Advokatfirmaet Selmer AS

Dato: 23.05.2025 Svartype: Med merknad 1 Innledning Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat av 21. februar 2025 med blant annet forskriftsregulering til sikkerhetsloven kapittel 10 om eierskapskontroll (eierskapskontrollforskriften). Høringsfristen er satt til 23. mai 2025. 2 Kommentarer Et av de alternative vilkårene for at det inntrer meldeplikt etter sikkerhetsloven § 10-1 er at erververen får " betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet på annen måte " (§ 10-1 første avsnitt bokstav c). Bestemmelsen er videreført i den reviderte § 10-1 som er vedtatt, men ennå ikke trått i kraft. Bestemmelsen forutsetter at det skjer et erverv av en eierandel for at meldeplikten skal inntre. Etter gjeldende lov inntrer meldeplikten som utgangspunkt ved erverv av minst en tredjedel av aksjekapitalen eller stemmene i målselskapet (§ 10-1 første avsnitt bokstav a). I forhold til denne bestemmelsen fungerer alternativet i bokstav c som en sikkerhetsventil. Dette fremgår av forarbeidene Prop. 153 L (2016-2017) s. 192 der det blant annet uttales: " Det er erververs totale innflytelse på forvaltningen av selskapet som er avgjørende. Ved en eierandel på over en tredjedel vil eieren kunne motsette seg beslutninger om forvaltningen av selskapet som det fra et sikkerhetsperspektiv er viktig å kunne ha en viss kontroll over. Eksempelvis flytting av hovedkontor, vedtektsendringer etc. Se kapittel 14.4. Eierandelen vil også kunne anses som kvalifisert dersom den er mindre enn en tredjedel, så lenge eierposten gir rett til å velge et flertall av styret eller motsette seg overnevnte beslutninger på bakgrunn av vedtekter eller aksjonæravtale, eller på annen måte gir mulighet til å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet ." Kombinasjonen av ordlyden og uttalelsene i forarbeidene kan gi grunn til å anta at lovgiver har ment at meldeplikten på grunnlag av betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet inntrer hvis erververen gjennom kombinasjon av erverv av eierandeler og for eksempel aksjonæravtale får innflytelse tilsvarende en som eier mer enn en tredjedel av eierandelene. Dette gir en relativt forutberegnelig terskel selv om det kan være vanskelig å vurdere hva slags innflytelse ulike typer rettigheter i for eksempel en aksjonæravtale gir. Denne bestemmelsen vil være betydelig vanskeligere å praktisere under de vedtatte endringene i sikkerhetsloven § 10-1, der meldeplikt også inntrer ved erverv av mer enn 10% og 20% av eierandelen i selskapet. Spørsmålet kommer på spissen ved erverv som innebærer at erververen forblir eier av mindre enn 10% av eierandelene i målselskapet. Blir vurderingstemaet da om en erverver blir eier av mer enn 10% eller mer enn en tredjedel av andelene i selskapet? Uttalelsene i høringsutkastet til de foreslåtte forskriftene til sikkerhetsloven kapittel 10 bidrar ikke til å klargjøre når meldeplikt på grunnlag av betydelig innflytelse inntrer og gir dermed heller ikke den forutberegnelighet som næringslivet trenger – som var departementets uttalte intensjon i Prop. 95 L (2022–2023). Opplistingen av momenter bidrar ikke til å klargjøre hvor terskelen ligger. Departementet bør for det første tilstrebe å klargjøre om en mener å senke terskelen for eierinnflytelse i forhold til gjeldende lov, som er omtalt ovenfor. For det andre har flere av de momentene som listes opp i utkastet til § 1 i forskriftsforslaget ingenting med eierskapet i selskapet å gjøre. Det gjelder for eksempel forslaget til § 1 bokstav g om "mulighet til å påvirke forvaltningen av virksomheten gjennom tilgang til bygning, informasjonssystem, objekt eller infrastruktur". Det er videre vanskelig å se for seg hvordan kombinasjonen av en liten eierandel og tilgang til bygninger skal kunne gi betydelig innflytelse over forvaltningen av virksomheten. Etter vår vurdering er det uheldig å blande momenter av så ulik karakter som rettigheter en har i egenskap av eier med tilgang til bygninger i samme vurderingstema. Dette er så ulike forhold at hvis myndighetene ønsker å sanksjonere tilgang til bygninger eller infrastruktur ut fra nasjonale sikkerhetsinteresser bør det reguleres separat og ikke som en del av kontrollen med eierskapet i norske virksomheter. Flere eksempler kan tenkes. Det sentrale poenget er at departementets utgangspunkt om at vurderingen vil bero på en konkret helhetsvurdering hvor alle rettslige og faktiske omstendigheter må tas i betraktning, på ingen måte bidrar til å skape den forutberegnelighet som næringslivet trenger. Vi oppfordrer derfor departementet til å stramme opp og klargjøre virkeområdet for meldeplikt på grunnlag av betydelig innflytelse over forvaltningen av virksomheten på annen måte og heller regulere en del av de typetilfellene som nå er ment å omfattes av bestemmelsen på en annen måte, slik at omfanget av bestemmelsen begrenses til selskapsrettslig relevant innflytelse. Med vennlig hilsen ADVOKATFIRMAET SELMER AS Nils Kristian Einstabland Advokat Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"