Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets brev datert 27. oktober 2020, vedr. høring av Domstolkommisjonens andre og siste delutredning, NOU 2020:11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring. Under følger felles uttalelse fra Østfold jordskifterett og Akershus og Oslo jordskifterett («ØAOjsr»).
1. Jordskifteretten må forbli en særdomstol
Kommisjonen vil styrke samarbeidet mellom jordskifte- og tingrettene. Den foreslår at jordskifte- og tingretten som en følge av det samlokaliseres så langt det er mulig.
ØAOjsr er positive til en samlokalisering mellom jordskifte- og tingretter. En samlokalisering vil for eksempel kunne gi besparelser på kontorhold. I tillegg vil man også kunne ha faglige erfaringsutveksling på tvers av domstolene. Det er positivt.
Vi er imidlertid av den oppfatning at det vil være uklokt å slå domstolene sammen. Ved en eventuell sammenslåing er vi redde for at jordskifterettens egenart blir vannet ut. Jordskifteretten, spesielt i de rettsendrende sakene, tilnærmer seg saken på en annen måte enn tingretten. Vi er videre redd for at utviklingen av jordskiftefaget, i det minste på sikt, ikke vil bli prioritert. Etter vårt syn vil en sammenslåing også gjøre at det blir en høyere terskel for å kreve sak som selvprosederende.
Skulle det blir lagt opp til at hver tingrett skal ha hver sin jordskifte-/eiendomsavdeling, vil disse avdelingene bli svært små. Etter vårt syn er dette det motsatte av kommisjonens generelle ønske om større og mer robuste enheter.
2. Rettskretser og rettssteder fastsettes politisk.
Vi er enige med kommisjonen i at myndigheten til å dele landet inn i rettskretser fortsatt bør ligge til regjeringen og Stortinget. Vi er imidlertid skeptiske til at domstolene bør få for mye innflytelse i spørsmål om justering av rettskretser og fastsetting av rettssteder, og at denne oppgaven tillegges DAs styre. Vi mener dette også må bestemmes politisk.
3. Forenkling av saksbehandlingsreglene for jordskifteretten
ØAOjsr stiller seg bak kommisjonens vurderinger om å forenkle noen av jordskifterettens saksbehandlingsregler. Her er det potensiale til å få redusert saksbehandlingstiden uten at det går på bekostning av rettssikkerheten.
Vi vil spesielt fremheve forslaget om å kunne rettsmekle i alle sakstyper i jordskifteretten. Dagens begrensning ved at rettsmekling kun kan gjennomføres i rettsfastsettende saker og skjønn er uhensiktsmessig. Mange av de rettsendrende sakene er vel så egnet for rettsmekling.
Det må videre være et mål at jordskifterettens ingeniører utfører rettsmeklingene i størst mulig grad. Ingeniørene besitter mye jordskiftefaglig kompetanse. Vi mener imidlertid at mekling i seg selv er et fag som krever en viss kompetanse utover det jordskiftefaglige. Det bør derfor stilles noen generelle krav til meklingskompetanse hos den som rettsmekler, uavhengig av rolle man har i jordskifteretten. Dette kan for eksempel være interne kurs.
4. Fullmektigordning/konstitusjoner
Kommisjonen foreslår at reglene for jordskiftedommerfullmektiger blir mest mulig lik reglene som gjelder for dommerfullmektigordning ellers.
Etter vårt syn tilsier hensynet til rekruttering, og at det tar tid å gjennomføre rettsendrende saker, at en dommerfullmektig i jordskifteretten må kunne tilsettes for inntil fire år slik dagens ordning åpner for.
Arbeidsmarkedet for jordskiftekandidater er noe mer begrenset enn for jurister. Det er derfor stor sannsynlighet for at jordskiftefullmektige slutter før fullmektigtiden er over, nettopp for å sikre seg annen relevant jobb.
I tillegg antar vi at tid som må settes av til opplæring, spesielt i jordskiftefaget, vil være lengre for en jordskiftedommerfullmektig enn for en dommerfullmektig.
Det er hensiktsmessig at det settes opp retningslinjer for hva en fullmektig kan behandle. Med bakgrunn i sakstypene som jordskifteretten behandler må disse eventuelt tilpasses jordskiftedommerfullmektigenes oppgaver.
Det bør være et visst forholdstall mellom antall jordskiftedommere, ingeniører og jordskiftedommerfullmektiger. Vi deler kommisjonens syn på å videreføre dagens retningslinjer hvor det minst skal være to dommere og to ingeniører per jordskiftedommerfullmektig. Det legges til grunn at hele rettskretsen tas med for beregning av forholdstallet.
At et kollegium skal ansatte fullmektiger kan være fornuftig.
Kommisjonen foreslår at en konstitusjon maksimalt kan være i to år. Etter vårt syn er også dette for kort tid i jordskifteretten, i hovedsak av samme grunner som for jordskiftedommerfullmektigene. Vanskelig rekruttering og at enkelte saker tar lang tid tilsier at konstitusjoner i jordskifteretten bør kunne vare lenger.
5. Innstillingsrådet og tilsynsutvalget
I dag er det to personer med jordskiftefaglig kompetanse som er medlemmer av innstillingsrådet når jordskiftedommere skal innstilles.
Kommisjonen foreslår at innstillingsrådet kun skal bestå av et jordskiftemedlem. Dette skal være en jordskiftedommer fra førsteinstans. Dette medlemmet skal delta i alle innstillinger, også de som ikke gjelder jordskiftedommere. Kommisjonen foreslår videre at innstillingsrådet utvides til 11 medlemmer.
ØAOjsr deler kommisjonens syn på at jordskiftemedlemmet skal delta i alle innstillingene. Det vil for eksempel sikre likebehandling av innstillingene. Siden kommisjonen foreslår at rådet utvides med fire personer, bør ett av medlemmene, i tillegg til jordskiftedommermedlemmet, være en person med god kunnskap om jordskifte. Det kan for eksempel være en advokat som kjenner jordskifteretten godt.
Av hensyn til domstolenes uavhengighet foreslår kommisjonen at regjeringen ikke lenger fritt kan oppnevne medlemmer til innstillingsrådet. De foreslår at Domstoladministrasjonen sitt styre velger dommermedlemmene til rådet og deres varamedlemmer. ØAOjsr deler i noe grad kommisjonens bekymring vedrørende uavhengighet. Vi deler imidlertid ikke kommisjonens forslag om å gi Domstoladministrasjonen ansvar å velge rådets dommermedlemmer. Ved en slik løsning er vi redde for at Domstoladministrasjonen gis for mye påvirkningskraft i hvem som utnevnes til nye dommere og at utvalgets medlemmer ikke får den nødvendige uavhengigheten de skal ha.
Antall dommerne i innstillingsrådet bør utgjøre et mindretall.
Kommisjonen foreslår å gi Domstoladministrasjonens styre myndighet til å oppnevne medlemmer i tilsynsutvalget. ØAOjsr er usikker på om dette er en hensiktsmessig løsning. Vi er bekymret for at utvalgets medlemmer da ikke blir så uavhengige som de skal være.
At jordskiftemedlemmet skal delta på alle tilsynssakene støttes herfra.
6. Samling av ansvaret for jordskifteretten i ett departement
Kommisjonen mener at «…dagens løsning med to involverte departement gjør utviklingsprosessen lite effektiv». De foreslår å samle alt ansvar for jordskifteloven og jordskifterettene i Justis- og beredskapsdepartementet.
ØAOjsr har som utgangspunkt ingen store innvendinger til å overføre ansvaret til Justisdepartementet. Det forutsettes imidlertid at Justisdepartementet bygges opp med solid jordskiftefaglig kompetanse slik det historisk sett har vært i Landbruks- og matdepartementet. Jordskifteloven er også en materiell lov og det er avgjørende at den blir ivaretatt på en faglig god måte.
7. Moderat spesialisering
Selv om jordskifteretten er en særdomstol, mener vi moderat spesialisering også er aktuelt for jordskifterettene, for å sikre nødvendig effektivitet og kvalitet. Ikke minst gjelder dette for rettsmekling, der man er avhengig av mekling av en viss mengde og kontinuitet for å være en dyktig mekler.
Jordskifterettene har økende andel skjønn og Reiten foreslår i sin rapport at flere skjønn kan legges til jordskifteretten, noe som i tilfelle kan egne seg for moderat spesialisering. Et annet eksempel på spesialisering er egne dommere med kompetanse innenfor prosessuelle tema.
8. Jordskifterettens skjønnskompetanse
Vi er i hovedsak enige med kommisjonen og Reiten i at ytterligere skjønn kan overføres til jordskifterettene. Vi mener imidlertid også offentlige ekspropriasjonsskjønn kan behandles av jordskifterettene. Det medfører en kunstig grense i jordskifterettens kompetanse om den er forhindret fra å behandle disse skjønnene. Dette er skjønn jordskifteretten allerede i dag har kompetanse til å behandle som ledd i tiltaksjordskifter. Skjønnene medfører i hovedsak verdsettingsfaglige problemstillinger som jordskifterettene som særdomstoler skal være spesialister på. Prosessreglene er de samme som de øvrige skjønnene jordskifteretten behandler. Innføring av større rettskretser legger bedre til rette for håndtering av eventuelle kapasitetsutfordringer som slike skjønn medfører.
Vi viser til to relativt ferske lagmannsrettsavgjørelser om jordskifterettens kompetanse til å behandle skjønn i forbindelse med bygging av offentlig vei etter kap. VII i veiloven. LB-2020-59174 og LA-2020-148796 gjaldt begge spørsmålet om hjemmelen til ekspropriasjon for bygging av privat veg etter vegloven § 53 kunne anvendes når en privat aktør skal opparbeide veg regulert til offentlig formål, og veg og veggrunn skal overtas av det offentlige etter ferdigstillelse. Lagmannsretten kom i begge tilfeller til at saksøker ikke var avskåret fra å kreve skjønn etter veglova § 53.
Vi støtter forslaget om at fastsetting av grenser for verneområder fjernes som virkemiddel i jordskifteloven. Eventuelt kan jordskifterettens oppgave begrenses til å behandle tvister som måtte oppstå i forbindelse med fastsetting av slike grenser.
Vi støtter kommisjonens forslag på dette punktet. Når det gjelder jordskifterettene mener vi det haster med å få på plass en løsning for å kunne kreve sak digitalt. Dette ville spart arbeid på saksbehandlersiden.
På grunn av jordskifterettens mange selvprosederende parter er det også viktig å få på plass en aktørportalløsning for parter som ikke benytter advokat. Etter at advokater fikk tilgang til jordskifterettens saker i aktørportalen har vi opplevd betydelig forenkling av saksavviklingen i saker hvor partene bistås av advokater. Full effekt vil man først få når alle parter/aktører er knyttet til en digital portal.
Meddommerne må også få tilgang til en slik løsning. Mange forventer å kunne forholde seg digitalt til domstolen i dag.
Det er også rom for forbedringer når det gjelder jordskifterettens samhandling med andre offentlige instanser. Vi tenker spesielt på at elektronisk tinglysing må tilrettelegges for tinglysning av saker for jordskifteretten. Når det gjelder matrikkelføring kan den digitale samhandlingen med kommunene forbedres.
Omkostningskravene i sakene for jordskifteretten har økt vesentlig de siste årene. Dette er en problematisk utvikling med liten forutsigbarhet og betydelig risiko ved å bringe tvistesaker inn for jordskifteretten. Tvistelovens intensjon om forholdsmessige kostnader fungerer ikke godt i praksis.
12. Skriftlig saksfremstilling
Kommisjonen foreslår at det skal innføres en plikt for retten til å utarbeide skriftlig sammenfatning av sakens tvistespørsmål i saksforberedelsen. Vi er enige i at dette kan bidra til en mer konsentrert behandling av en del tvistesaker, spesielt der partene er representert ved advokat.
Tvisteloven § 9-4 er ikke gjort gjeldende for jordskifteretten. Under arbeidet med å justere jordskiftelovens prosessregler vil vi anbefale at en slik bestemmelse ikke gjøres gjeldene for jordskifterettene.. De rettsendrende sakene blir ofte til underveis i saken og ikke alle selvprosederende parter vil kunne presentere saken godt nok til at retten i saksforberedelsen kan lage en fullstendig skriftlig sammenfatning.
Kommisjonene foreslår, for at ankebehandlingen ikke skal bli mer omfattende enn det behandlingen var i førsteinstans, at det for lagmannsretten ikke kan føres nye bevis og legges frem nye påstandsgrunnlag enn det som ble ført i forbindelse med den påankende avgjørelsen.
Jordskifteretten har mange selvprosederende parter. Det kan skje at både bevisføring og påstandsgrunnlag blir mangelfullt. At disse skal bli forhindret å legge frem nye bevis og påstandsgrunnlag i ankebehandlingen vil etter vårt syn være uheldig.
14. Lønnsfastsettelse
Etter dagens system fastsettes jordskiftedommernes lønn i samsvar med hovedtariffavtalens system. Det er vanskelig å forstå at det skal være prinsipielt forskjellige system for fastsettelse av dommerlønninger. Vi er enige med kommisjonen i at jordskiftedommerne bør bringes inn i samme ordning som dommere i tingrettene og lagmannsrettene, og at prosessen for fastsettelse av lønn forbedres.
Østfold jordskifterett
Akershus og Oslo jordskifterett
1. Jordskifteretten må forbli en særdomstol
Kommisjonen vil styrke samarbeidet mellom jordskifte- og tingrettene. Den foreslår at jordskifte- og tingretten som en følge av det samlokaliseres så langt det er mulig.
ØAOjsr er positive til en samlokalisering mellom jordskifte- og tingretter. En samlokalisering vil for eksempel kunne gi besparelser på kontorhold. I tillegg vil man også kunne ha faglige erfaringsutveksling på tvers av domstolene. Det er positivt.
Vi er imidlertid av den oppfatning at det vil være uklokt å slå domstolene sammen. Ved en eventuell sammenslåing er vi redde for at jordskifterettens egenart blir vannet ut. Jordskifteretten, spesielt i de rettsendrende sakene, tilnærmer seg saken på en annen måte enn tingretten. Vi er videre redd for at utviklingen av jordskiftefaget, i det minste på sikt, ikke vil bli prioritert. Etter vårt syn vil en sammenslåing også gjøre at det blir en høyere terskel for å kreve sak som selvprosederende.
Skulle det blir lagt opp til at hver tingrett skal ha hver sin jordskifte-/eiendomsavdeling, vil disse avdelingene bli svært små. Etter vårt syn er dette det motsatte av kommisjonens generelle ønske om større og mer robuste enheter.
2. Rettskretser og rettssteder fastsettes politisk.
Vi er enige med kommisjonen i at myndigheten til å dele landet inn i rettskretser fortsatt bør ligge til regjeringen og Stortinget. Vi er imidlertid skeptiske til at domstolene bør få for mye innflytelse i spørsmål om justering av rettskretser og fastsetting av rettssteder, og at denne oppgaven tillegges DAs styre. Vi mener dette også må bestemmes politisk.
3. Forenkling av saksbehandlingsreglene for jordskifteretten
ØAOjsr stiller seg bak kommisjonens vurderinger om å forenkle noen av jordskifterettens saksbehandlingsregler. Her er det potensiale til å få redusert saksbehandlingstiden uten at det går på bekostning av rettssikkerheten.
Vi vil spesielt fremheve forslaget om å kunne rettsmekle i alle sakstyper i jordskifteretten. Dagens begrensning ved at rettsmekling kun kan gjennomføres i rettsfastsettende saker og skjønn er uhensiktsmessig. Mange av de rettsendrende sakene er vel så egnet for rettsmekling.
Det må videre være et mål at jordskifterettens ingeniører utfører rettsmeklingene i størst mulig grad. Ingeniørene besitter mye jordskiftefaglig kompetanse. Vi mener imidlertid at mekling i seg selv er et fag som krever en viss kompetanse utover det jordskiftefaglige. Det bør derfor stilles noen generelle krav til meklingskompetanse hos den som rettsmekler, uavhengig av rolle man har i jordskifteretten. Dette kan for eksempel være interne kurs.
4. Fullmektigordning/konstitusjoner
Kommisjonen foreslår at reglene for jordskiftedommerfullmektiger blir mest mulig lik reglene som gjelder for dommerfullmektigordning ellers.
Etter vårt syn tilsier hensynet til rekruttering, og at det tar tid å gjennomføre rettsendrende saker, at en dommerfullmektig i jordskifteretten må kunne tilsettes for inntil fire år slik dagens ordning åpner for.
Arbeidsmarkedet for jordskiftekandidater er noe mer begrenset enn for jurister. Det er derfor stor sannsynlighet for at jordskiftefullmektige slutter før fullmektigtiden er over, nettopp for å sikre seg annen relevant jobb.
I tillegg antar vi at tid som må settes av til opplæring, spesielt i jordskiftefaget, vil være lengre for en jordskiftedommerfullmektig enn for en dommerfullmektig.
Det er hensiktsmessig at det settes opp retningslinjer for hva en fullmektig kan behandle. Med bakgrunn i sakstypene som jordskifteretten behandler må disse eventuelt tilpasses jordskiftedommerfullmektigenes oppgaver.
Det bør være et visst forholdstall mellom antall jordskiftedommere, ingeniører og jordskiftedommerfullmektiger. Vi deler kommisjonens syn på å videreføre dagens retningslinjer hvor det minst skal være to dommere og to ingeniører per jordskiftedommerfullmektig. Det legges til grunn at hele rettskretsen tas med for beregning av forholdstallet.
At et kollegium skal ansatte fullmektiger kan være fornuftig.
Kommisjonen foreslår at en konstitusjon maksimalt kan være i to år. Etter vårt syn er også dette for kort tid i jordskifteretten, i hovedsak av samme grunner som for jordskiftedommerfullmektigene. Vanskelig rekruttering og at enkelte saker tar lang tid tilsier at konstitusjoner i jordskifteretten bør kunne vare lenger.
5. Innstillingsrådet og tilsynsutvalget
I dag er det to personer med jordskiftefaglig kompetanse som er medlemmer av innstillingsrådet når jordskiftedommere skal innstilles.
Kommisjonen foreslår at innstillingsrådet kun skal bestå av et jordskiftemedlem. Dette skal være en jordskiftedommer fra førsteinstans. Dette medlemmet skal delta i alle innstillinger, også de som ikke gjelder jordskiftedommere. Kommisjonen foreslår videre at innstillingsrådet utvides til 11 medlemmer.
ØAOjsr deler kommisjonens syn på at jordskiftemedlemmet skal delta i alle innstillingene. Det vil for eksempel sikre likebehandling av innstillingene. Siden kommisjonen foreslår at rådet utvides med fire personer, bør ett av medlemmene, i tillegg til jordskiftedommermedlemmet, være en person med god kunnskap om jordskifte. Det kan for eksempel være en advokat som kjenner jordskifteretten godt.
Av hensyn til domstolenes uavhengighet foreslår kommisjonen at regjeringen ikke lenger fritt kan oppnevne medlemmer til innstillingsrådet. De foreslår at Domstoladministrasjonen sitt styre velger dommermedlemmene til rådet og deres varamedlemmer. ØAOjsr deler i noe grad kommisjonens bekymring vedrørende uavhengighet. Vi deler imidlertid ikke kommisjonens forslag om å gi Domstoladministrasjonen ansvar å velge rådets dommermedlemmer. Ved en slik løsning er vi redde for at Domstoladministrasjonen gis for mye påvirkningskraft i hvem som utnevnes til nye dommere og at utvalgets medlemmer ikke får den nødvendige uavhengigheten de skal ha.
Antall dommerne i innstillingsrådet bør utgjøre et mindretall.
Kommisjonen foreslår å gi Domstoladministrasjonens styre myndighet til å oppnevne medlemmer i tilsynsutvalget. ØAOjsr er usikker på om dette er en hensiktsmessig løsning. Vi er bekymret for at utvalgets medlemmer da ikke blir så uavhengige som de skal være.
At jordskiftemedlemmet skal delta på alle tilsynssakene støttes herfra.
6. Samling av ansvaret for jordskifteretten i ett departement
Kommisjonen mener at «…dagens løsning med to involverte departement gjør utviklingsprosessen lite effektiv». De foreslår å samle alt ansvar for jordskifteloven og jordskifterettene i Justis- og beredskapsdepartementet.
ØAOjsr har som utgangspunkt ingen store innvendinger til å overføre ansvaret til Justisdepartementet. Det forutsettes imidlertid at Justisdepartementet bygges opp med solid jordskiftefaglig kompetanse slik det historisk sett har vært i Landbruks- og matdepartementet. Jordskifteloven er også en materiell lov og det er avgjørende at den blir ivaretatt på en faglig god måte.
7. Moderat spesialisering
Selv om jordskifteretten er en særdomstol, mener vi moderat spesialisering også er aktuelt for jordskifterettene, for å sikre nødvendig effektivitet og kvalitet. Ikke minst gjelder dette for rettsmekling, der man er avhengig av mekling av en viss mengde og kontinuitet for å være en dyktig mekler.
Jordskifterettene har økende andel skjønn og Reiten foreslår i sin rapport at flere skjønn kan legges til jordskifteretten, noe som i tilfelle kan egne seg for moderat spesialisering. Et annet eksempel på spesialisering er egne dommere med kompetanse innenfor prosessuelle tema.
8. Jordskifterettens skjønnskompetanse
Vi er i hovedsak enige med kommisjonen og Reiten i at ytterligere skjønn kan overføres til jordskifterettene. Vi mener imidlertid også offentlige ekspropriasjonsskjønn kan behandles av jordskifterettene. Det medfører en kunstig grense i jordskifterettens kompetanse om den er forhindret fra å behandle disse skjønnene. Dette er skjønn jordskifteretten allerede i dag har kompetanse til å behandle som ledd i tiltaksjordskifter. Skjønnene medfører i hovedsak verdsettingsfaglige problemstillinger som jordskifterettene som særdomstoler skal være spesialister på. Prosessreglene er de samme som de øvrige skjønnene jordskifteretten behandler. Innføring av større rettskretser legger bedre til rette for håndtering av eventuelle kapasitetsutfordringer som slike skjønn medfører.
Vi viser til to relativt ferske lagmannsrettsavgjørelser om jordskifterettens kompetanse til å behandle skjønn i forbindelse med bygging av offentlig vei etter kap. VII i veiloven. LB-2020-59174 og LA-2020-148796 gjaldt begge spørsmålet om hjemmelen til ekspropriasjon for bygging av privat veg etter vegloven § 53 kunne anvendes når en privat aktør skal opparbeide veg regulert til offentlig formål, og veg og veggrunn skal overtas av det offentlige etter ferdigstillelse. Lagmannsretten kom i begge tilfeller til at saksøker ikke var avskåret fra å kreve skjønn etter veglova § 53.
Vi støtter forslaget om at fastsetting av grenser for verneområder fjernes som virkemiddel i jordskifteloven. Eventuelt kan jordskifterettens oppgave begrenses til å behandle tvister som måtte oppstå i forbindelse med fastsetting av slike grenser.
Vi støtter kommisjonens forslag på dette punktet. Når det gjelder jordskifterettene mener vi det haster med å få på plass en løsning for å kunne kreve sak digitalt. Dette ville spart arbeid på saksbehandlersiden.
På grunn av jordskifterettens mange selvprosederende parter er det også viktig å få på plass en aktørportalløsning for parter som ikke benytter advokat. Etter at advokater fikk tilgang til jordskifterettens saker i aktørportalen har vi opplevd betydelig forenkling av saksavviklingen i saker hvor partene bistås av advokater. Full effekt vil man først få når alle parter/aktører er knyttet til en digital portal.
Meddommerne må også få tilgang til en slik løsning. Mange forventer å kunne forholde seg digitalt til domstolen i dag.
Det er også rom for forbedringer når det gjelder jordskifterettens samhandling med andre offentlige instanser. Vi tenker spesielt på at elektronisk tinglysing må tilrettelegges for tinglysning av saker for jordskifteretten. Når det gjelder matrikkelføring kan den digitale samhandlingen med kommunene forbedres.
Omkostningskravene i sakene for jordskifteretten har økt vesentlig de siste årene. Dette er en problematisk utvikling med liten forutsigbarhet og betydelig risiko ved å bringe tvistesaker inn for jordskifteretten. Tvistelovens intensjon om forholdsmessige kostnader fungerer ikke godt i praksis.
12. Skriftlig saksfremstilling
Kommisjonen foreslår at det skal innføres en plikt for retten til å utarbeide skriftlig sammenfatning av sakens tvistespørsmål i saksforberedelsen. Vi er enige i at dette kan bidra til en mer konsentrert behandling av en del tvistesaker, spesielt der partene er representert ved advokat.
Tvisteloven § 9-4 er ikke gjort gjeldende for jordskifteretten. Under arbeidet med å justere jordskiftelovens prosessregler vil vi anbefale at en slik bestemmelse ikke gjøres gjeldene for jordskifterettene.. De rettsendrende sakene blir ofte til underveis i saken og ikke alle selvprosederende parter vil kunne presentere saken godt nok til at retten i saksforberedelsen kan lage en fullstendig skriftlig sammenfatning.
Kommisjonene foreslår, for at ankebehandlingen ikke skal bli mer omfattende enn det behandlingen var i førsteinstans, at det for lagmannsretten ikke kan føres nye bevis og legges frem nye påstandsgrunnlag enn det som ble ført i forbindelse med den påankende avgjørelsen.
Jordskifteretten har mange selvprosederende parter. Det kan skje at både bevisføring og påstandsgrunnlag blir mangelfullt. At disse skal bli forhindret å legge frem nye bevis og påstandsgrunnlag i ankebehandlingen vil etter vårt syn være uheldig.
14. Lønnsfastsettelse
Etter dagens system fastsettes jordskiftedommernes lønn i samsvar med hovedtariffavtalens system. Det er vanskelig å forstå at det skal være prinsipielt forskjellige system for fastsettelse av dommerlønninger. Vi er enige med kommisjonen i at jordskiftedommerne bør bringes inn i samme ordning som dommere i tingrettene og lagmannsrettene, og at prosessen for fastsettelse av lønn forbedres.
Østfold jordskifterett
Akershus og Oslo jordskifterett