlemmet får mer erfaring og kunnskap ut i fra de vurderinger som skal gjøres. For de vurderinger TU skal gjøre gjelder det samme etiske regelverk for dommerne og vi kan ikke se noen grunn for at jordskiftemedlemmet skal ha en annen rolle enn de øvrig.
Vi støtter også endringen om at styret i Domstoladministrasjonen skal oppnevne medlemmer til TU i fremtiden.
Kap. 15 Saksfordeling i domstolene
Kommisjonen foreslår et tillegg i domstolsloven § 19 vedrørende domstolleders rett til å fordele saker blant dommerne, blant annet for å oppnå en effektiv saksavvikling. Vi støtter formuleringen som er foreslått og at dette også gjøres gjeldene for jordskifterettene slik det er omtalt i kapittel 26.2.6. Bestemmelsen er utformet med tilstrekkelig fleksibilitet slik at den også kan anvendes for saksfordeling i jordskifterettene
Kap. 16 Finansiering av domstolene
Ved etableringen av Domstoladministrasjonen og adskillelsen fra justisdepartement, mistet domstolene noe av den direkte innflytelsen på bevilgninger som de tidligere hadde. Dette har medvirket til svakere økonomiske utvikling for domstolene, sammenlignet med forvaltningen.
Vi mener domstolene igjen må gis større innflytelse på den økonomiske situasjonen, og støtter kommisjonens forslag i kapittel 16.6.1.
Kap. 17 Lønnsfastsettelse for dommere
Vi slutter oss til kommisjonens prinsipielle konklusjoner om dommernes fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår. Vi kan ikke se at det er gode argumenter for å ha ulike system for fastsettelse av lønns og arbeidsvilkår for dommerne.
Synliggjøring av uavhengige domstoler er prinsipielt viktig og gjør seg gjeldene for jordskifterettene på lik linje med de ordinære domstolene.
Vi mener et felles system for lønnsfastsettelse er avgjørende for likebehandling av dommere som ellers er utnevnt på like vilkår når det gjelder krav til etisk oppførsel, sidegjøremål og arbeids og livserfaring. Vi støtter særmerknaden fra medlemmene Otterstad, Sunde og Østensen Berglund i punkt 17.6 i kommisjonens rapport.
For lønnsutviklingen til jordskiftedommerne er det tydelig at dagens system ikke fungerer. Som en følge av manglende lønnsutvikling for jordskiftedommerne med påfølgende rekrutteringsproblem vedtok Stortinget i 2012 en engangsbevilgning hvor jordskiftedommerne fikk et betydelig lønnsløft. I tiden etter dette har jordskiftedommerne igjen sakket akterut og har etter dette hatt en betydelig reallønnsnedgang. Dette har gitt direkte utslag på rekrutteringsproblemene som er jordskifterettens største utfordring.
Et felles system for lønnsfastsettelse for dommere vil etter vårt syn også være viktig for å sikre framtidig rekruttering til jordskiftedomstolene.
Kap. 18 Et helhetlig grunnlovsvern for domstolene
Domstolkommisjonen foreslår at det innføres bestemmelse i Grunnloven om domstolhierarkiet, med eksplisitt definisjon av de tre nivåene for de alminnelige domstolene. Det føres tungtveiende prinsipielle argumenter for innføringen. Alle disse argumentene har samme gyldighet for jordskifterettene.
Kommisjonen skriver i punkt 18.6.3 at jordskifterettene utgjør en viktig del av domstolene, og mener at det i utgangspunktet ville være fordelaktig å synliggjøre den posisjonen i Grunnloven. Kommisjonen omgår imidlertid problemstillingen med å vise til at de har vurdert å grunnlovfeste anledningen til å etablere faste særdomstoler generelt , men konkludert med å avvise dette. Begrunnelsen er at norsk rettstradisjon bygger på en oppfatning av at det skal spesielle omstendigheter til for å opprette særdomstoler. Det vises blant annet til at Finnmarksdomstolen (opprettet i 2014) er ment å ha midlertidig varighet.
Jordskifterettene ble opprettet som særdomstol i 1859 – for 162 år siden, og er senere tillagt et stadig bredere dømmende virkefelt. Finnmarksdomstolen kan ikke sidestilles med jordskifterettene. Innføring av jordskifterettene i Grunnloven kan vanskelig ses som uttrykk for aksept for ad-hoc domstoler.
Jordskifterettene inngår i domstolhierarkiet. I domstolloven § 2 er jordskifterettene eneste navngitte særdomstol ved siden av Riksretten – Riksretten har grunnlovsvern. Begrepet jordskifte opptrer, i ulike språklige sammenstillinger, 50 ganger i domstolloven. Jordskifterettene arbeider som de alminnelige domstolene etter bestemmelsene i tvisteloven og skjønnsprosessloven m.m. Dommerne er fast utnevnte embetsdommere, underlagt samme rettigheter og begrensninger som andre faste embetsdommere.
Vi kan ikke se at det finnes noe gyldig argument for at jordskifterettene ikke skal inngå i Grunnloven, og vi tillater oss å utvide kommisjonens forslag til ny bestemmelse i Grunnloven § 87:
«De alminnelige domstolene er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. De behandler og avgjør sivile saker og straffesaker. For sitt saksområde, behandler og avgjør jordskifterettene sivile saker i første instans .»
Kap. 22 Bedre tvistebehandling
Vi støtter kommisjonens forslag om at skriftlige bevis ikke må leses opp i hovedforhandlinger. Vi støtter derimot ikke selve lovforslaget hvor det står at det ikke skal leses opp. Det vesentlige er at det presenteres på en klar og tydelig måte for motparten og dommerne. Dette tilpasser den som fører beviset og avtaler med motpart og dommer hva som skal leses opp og hva som ellers er dokumentert.
Kap. 23 Spesialisering
Vi støtter en spesialisering av førsteinstansdomstolene generelt og stiller oss bak de vurderinger kommisjonen gjør som viser til at domstolene må speile de endringer som skjer i livet utenfor domstolene. Generalistprinsippet kan ivaretas av ankedomstolene og et bredt fagligmiljø, men bør ikke gå på bekostning av effektivitet og kvalitet i avgjørelser innenfor det enkelte rettsområdet. Prosessregler vil likevel være den felles overbygningen mellom de ulike rettsområdene.
Vi mener også at en økt spesialisering internt i tingrettene peker fram mot en videre satsing på jordskifte som særdomstol/spesialistområde. En naturlig utvikling med spesialisering av ulike rettsområder vil også berede grunnen for en vurdering av overføring av oppgaver mellom tingretten og jordskifterettene, og styrke fagmiljøet i jordskifte som spesialister på saker knytet til fast eiendom.
Kap. 25 Ankedomstolenes funksjon og saksbehandling
Det er foreslått en endring av tvl § 29- 4, forslaget vil i realiteten føre til økte kostnader med behandlingen i første instans fordi forslaget krever at det gjøres et mer grundig arbeid i første runde for å sikre en reel overprøvingsmulighet i andre runde. I drøftingen forut for forslaget har ikke kommisjonen drøftet betydningen av preklusjon knytet til avgjørelser som ankes fra jordskifteretten.
En stor andel av brukerne i jordskifteretten er selvprosederende parter. Dette er fremhevet som en kvalitet kommisjonen ønsker å ivareta, særlig drøftet under kapittel 26.3.2 lavterskeltilbud. Det er viktig at det åpnes opp for å utvide påstandsgrunnlag og bevis i en ankerunde for saker som kommer fra jordskifteretten for å ivareta muligheten for fortsatt å kunne møte som selvprosederende i første instans.
Vi ber derfor om at forslaget tar hensyn til dette, og mener det bør framgå at nye § 29 – 4, femte og sjette ledd ikke skal gjelde for anke over avgjørelser fra jordskifteretten.
Kap. 26 Jordskifterettene
Vi har knyttet våre kommentarer til det enkelte punkt i kommisjonens rapport som gjengitt over.
Vi stiller oss bak kommisjonens forslag også under kapittel 26, inkludert utredningene foretatt av Magne Reiten og Øystein Bjerva, men med de unntak og presiseringer som framkommer i uttalen her.
Kap. 26.2.2 Styringsmodell for jordskifterettene
Vi er ikke enig i at best mulig forvaltning og videre utvikling av jordskifteretten krever en overføring til justisdepartement.
Jordskifte, skjønn og rettsfastsettende saker er redskaper og virkemidler for tilrettelegging og utnytting av fast eiendom. Vårt syn er at vedlikehold og utvikling av regelsettene og jordskifteretten best i varetas av det departementet som har best oversikt over problemstillinger knyttet til bruk og utnytting av eiendom. Eier av verktøykassen som ligger i jordskiftelov og jordskifterett bør derfor fortsatt være Landbruks og matdepartementet.
På samme måte som i kommisjonens forslag må det sikres nødvendige ressurser for fortsatt utvikling.
Kap. 26.3.3 Merking av verneområder
Regjerningen har en ambisiøs plan om verning av skogarealer, og en er nå vel halvveis i sitt mål om å verne 10 prosent skog. Frivilling vern skjer etter avtale med den enkelte grunneier. Vernegrensene blir da ofte og i større grad enn ved tvungen vern, lagt langs eksisterende eiendomsgrenser. Dette er ofte grenser som ikke er målt og kartlagt i nyere tid. Grensene i kartet baserer seg derfor mye på eldre kart, noe vi vet både er mangelfullt, unøyaktig og delvis feil.
Når jordskifterettene merker vernegrensene blir også eiendomsgrensene, der disse er sammenfallende avklart og stedfestet på en bedre måte. Partene som deltar i slik sak for jordskifterettene får på denne måten en mer nøyaktig grense. Det er heller ikke sjelden at partene får avklart andre uklare forhold som kommer til overflaten ved slike saker. Det er likevel viktig å understreke at det er sjelden det oppstår tvister.
Vernesakene bidrar også til å opprettholde jordskifterettens tekniske kompetanse og bidrar til en større bredde i sakstilfanget og dermed en bedre mulighet til å opprettholde et solid fagmiljø med bred kompetanse.
Vi kan ikke se at det er andre enn jordskifteretten som kan gjøre dette arbeidet på en tilfredsstillende måte i dag.
Kap. 26.3.4 Domstol for fast eiendom – fastsettelse av eierforhold
At jordskifteretten i dag ikke har kompetanse til å avgjøre spørsmål om eierskap som et eget spørsmål har i noen tilfeller ført saker til Høyesterett uten at det har kommet til et endelig resultat. Grensedragningen mellom uklare grenser, klare nok grenser, eierskap, eksklusivt eierskap med mere er for mange uklart. At det da er en begrensning i jordskifterettens kompetanse på å avgjøre eierskapet til en eiendom framstår for mange parter som unødvendig kompliserende. Dette sett i sammenheng med at jordskifteretten har denne kompetansen når spørsmålet inngår i en jordskiftesak.
Som Magne Reiten har redegjort for i sin rapport handler dette om å gjøre systemet enkelt og forutsigbart for brukerne. Systemet bør ikke utformes slik at en får unødige kompetansespørsmål til behandling før selve saken har startet opp.
Slik vi har forstått det vil langt de fleste spørsmål om eierskap bygge på mange av de samme bevis som jordskiftedommerne allerede i dag får framlagt og tar stilling til. Denne øvelsen vil i de fleste tilfeller ikke være noen ny og ukjent øvelse. Ofte er dette et spørsmål, kanskje det viktigste, men gjerne sammen med andre spørsmål om rettigheter og grenser.
Jordskifterettens kompetanse skal selvfølgelig ikke være eksklusiv. Det finnes sikkert mange eksempler hvor det vil være riktig å bringe spørsmålet inn for tingretten. Poenget er at partene skal selv kunne velge hvor de vil ha behandlet spørsmålet.
Vi støtter derfor kommisjonens forslag om at spørsmålet utredes videre.
Kap. 26.4 Saksbehandling
Vi stiller oss bak forslagene til kommisjonen og mener både teknisk saksforberedende rettsmøter ledet av teknisk personell og en utviding av rettsmeklingsmuligheten, i tillegg til forenkling av saksbehandlingsreglene er gode forslag til forbedring.
Vi ønsker at dette utredes nærmere for sikre kvaliteten på forslagene.
Kap. 26.5 En felles første instans
Vi støtter kommisjonens konklusjoner også her. Spørsmålet om en felles første instans må modnes og utgreies mer grundig.
Jordskifterettene i gamle Buskerud fylke.
Felles høringssvar fra Øvre Buskerud jordskifterett og Nedre Buskerud jordskifterett til Domstolkommisjonens rapport nr. 2, NOU 2020:11, Den tredje statsmakt.
Da vi langt på vei støtter kommisjonens vurderinger begrenser vi oss til å komme med høringssvar på enkelte tema der vi har avvikende eller supplerende synspunkt.
Kap. 10 Fastsettelse av domstolstruktur
Som kommisjonen skriver har fastsettelse av domstolstruktur tradisjonelt vært et spørsmål som har engasjert politisk. Det vil av mange også oppfattes som et viktig demokratisk spørsmål. Vi er derfor av den formening at det avgjørende ordet om domstolenes struktur må behandles i Stortinget, etter forutgående dialog med domstolen(e) og Domstoladministrasjonen
Kap. 11 Utnevnelse av dommere.
Både i kap. 11 og kap. 26.2.3 er representasjon i Innstillingsrådet drøftet. Vi mener kommisjonen har gode drøftinger der konklusjonen blir at rådsmedlemmer tilknyttet jordskiftedomstolene går inn som faste medlemmer.
Det er viktig at rådsmedlemmene er likeverdige medlemmer. Dette handler om at alle medlemmer skal ha samme kunnskap, oversikt og erfaring ved de ulike ansettelsene. Selv om det er dommere til ulike domstoler som skal ansettes, er det felles kvalifikasjonskrav knyttet til dommeretikk og disiplinæransvar som skal vurderes av rådets medlemmer.
Representant fra jordskifterettene bør være en dommer i førsteinstans og ikke jordskiftelagdommer.
Kap. 12 Midlertidige dommere
Ordningen med midlertidige dommere foreslås betydelig redusert fra kommisjonens side. Det argumenteres med at en endring bør gjelde også for jordskifterettene utfra et likehetsperspektiv.
Slik vi ser det er forholdene ulike når det gjelder rekruttering i de to førsteinstansdomstolene. Tingretten rekrutterer jurister med erfaring med domstolene som advokater. Jordskifteretten rekrutterer fra private bedrifter og offentlige institusjoner der kandidatene ikke har erfaring med opptreden i retten og hvordan domstolene fungerer på samme måte som en person med advokatbevilling.
Det er derfor vårt syn at dommerfullmektigordningen for jordskifterettene bør være skreddersydd for rekrutteringssituasjonen slik den er for jordskifteretten. Det betyr at dagens ordning bør videreføres med mulighet for tilsammen 4 års ansettelse. Vi følger kommisjonens vurdering av innslaget av midlertidige dommere bør være på et visst nivå, og er enig i et foreslått nivå til 20 % fullmektiger av dømmende personell innenfor rettskretsen.
Kap. 13 Disiplinærordningen for dommere
Kommisjonen foreslår å øke antall medlemmer i Tilsynsutvalget (TU) til syv. Det foreslås videre at jordskiftemedlemmet blir fast møtende. Dette syn støttes. Dette gjenspeiler et viktig prinsipp kommisjonen har lagt til grunn om at jordskifterettene skal være representert i utvalg og råd på mer likeverdig måte med de ordinære domstolene enn slik dagens praksis er.
Med fast deltakelse i TU vil jordskiftemedlemmet får mer erfaring og kunnskap ut i fra de vurderinger som skal gjøres. For de vurderinger TU skal gjøre gjelder det samme etiske regelverk for dommerne og vi kan ikke se noen grunn for at jordskiftemedlemmet skal ha en annen rolle enn de øvrig.
Vi støtter også endringen om at styret i Domstoladministrasjonen skal oppnevne medlemmer til TU i fremtiden.
Kap. 15 Saksfordeling i domstolene
Kommisjonen foreslår et tillegg i domstolsloven § 19 vedrørende domstolleders rett til å fordele saker blant dommerne, blant annet for å oppnå en effektiv saksavvikling. Vi støtter formuleringen som er foreslått og at dette også gjøres gjeldene for jordskifterettene slik det er omtalt i kapittel 26.2.6. Bestemmelsen er utformet med tilstrekkelig fleksibilitet slik at den også kan anvendes for saksfordeling i jordskifterettene
Kap. 16 Finansiering av domstolene
Ved etableringen av Domstoladministrasjonen og adskillelsen fra justisdepartement, mistet domstolene noe av den direkte innflytelsen på bevilgninger som de tidligere hadde. Dette har medvirket til svakere økonomiske utvikling for domstolene, sammenlignet med forvaltningen.
Vi mener domstolene igjen må gis større innflytelse på den økonomiske situasjonen, og støtter kommisjonens forslag i kapittel 16.6.1.
Kap. 17 Lønnsfastsettelse for dommere
Vi slutter oss til kommisjonens prinsipielle konklusjoner om dommernes fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår. Vi kan ikke se at det er gode argumenter for å ha ulike system for fastsettelse av lønns og arbeidsvilkår for dommerne.
Synliggjøring av uavhengige domstoler er prinsipielt viktig og gjør seg gjeldene for jordskifterettene på lik linje med de ordinære domstolene.
Vi mener et felles system for lønnsfastsettelse er avgjørende for likebehandling av dommere som ellers er utnevnt på like vilkår når det gjelder krav til etisk oppførsel, sidegjøremål og arbeids og livserfaring. Vi støtter særmerknaden fra medlemmene Otterstad, Sunde og Østensen Berglund i punkt 17.6 i kommisjonens rapport.
For lønnsutviklingen til jordskiftedommerne er det tydelig at dagens system ikke fungerer. Som en følge av manglende lønnsutvikling for jordskiftedommerne med påfølgende rekrutteringsproblem vedtok Stortinget i 2012 en engangsbevilgning hvor jordskiftedommerne fikk et betydelig lønnsløft. I tiden etter dette har jordskiftedommerne igjen sakket akterut og har etter dette hatt en betydelig reallønnsnedgang. Dette har gitt direkte utslag på rekrutteringsproblemene som er jordskifterettens største utfordring.
Et felles system for lønnsfastsettelse for dommere vil etter vårt syn også være viktig for å sikre framtidig rekruttering til jordskiftedomstolene.
Kap. 18 Et helhetlig grunnlovsvern for domstolene
Domstolkommisjonen foreslår at det innføres bestemmelse i Grunnloven om domstolhierarkiet, med eksplisitt definisjon av de tre nivåene for de alminnelige domstolene. Det føres tungtveiende prinsipielle argumenter for innføringen. Alle disse argumentene har samme gyldighet for jordskifterettene.
Kommisjonen skriver i punkt 18.6.3 at jordskifterettene utgjør en viktig del av domstolene, og mener at det i utgangspunktet ville være fordelaktig å synliggjøre den posisjonen i Grunnloven. Kommisjonen omgår imidlertid problemstillingen med å vise til at de har vurdert å grunnlovfeste anledningen til å etablere faste særdomstoler generelt , men konkludert med å avvise dette. Begrunnelsen er at norsk rettstradisjon bygger på en oppfatning av at det skal spesielle omstendigheter til for å opprette særdomstoler. Det vises blant annet til at Finnmarksdomstolen (opprettet i 2014) er ment å ha midlertidig varighet.
Jordskifterettene ble opprettet som særdomstol i 1859 – for 162 år siden, og er senere tillagt et stadig bredere dømmende virkefelt. Finnmarksdomstolen kan ikke sidestilles med jordskifterettene. Innføring av jordskifterettene i Grunnloven kan vanskelig ses som uttrykk for aksept for ad-hoc domstoler.
Jordskifterettene inngår i domstolhierarkiet. I domstolloven § 2 er jordskifterettene eneste navngitte særdomstol ved siden av Riksretten – Riksretten har grunnlovsvern. Begrepet jordskifte opptrer, i ulike språklige sammenstillinger, 50 ganger i domstolloven. Jordskifterettene arbeider som de alminnelige domstolene etter bestemmelsene i tvisteloven og skjønnsprosessloven m.m. Dommerne er fast utnevnte embetsdommere, underlagt samme rettigheter og begrensninger som andre faste embetsdommere.
Vi kan ikke se at det finnes noe gyldig argument for at jordskifterettene ikke skal inngå i Grunnloven, og vi tillater oss å utvide kommisjonens forslag til ny bestemmelse i Grunnloven § 87:
«De alminnelige domstolene er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. De behandler og avgjør sivile saker og straffesaker. For sitt saksområde, behandler og avgjør jordskifterettene sivile saker i første instans .»
Kap. 22 Bedre tvistebehandling
Vi støtter kommisjonens forslag om at skriftlige bevis ikke må leses opp i hovedforhandlinger. Vi støtter derimot ikke selve lovforslaget hvor det står at det ikke skal leses opp. Det vesentlige er at det presenteres på en klar og tydelig måte for motparten og dommerne. Dette tilpasser den som fører beviset og avtaler med motpart og dommer hva som skal leses opp og hva som ellers er dokumentert.
Kap. 23 Spesialisering
Vi støtter en spesialisering av førsteinstansdomstolene generelt og stiller oss bak de vurderinger kommisjonen gjør som viser til at domstolene må speile de endringer som skjer i livet utenfor domstolene. Generalistprinsippet kan ivaretas av ankedomstolene og et bredt fagligmiljø, men bør ikke gå på bekostning av effektivitet og kvalitet i avgjørelser innenfor det enkelte rettsområdet. Prosessregler vil likevel være den felles overbygningen mellom de ulike rettsområdene.
Vi mener også at en økt spesialisering internt i tingrettene peker fram mot en videre satsing på jordskifte som særdomstol/spesialistområde. En naturlig utvikling med spesialisering av ulike rettsområder vil også berede grunnen for en vurdering av overføring av oppgaver mellom tingretten og jordskifterettene, og styrke fagmiljøet i jordskifte som spesialister på saker knytet til fast eiendom.
Kap. 25 Ankedomstolenes funksjon og saksbehandling
Det er foreslått en endring av tvl § 29- 4, forslaget vil i realiteten føre til økte kostnader med behandlingen i første instans fordi forslaget krever at det gjøres et mer grundig arbeid i første runde for å sikre en reel overprøvingsmulighet i andre runde. I drøftingen forut for forslaget har ikke kommisjonen drøftet betydningen av preklusjon knytet til avgjørelser som ankes fra jordskifteretten.
En stor andel av brukerne i jordskifteretten er selvprosederende parter. Dette er fremhevet som en kvalitet kommisjonen ønsker å ivareta, særlig drøftet under kapittel 26.3.2 lavterskeltilbud. Det er viktig at det åpnes opp for å utvide påstandsgrunnlag og bevis i en ankerunde for saker som kommer fra jordskifteretten for å ivareta muligheten for fortsatt å kunne møte som selvprosederende i første instans.
Vi ber derfor om at forslaget tar hensyn til dette, og mener det bør framgå at nye § 29 – 4, femte og sjette ledd ikke skal gjelde for anke over avgjørelser fra jordskifteretten.
Kap. 26 Jordskifterettene
Vi har knyttet våre kommentarer til det enkelte punkt i kommisjonens rapport som gjengitt over.
Vi stiller oss bak kommisjonens forslag også under kapittel 26, inkludert utredningene foretatt av Magne Reiten og Øystein Bjerva, men med de unntak og presiseringer som framkommer i uttalen her.
Kap. 26.2.2 Styringsmodell for jordskifterettene
Vi er ikke enig i at best mulig forvaltning og videre utvikling av jordskifteretten krever en overføring til justisdepartement.
Jordskifte, skjønn og rettsfastsettende saker er redskaper og virkemidler for tilrettelegging og utnytting av fast eiendom. Vårt syn er at vedlikehold og utvikling av regelsettene og jordskifteretten best i varetas av det departementet som har best oversikt over problemstillinger knyttet til bruk og utnytting av eiendom. Eier av verktøykassen som ligger i jordskiftelov og jordskifterett bør derfor fortsatt være Landbruks og matdepartementet.
På samme måte som i kommisjonens forslag må det sikres nødvendige ressurser for fortsatt utvikling.
Kap. 26.3.3 Merking av verneområder
Regjerningen har en ambisiøs plan om verning av skogarealer, og en er nå vel halvveis i sitt mål om å verne 10 prosent skog. Frivilling vern skjer etter avtale med den enkelte grunneier. Vernegrensene blir da ofte og i større grad enn ved tvungen vern, lagt langs eksisterende eiendomsgrenser. Dette er ofte grenser som ikke er målt og kartlagt i nyere tid. Grensene i kartet baserer seg derfor mye på eldre kart, noe vi vet både er mangelfullt, unøyaktig og delvis feil.
Når jordskifterettene merker vernegrensene blir også eiendomsgrensene, der disse er sammenfallende avklart og stedfestet på en bedre måte. Partene som deltar i slik sak for jordskifterettene får på denne måten en mer nøyaktig grense. Det er heller ikke sjelden at partene får avklart andre uklare forhold som kommer til overflaten ved slike saker. Det er likevel viktig å understreke at det er sjelden det oppstår tvister.
Vernesakene bidrar også til å opprettholde jordskifterettens tekniske kompetanse og bidrar til en større bredde i sakstilfanget og dermed en bedre mulighet til å opprettholde et solid fagmiljø med bred kompetanse.
Vi kan ikke se at det er andre enn jordskifteretten som kan gjøre dette arbeidet på en tilfredsstillende måte i dag.
Kap. 26.3.4 Domstol for fast eiendom – fastsettelse av eierforhold
At jordskifteretten i dag ikke har kompetanse til å avgjøre spørsmål om eierskap som et eget spørsmål har i noen tilfeller ført saker til Høyesterett uten at det har kommet til et endelig resultat. Grensedragningen mellom uklare grenser, klare nok grenser, eierskap, eksklusivt eierskap med mere er for mange uklart. At det da er en begrensning i jordskifterettens kompetanse på å avgjøre eierskapet til en eiendom framstår for mange parter som unødvendig kompliserende. Dette sett i sammenheng med at jordskifteretten har denne kompetansen når spørsmålet inngår i en jordskiftesak.
Som Magne Reiten har redegjort for i sin rapport handler dette om å gjøre systemet enkelt og forutsigbart for brukerne. Systemet bør ikke utformes slik at en får unødige kompetansespørsmål til behandling før selve saken har startet opp.
Slik vi har forstått det vil langt de fleste spørsmål om eierskap bygge på mange av de samme bevis som jordskiftedommerne allerede i dag får framlagt og tar stilling til. Denne øvelsen vil i de fleste tilfeller ikke være noen ny og ukjent øvelse. Ofte er dette et spørsmål, kanskje det viktigste, men gjerne sammen med andre spørsmål om rettigheter og grenser.
Jordskifterettens kompetanse skal selvfølgelig ikke være eksklusiv. Det finnes sikkert mange eksempler hvor det vil være riktig å bringe spørsmålet inn for tingretten. Poenget er at partene skal selv kunne velge hvor de vil ha behandlet spørsmålet.
Vi støtter derfor kommisjonens forslag om at spørsmålet utredes videre.
Kap. 26.4 Saksbehandling
Vi stiller oss bak forslagene til kommisjonen og mener både teknisk saksforberedende rettsmøter ledet av teknisk personell og en utviding av rettsmeklingsmuligheten, i tillegg til forenkling av saksbehandlingsreglene er gode forslag til forbedring.
Vi ønsker at dette utredes nærmere for sikre kvaliteten på forslagene.
Kap. 26.5 En felles første instans
Vi støtter kommisjonens konklusjoner også her. Spørsmålet om en felles første instans må modnes og utgreies mer grundig.
Jordskifterettene i gamle Buskerud fylke.