Høring tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet
ADHD Norge arbeider for å spre kunnskap om ADHD for medlemmer, hjelpeapparatet, undervisningssektor og i befolkningen generelt. ADHD kjennetegnes av hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og impulsivitet og forekommer hos 3-5 prosent av barn i skolealder .
ADHD Norge støtter forslaget om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet etter samtykke, men har noen kommentarer.
Det er svært positivt at det skal utarbeides nasjonale anbefalinger om innholdet i kartleggingen, hvor man kartlegger både den psykiske og den fysiske helsen til barnet. Men ADHD Norge mener det må fremkomme tydeligere at barnets egen opplevelse om egen helse må vektlegges slik at barnets stemme høres og at brukerinvolvering sikres. For å sikre barnets beste kan det være nødvendig at man snakker med pårørende som søsken eller andre nære slektninger. ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse med stor grad av arvelighet, og hvor utredning i stor grad handler om å observere barnets atferd. Det er derfor helt nødvendig å snakke med dem som barnet har vært i nær kontakt med i oppveksten, slik at symptomer på ADHD ikke misforstås og forveksles med for eksempel symptomer på traumer. En slik forveksling kan ha svært alvorlige konsekvenser for barnet og familien.
Vi er bekymret for at barnevernet feiltolker informasjonen på grunn av manglende kompetanse om ADHD. Vi får jevnlig henvendelser fra foreldre som er fortvilet over at de ikke føler at de blir tatt på alvor hvor barnevernet konkluderer med omsorgssvikt når barnet har symptomer på ADHD som ikke er utredet. Nevroutviklingsforstyrrelse som ADHD, autismespekterforstyrrelser, Tourettes syndrom kan gi symptomer som kan minne om dem man ser ved omsorgssvikt. Det er derfor viktig at barnevernet har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere når barnets atferd er symptomer på en diagnose og når det er snakk om omsorgssvikt. I forslag til høringsnotat står det:
«Departementet ønsker at barnevernstjenesten gis en plikt til å vurdere om det er behov for helsekartlegging av barn i målgruppen og at vurderingen skal dokumenteres».
Det er i dag store kvalitetsforskjeller i kommunene når det kommer til kompetanse, og vår bekymring er at uten økt kompetanse vil barneverntjenesten ikke kunne vurdere om det er behov for en tverrfaglig helsekartlegging da de ikke har kompetansen til å vurdere dette. Vi mener derfor at alle barn i barnevernet som vurderes plassert utenfor hjemmet etter § 4-4 skal få en tverrfaglig helsekartlegging. Dette fordi barn med ADHD vil kunne trenge fosterforeldre som er rustet til å håndtere barnet og dets behov rutiner, forutsigbarhet og grenser.
Videre savner vi at det fremkommer av høringen noe om hvordan man skal sikre spesialkompetansen i barnevernet til å vurdere om barn trenger en tverrfaglig helsekartlegging, og hvordan barnevernets skal vurdere når de skal involvere andre faggrupper. Terskelen for å involvere andre faggrupper bør være lav. Når barnevernet møter barn og unge med avvikende utvikling bør alle mulige årsaker til barnets avvikende atferd vurderes og eventuelt utredes: er barnets atferd knyttet til funksjonsvansker hos barnet, og/eller er de reaksjoner på omsorgssvikt/overgrep, spesielt siden udiagnostisert ADHD kunne forveksles med typiske reaksjoner på omsorgssvikt/overgrep. Vi trenger et mer lydhørt barnevern som er villig til å få inn kompetanse når de mangler det.
Det kommunale barnevernet bør få bedre opplæring i at symptomer på omsorgssvikt kan skyldes diagnoser som ikke er avklarte. Veiledningsplikten fra spesialisthelsetjenesten til 1. linjetjeneste barnevern må iverksettes mer systematisk i slike saker. Et konkret hjelpemiddel kan være å lage en sjekkliste/utsjekk som inneholder punkter som; er barnet undersøkt av lege eller sakkyndig, foreligger det en henvisning til BUP og er foreldrenes og andre samarbeidende instanser sine vurderinger og opplevelse av situasjon godt nok kartlagt.
En tverrfaglig helsekartlegging kan oppleves belastende, ikke minst når barnet og familien er i krise. Det blir da særlig viktig at kartleggingen følges opp med de anbefalte tiltak, i samarbeid med de involverte, slik at kartleggingen oppleves som nyttig av barnet/ungdommen, deres familie og av hjelperne. Dette bør også fremkomme tydeligere av høringen.
Til slutt, et par kommentarer til organisering av en THK. De helsefaglige undersøkelsene og vurderingene er avgjørende for å etablere et korrekt faktagrunnlag i saken. Det er viktig at disse vurderingene gjøres av helsefaglig kompetent personale på grunnlag av relevant og korrekt informasjon som samsvarer med de faktiske forhold. En tverrfaglig helsekartlegging må derfor gjøres av tverrfaglig helsepersonell med en samlet kompetanse på differensialdiagnostistikk, både når det gjelder barnets psykiske- og fysiske vansker.
ADHD Norge arbeider for å spre kunnskap om ADHD for medlemmer, hjelpeapparatet, undervisningssektor og i befolkningen generelt. ADHD kjennetegnes av hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og impulsivitet og forekommer hos 3-5 prosent av barn i skolealder .
ADHD Norge støtter forslaget om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet etter samtykke, men har noen kommentarer.
Det er svært positivt at det skal utarbeides nasjonale anbefalinger om innholdet i kartleggingen, hvor man kartlegger både den psykiske og den fysiske helsen til barnet. Men ADHD Norge mener det må fremkomme tydeligere at barnets egen opplevelse om egen helse må vektlegges slik at barnets stemme høres og at brukerinvolvering sikres. For å sikre barnets beste kan det være nødvendig at man snakker med pårørende som søsken eller andre nære slektninger. ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse med stor grad av arvelighet, og hvor utredning i stor grad handler om å observere barnets atferd. Det er derfor helt nødvendig å snakke med dem som barnet har vært i nær kontakt med i oppveksten, slik at symptomer på ADHD ikke misforstås og forveksles med for eksempel symptomer på traumer. En slik forveksling kan ha svært alvorlige konsekvenser for barnet og familien.
Vi er bekymret for at barnevernet feiltolker informasjonen på grunn av manglende kompetanse om ADHD. Vi får jevnlig henvendelser fra foreldre som er fortvilet over at de ikke føler at de blir tatt på alvor hvor barnevernet konkluderer med omsorgssvikt når barnet har symptomer på ADHD som ikke er utredet. Nevroutviklingsforstyrrelse som ADHD, autismespekterforstyrrelser, Tourettes syndrom kan gi symptomer som kan minne om dem man ser ved omsorgssvikt. Det er derfor viktig at barnevernet har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere når barnets atferd er symptomer på en diagnose og når det er snakk om omsorgssvikt. I forslag til høringsnotat står det:
«Departementet ønsker at barnevernstjenesten gis en plikt til å vurdere om det er behov for helsekartlegging av barn i målgruppen og at vurderingen skal dokumenteres».
Det er i dag store kvalitetsforskjeller i kommunene når det kommer til kompetanse, og vår bekymring er at uten økt kompetanse vil barneverntjenesten ikke kunne vurdere om det er behov for en tverrfaglig helsekartlegging da de ikke har kompetansen til å vurdere dette. Vi mener derfor at alle barn i barnevernet som vurderes plassert utenfor hjemmet etter § 4-4 skal få en tverrfaglig helsekartlegging. Dette fordi barn med ADHD vil kunne trenge fosterforeldre som er rustet til å håndtere barnet og dets behov rutiner, forutsigbarhet og grenser.
Videre savner vi at det fremkommer av høringen noe om hvordan man skal sikre spesialkompetansen i barnevernet til å vurdere om barn trenger en tverrfaglig helsekartlegging, og hvordan barnevernets skal vurdere når de skal involvere andre faggrupper. Terskelen for å involvere andre faggrupper bør være lav. Når barnevernet møter barn og unge med avvikende utvikling bør alle mulige årsaker til barnets avvikende atferd vurderes og eventuelt utredes: er barnets atferd knyttet til funksjonsvansker hos barnet, og/eller er de reaksjoner på omsorgssvikt/overgrep, spesielt siden udiagnostisert ADHD kunne forveksles med typiske reaksjoner på omsorgssvikt/overgrep. Vi trenger et mer lydhørt barnevern som er villig til å få inn kompetanse når de mangler det.
Det kommunale barnevernet bør få bedre opplæring i at symptomer på omsorgssvikt kan skyldes diagnoser som ikke er avklarte. Veiledningsplikten fra spesialisthelsetjenesten til 1. linjetjeneste barnevern må iverksettes mer systematisk i slike saker. Et konkret hjelpemiddel kan være å lage en sjekkliste/utsjekk som inneholder punkter som; er barnet undersøkt av lege eller sakkyndig, foreligger det en henvisning til BUP og er foreldrenes og andre samarbeidende instanser sine vurderinger og opplevelse av situasjon godt nok kartlagt.
En tverrfaglig helsekartlegging kan oppleves belastende, ikke minst når barnet og familien er i krise. Det blir da særlig viktig at kartleggingen følges opp med de anbefalte tiltak, i samarbeid med de involverte, slik at kartleggingen oppleves som nyttig av barnet/ungdommen, deres familie og av hjelperne. Dette bør også fremkomme tydeligere av høringen.
Til slutt, et par kommentarer til organisering av en THK. De helsefaglige undersøkelsene og vurderingene er avgjørende for å etablere et korrekt faktagrunnlag i saken. Det er viktig at disse vurderingene gjøres av helsefaglig kompetent personale på grunnlag av relevant og korrekt informasjon som samsvarer med de faktiske forhold. En tverrfaglig helsekartlegging må derfor gjøres av tverrfaglig helsepersonell med en samlet kompetanse på differensialdiagnostistikk, både når det gjelder barnets psykiske- og fysiske vansker.