Vi støtter i hovedsak de konklusjoner som domstolkommisjonen trekker både i de store rettspolitiske linjer og for jordskifteretten. Etter at domstolstrukturen nå er besluttet bør det imidlertid foretas noen justeringer som følge av denne beslutningen. Det er blant annet sagt at rettssteder i de nye rettskretsene skal være likeverdige. Begrepet «hovedkontor» bør derfor ikke brukes. Det kan også være på sin plass å tydeliggjøre forskjellen på rettssted og avdeling i den framtidige organiseringen.
Da vi langt på vei støtter kommisjonen begrenser vi oss til å kommentere et par punkter.
Lønn og arbeidsvilkår for jordskiftedommere
Vi slutter oss til kommisjonen sin konklusjon om samme lønnsfastsettelsessystem for jordskiftedommere som i de alminnelige domstolene.
Siden jordskiftedommerne i dag omfattes av hovedtariffavtalen skal dommerne vurderes opp mot de kriterier som fastsettes som grunnlag for hvert års lønnsforhandlinger. Som regel er det kriterier av typen arbeidsinnsats, kompetanse osv. I prinsippet skal domstolleder da vurdere hver dommers innsats og resultater. Det sier seg selv at dette blir meningsløst sett i lys av dommerens uavhengighet. På bakgrunn av den svært uttalte målsetting i domstolkommisjonens mandat om å sikre domstolenes uavhengighet, må derfor dette systemet for jordskiftedommernes lønnsfastsettelse snarest opphøre. Er det noe forhold som undergraver tilliten til en uavhengig dommerstand, kan det etter vårt syn ikke finnes noe bedre eksempel enn dagens system for lønnsfastsettelse for jordskiftedommere.
Det har de siste årene vært en svært dårlig lønnsutvikling for jordskiftedommerne sammenlignet med dommere i de alminnelige domstolene. I tillegg er lønnen for jordskiftedommerne i utgangspunktet mye lavere enn dommere i de alminnelige domstolene. Dette er en temmelig uverdig situasjon, da det er vanskelig å se noen saklig begrunnelse for denne forskjellen. Det er ingen tvil om at lønn er hovedårsaken til de rekrutteringsutfordringer vi ser for jordskiftedommere. Jordskiftekandidater er attraktive i arbeidsmarkedet og dersom domstolene ikke tar tak i dette risikerer vi å få jordskifteretter uten den kompetansen publikum forventer av en domstol.
Oppgaver inn og ut av jordskifteretten
Magne Reiten sin utmerkede utredning om «Oppgaver inn og ut av jordskifteretten» har i hovedsak fått tilslutning fra kommisjonen. Det er bra. Det er imidlertid en oppgave som bør vurderes nøyere:
Merking av verneområder er en oppgave som ligger litt utenfor jordskifteretten sin kjerneoppgave og er derfor foreslått tatt bort uten annen begrunnelse enn at jordskifteretten skal rendyrkes som domstol for fast eiendom. Kommisjonen presiserer at å vurdere hvordan merking av verneområder alternativ skal organiseres ligger utenfor deres mandat. I den videre behandling av kommisjonens rapport må dette imidlertid vurderes og beslutning tas. Alternativet blir da mest sannsynlig bortsetting til private eller at statsforvalteren bygger opp egen kompetanse.
Utgangspunktet bør være at denne oppgaven samlet sett skal utføres kvalitativt og økonomisk best mulig for det offentlige. Før det tas vekk fra jordskifteretten bør derfor følgende momenter vektlegges:
1. Ved fastsetting av vernegrensene blir i praksis disse for en god del trukket langs eksisterende eiendomsgrenser, slik disse ligger i matrikkelkartet. Det er fortsatt mange feil i matrikkelgrensene, spesielt i utmark, slik at selv om matrikkelmyndigheten har ment å legge vernegrensa i eiendomsgrensa så vil dette ofte ikke stemme når vi kommer i marka. At den er ment å følge eiendomsgrenser framgår i verneforskriften på den måten at det er beskrevet hvilke eiendommer som er berørt av vernet. Feil i matrikkelkartet kan da medføre at vernet i realiteten berører eiendommer som ikke er med i vernevedtaket. Det kan føre galt av stede.
Vi kan vise til et eksempel hvor jordskifteretten foretok en ordinær grensefastsetting i forbindelse med oppdyrking. Eiendomsgrensa, som i vernekartet også var vernegrense, viste seg å ligge 10-15 m feil i matrikkelkartet. Eiendomsgrensa ble da liggende inne i verneområdet som med det berørte en eiendom som ikke var med i vernet. Vedkommende grunneier hadde, ut fra de gamle merketrærne, uforvarende dyrket inne i verneområdet og ble anmeldt av vernemyndigheten og ilagt bot.
Slike situasjoner kunne vært unngått ved at vernemyndigheten, i forkant av vernet, hadde sørget for å avklare eiendomsgrensene der vernegrensa var tenkt å være sammenfallende med vernegrensa. Det ville være det beste, men neppe realistisk. Det nest beste er å få avklart disse situasjonene samtidig med avmerking av vernegrensene. Det er det bare jordskifteretten som kan gjøre. Vernemyndigheten bør derfor ha myndighet til å kreve sak for grensefastsetting av vernegrenser samt eiendomsgrenser som berøres av vernegrensene.
2. For å kunne gjennomføre samfunnsoppdraget i jordskifteloven på en slagkraftig måte er det i tillegg til dommerkompetansen viktig å ha ingeniører som blant annet gjennomfører det fysiske arbeidet i marka. På grunn av den teknologiske utviklingen er oppgavene knyttet til fysisk måling av grenser redusert. Ved å beholde vernesakene i jordskifteretten vil en kunne opprettholde god og robust ingeniørfaglig kompetanse som vil styrke jordskifteretten i de øvrige kjerneoppgavene.
Samlet sett mener vi det vil det være lurt å vurdere dette spørsmålet i et bredere perspektiv enn det domstolkommisjonens mandat åpner for.
Tynset, den 13.04.2021
For alle ansatte ved Nord-Østerdal jordskifterett
Magnar Often /s/ jordskifterettsleder
Da vi langt på vei støtter kommisjonen begrenser vi oss til å kommentere et par punkter.
Lønn og arbeidsvilkår for jordskiftedommere
Vi slutter oss til kommisjonen sin konklusjon om samme lønnsfastsettelsessystem for jordskiftedommere som i de alminnelige domstolene.
Siden jordskiftedommerne i dag omfattes av hovedtariffavtalen skal dommerne vurderes opp mot de kriterier som fastsettes som grunnlag for hvert års lønnsforhandlinger. Som regel er det kriterier av typen arbeidsinnsats, kompetanse osv. I prinsippet skal domstolleder da vurdere hver dommers innsats og resultater. Det sier seg selv at dette blir meningsløst sett i lys av dommerens uavhengighet. På bakgrunn av den svært uttalte målsetting i domstolkommisjonens mandat om å sikre domstolenes uavhengighet, må derfor dette systemet for jordskiftedommernes lønnsfastsettelse snarest opphøre. Er det noe forhold som undergraver tilliten til en uavhengig dommerstand, kan det etter vårt syn ikke finnes noe bedre eksempel enn dagens system for lønnsfastsettelse for jordskiftedommere.
Det har de siste årene vært en svært dårlig lønnsutvikling for jordskiftedommerne sammenlignet med dommere i de alminnelige domstolene. I tillegg er lønnen for jordskiftedommerne i utgangspunktet mye lavere enn dommere i de alminnelige domstolene. Dette er en temmelig uverdig situasjon, da det er vanskelig å se noen saklig begrunnelse for denne forskjellen. Det er ingen tvil om at lønn er hovedårsaken til de rekrutteringsutfordringer vi ser for jordskiftedommere. Jordskiftekandidater er attraktive i arbeidsmarkedet og dersom domstolene ikke tar tak i dette risikerer vi å få jordskifteretter uten den kompetansen publikum forventer av en domstol.
Oppgaver inn og ut av jordskifteretten
Magne Reiten sin utmerkede utredning om «Oppgaver inn og ut av jordskifteretten» har i hovedsak fått tilslutning fra kommisjonen. Det er bra. Det er imidlertid en oppgave som bør vurderes nøyere:
Merking av verneområder er en oppgave som ligger litt utenfor jordskifteretten sin kjerneoppgave og er derfor foreslått tatt bort uten annen begrunnelse enn at jordskifteretten skal rendyrkes som domstol for fast eiendom. Kommisjonen presiserer at å vurdere hvordan merking av verneområder alternativ skal organiseres ligger utenfor deres mandat. I den videre behandling av kommisjonens rapport må dette imidlertid vurderes og beslutning tas. Alternativet blir da mest sannsynlig bortsetting til private eller at statsforvalteren bygger opp egen kompetanse.
Utgangspunktet bør være at denne oppgaven samlet sett skal utføres kvalitativt og økonomisk best mulig for det offentlige. Før det tas vekk fra jordskifteretten bør derfor følgende momenter vektlegges:
1. Ved fastsetting av vernegrensene blir i praksis disse for en god del trukket langs eksisterende eiendomsgrenser, slik disse ligger i matrikkelkartet. Det er fortsatt mange feil i matrikkelgrensene, spesielt i utmark, slik at selv om matrikkelmyndigheten har ment å legge vernegrensa i eiendomsgrensa så vil dette ofte ikke stemme når vi kommer i marka. At den er ment å følge eiendomsgrenser framgår i verneforskriften på den måten at det er beskrevet hvilke eiendommer som er berørt av vernet. Feil i matrikkelkartet kan da medføre at vernet i realiteten berører eiendommer som ikke er med i vernevedtaket. Det kan føre galt av stede.
Vi kan vise til et eksempel hvor jordskifteretten foretok en ordinær grensefastsetting i forbindelse med oppdyrking. Eiendomsgrensa, som i vernekartet også var vernegrense, viste seg å ligge 10-15 m feil i matrikkelkartet. Eiendomsgrensa ble da liggende inne i verneområdet som med det berørte en eiendom som ikke var med i vernet. Vedkommende grunneier hadde, ut fra de gamle merketrærne, uforvarende dyrket inne i verneområdet og ble anmeldt av vernemyndigheten og ilagt bot.
Slike situasjoner kunne vært unngått ved at vernemyndigheten, i forkant av vernet, hadde sørget for å avklare eiendomsgrensene der vernegrensa var tenkt å være sammenfallende med vernegrensa. Det ville være det beste, men neppe realistisk. Det nest beste er å få avklart disse situasjonene samtidig med avmerking av vernegrensene. Det er det bare jordskifteretten som kan gjøre. Vernemyndigheten bør derfor ha myndighet til å kreve sak for grensefastsetting av vernegrenser samt eiendomsgrenser som berøres av vernegrensene.
2. For å kunne gjennomføre samfunnsoppdraget i jordskifteloven på en slagkraftig måte er det i tillegg til dommerkompetansen viktig å ha ingeniører som blant annet gjennomfører det fysiske arbeidet i marka. På grunn av den teknologiske utviklingen er oppgavene knyttet til fysisk måling av grenser redusert. Ved å beholde vernesakene i jordskifteretten vil en kunne opprettholde god og robust ingeniørfaglig kompetanse som vil styrke jordskifteretten i de øvrige kjerneoppgavene.
Samlet sett mener vi det vil det være lurt å vurdere dette spørsmålet i et bredere perspektiv enn det domstolkommisjonens mandat åpner for.
Tynset, den 13.04.2021
For alle ansatte ved Nord-Østerdal jordskifterett
Magnar Often /s/ jordskifterettsleder