HØRING - NOU 2020: 11 DEN TREDJE STATSMAKT – DOMSTOLENE I ENDRING
Det vises til brev av 27. oktober 2020 fra Justis- og beredskapsdepartementet om høring angående denne andre delutredningn fra Domstolskommisjonen.
Utredningen en grundig og omfattende. Det har skjedd en del etter at den ble avgitt. Blant annet har domstolene, som så mange andre etater etter at covid-19 situasjonen oppsto, gjort et kvantesprang inn i en mer moderne saksbehandling, bl.a. hva gjelder IKT-tilpasninger. Videre har noen av domstolene allerede testet ut felles domstolsledelse i.f.m. opprettelsen av større rettskretser.
En har tillatt seg å velge ut noen punkter som kommenteres. Nordland statsadvokatembeter avgir følgende høringsuttalelse:
1. Kapittel 12 - midlertidige dommere
Domstolsleder på åremål?
Sentralt i spørsmålet om domstolsledere skal ansettes på åremål, er drøftelsen av om det er forenlig med det svært viktige prinsippet om domstolens uavhengighet. Den internasjonale utviklingen viser at domstolens uavhengighet som temaet er minst like aktuelt nå som tidligere. Krav til resultater og måloppnåelse vil alltid stå sentralt i driften av en domstol. Forhåpentligvis vil en domstolsleder allerede i dag opptrer lojalt i forhold til disse kravene, men likevel, ut fra sin faglige vurdering og kompetanse gjøre en samvittighetsfull jobb innenfor hva som anses forsvarlig og riktig.
Nordland statsadvokatembeter mener altså at man må ha tillit til at en domstolsleder utfører sitt samfunnsansvar samvittighetsfullt, uavhengig av om man er ansatt i åremål eller ei. Hensynet til god og konstruktiv ledelse av rettskretsen må veie tyngre enn de hensynene flertallet i Domstolskommisjonen har lagt til grunn mot åremål. Blant annet bør det kunne la seg løse å finne en ordning slik at en domstolsleder som ikke får forlenget åremål, kan bli i rettskretsen. Etter vår oppfatning bør åremålet kunne forlenges en gang.
Det kan etter vår mening trekkes paralleller til det ufravikelige kravet til å ha en uavhengig påtalemyndighet. Lederen for påtalemyndigheten i politiet, politimestrene, er i dag ansatt på åremål. I forlengelsen av det å profesjonalisere domstolene bør det for ettertiden fortrinnsvis stilles krav om formell lederkompetanse, alternativt reell ledererfaring. Det er ikke nødvendigvis slik at en god og anerkjent dommer også er en god leder. Det å løfte frem og anerkjenne lederkompetanses er om mulig enda viktigere nå som det blir felles ledelse for flere rettssteder.
Det er i vedlegget fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) fremhevet at Veneziakommisjonen har uttalt seg kritisk til prøvetidsordninger, jf. pkt. 11.4. En åremålsperiode på eksempelvis 6 år, med sikret fortsatt embete som dommer, kan etter vårt skjønn ikke likestilles med omhandlede prøveordning og således ikke være til hinder for at det innføres åremål for domstolsledere.
Dommerfullmektigordningen
Nordland statsadvokatembeter støtter forslaget om at dommerfullmektigordningen videreføres i tråd med flertallets innstilling. Erfaringen som dommerfullmektig er verdifull også utenfor domstolene, bl.a. er det en anerkjent erfaring å ha som søker i de aller fleste stillinger utenfor domstolen. Som støtte for at det bør være en mer trinnvis tilgang på saker for dommerfullmektigen, samt at de ikke bør behandle alle type saker, vises det bl.a. til momenter drøftet i Særdomstolutvalget, (NOU 2017:8 bl.a. pkt. 19.6) hva gjelder krav til kompetanse i saker som gjelder barn. Det kan også vises til pkt. 14.2.3 i Domstolstruktur NOU 2019:17, hvor det pekes på at blant annet barnesaker, eller andre saker som krever særskilt erfaring og kompetanse eller kunnskap, må behandles av dommere med dertil egnet kompetanse.
2. Kapittel 23 - Spesialisering
I forlengelsen av spørsmål knyttet til hvordan man kan siker dommernes uavhengighet, hører også spørsmålet om kompetansehevende tiltak og eventuell spesialisering. The European Network of Councils for the Judiciary har fremhevet at økt opplæringen og kompetansehevende tiltak er viktig bl.a. for å bidra til nødvendig uavhengighet og ansvarlighet, jf. vedlegget fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) note 497.
I tillegg til de saksområdene som er omhandlet i NOU'en med mulig behov for spesialisering, ønsker Nordland statsadvokatembeter i straffesakssammenheng også å fremheve behovet for fenomenkunnskap og behov for kompetanse i å behandle saker som gjelder mishandling og voldtekt i nære relasjoner, enten den fornærmede er voksen eller barn. Bevisvurderinger i saker som ofte ikke har noen andre vitner enn fornærmede og tiltalte, med kanskje høyt konfliktnivå og en fornærmede som har levd under regimet over tid, fremheves viktigheten av å ha erfarne og trygge dommere.
Vold og mishandling utgjør sammen med voldtektssaker en femtedel av alle straffesaker i tingrettene (tabell 5.2 s. 50) og saksmengden kan rettferdiggjøre ekstra kompetansehevende tiltak for en rekke dommere. Det er stadig utvikling i hvordan disse sakene bør etterforskes, med økt spesialkompetanse hos politi og påtalemyndighet. Dommerne som behandler disse sakene bør etter vår mening tilbys kompetansehevende tiltak. Hvorvidt det bør være som en del av spesialisering, eller generelt kompetansehevende tiltak, har vi ingen sterk formening om. Det essensielle er å få hevet kompetansen blant de dommerne som behandler disse sakene. Det kan vises til pkt. 14.2.3 i Domstolstruktur NOU 2019:17, hvor det pekes på at blant annet barnesaker, eller andre saker som krever særskilt erfaring og kompetanse eller kunnskap, må behandles av dommere med dertil egnet kompetanse.
Det vises til brev av 27. oktober 2020 fra Justis- og beredskapsdepartementet om høring angående denne andre delutredningn fra Domstolskommisjonen.
Utredningen en grundig og omfattende. Det har skjedd en del etter at den ble avgitt. Blant annet har domstolene, som så mange andre etater etter at covid-19 situasjonen oppsto, gjort et kvantesprang inn i en mer moderne saksbehandling, bl.a. hva gjelder IKT-tilpasninger. Videre har noen av domstolene allerede testet ut felles domstolsledelse i.f.m. opprettelsen av større rettskretser.
En har tillatt seg å velge ut noen punkter som kommenteres. Nordland statsadvokatembeter avgir følgende høringsuttalelse:
1. Kapittel 12 - midlertidige dommere
Domstolsleder på åremål?
Sentralt i spørsmålet om domstolsledere skal ansettes på åremål, er drøftelsen av om det er forenlig med det svært viktige prinsippet om domstolens uavhengighet. Den internasjonale utviklingen viser at domstolens uavhengighet som temaet er minst like aktuelt nå som tidligere. Krav til resultater og måloppnåelse vil alltid stå sentralt i driften av en domstol. Forhåpentligvis vil en domstolsleder allerede i dag opptrer lojalt i forhold til disse kravene, men likevel, ut fra sin faglige vurdering og kompetanse gjøre en samvittighetsfull jobb innenfor hva som anses forsvarlig og riktig.
Nordland statsadvokatembeter mener altså at man må ha tillit til at en domstolsleder utfører sitt samfunnsansvar samvittighetsfullt, uavhengig av om man er ansatt i åremål eller ei. Hensynet til god og konstruktiv ledelse av rettskretsen må veie tyngre enn de hensynene flertallet i Domstolskommisjonen har lagt til grunn mot åremål. Blant annet bør det kunne la seg løse å finne en ordning slik at en domstolsleder som ikke får forlenget åremål, kan bli i rettskretsen. Etter vår oppfatning bør åremålet kunne forlenges en gang.
Det kan etter vår mening trekkes paralleller til det ufravikelige kravet til å ha en uavhengig påtalemyndighet. Lederen for påtalemyndigheten i politiet, politimestrene, er i dag ansatt på åremål. I forlengelsen av det å profesjonalisere domstolene bør det for ettertiden fortrinnsvis stilles krav om formell lederkompetanse, alternativt reell ledererfaring. Det er ikke nødvendigvis slik at en god og anerkjent dommer også er en god leder. Det å løfte frem og anerkjenne lederkompetanses er om mulig enda viktigere nå som det blir felles ledelse for flere rettssteder.
Det er i vedlegget fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) fremhevet at Veneziakommisjonen har uttalt seg kritisk til prøvetidsordninger, jf. pkt. 11.4. En åremålsperiode på eksempelvis 6 år, med sikret fortsatt embete som dommer, kan etter vårt skjønn ikke likestilles med omhandlede prøveordning og således ikke være til hinder for at det innføres åremål for domstolsledere.
Dommerfullmektigordningen
Nordland statsadvokatembeter støtter forslaget om at dommerfullmektigordningen videreføres i tråd med flertallets innstilling. Erfaringen som dommerfullmektig er verdifull også utenfor domstolene, bl.a. er det en anerkjent erfaring å ha som søker i de aller fleste stillinger utenfor domstolen. Som støtte for at det bør være en mer trinnvis tilgang på saker for dommerfullmektigen, samt at de ikke bør behandle alle type saker, vises det bl.a. til momenter drøftet i Særdomstolutvalget, (NOU 2017:8 bl.a. pkt. 19.6) hva gjelder krav til kompetanse i saker som gjelder barn. Det kan også vises til pkt. 14.2.3 i Domstolstruktur NOU 2019:17, hvor det pekes på at blant annet barnesaker, eller andre saker som krever særskilt erfaring og kompetanse eller kunnskap, må behandles av dommere med dertil egnet kompetanse.
2. Kapittel 23 - Spesialisering
I forlengelsen av spørsmål knyttet til hvordan man kan siker dommernes uavhengighet, hører også spørsmålet om kompetansehevende tiltak og eventuell spesialisering. The European Network of Councils for the Judiciary har fremhevet at økt opplæringen og kompetansehevende tiltak er viktig bl.a. for å bidra til nødvendig uavhengighet og ansvarlighet, jf. vedlegget fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) note 497.
I tillegg til de saksområdene som er omhandlet i NOU'en med mulig behov for spesialisering, ønsker Nordland statsadvokatembeter i straffesakssammenheng også å fremheve behovet for fenomenkunnskap og behov for kompetanse i å behandle saker som gjelder mishandling og voldtekt i nære relasjoner, enten den fornærmede er voksen eller barn. Bevisvurderinger i saker som ofte ikke har noen andre vitner enn fornærmede og tiltalte, med kanskje høyt konfliktnivå og en fornærmede som har levd under regimet over tid, fremheves viktigheten av å ha erfarne og trygge dommere.
Vold og mishandling utgjør sammen med voldtektssaker en femtedel av alle straffesaker i tingrettene (tabell 5.2 s. 50) og saksmengden kan rettferdiggjøre ekstra kompetansehevende tiltak for en rekke dommere. Det er stadig utvikling i hvordan disse sakene bør etterforskes, med økt spesialkompetanse hos politi og påtalemyndighet. Dommerne som behandler disse sakene bør etter vår mening tilbys kompetansehevende tiltak. Hvorvidt det bør være som en del av spesialisering, eller generelt kompetansehevende tiltak, har vi ingen sterk formening om. Det essensielle er å få hevet kompetansen blant de dommerne som behandler disse sakene. Det kan vises til pkt. 14.2.3 i Domstolstruktur NOU 2019:17, hvor det pekes på at blant annet barnesaker, eller andre saker som krever særskilt erfaring og kompetanse eller kunnskap, må behandles av dommere med dertil egnet kompetanse.