Høringssvar til høring om tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet
Akademikerforbundet viser til Barne- og familiedepartementets (BFD) høringsnotat om tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet. Akademikerforbundet organiserer ulike profesjoner i alle deler av velferdsstaten, deriblant barnevernspedagoger. Høringsuttalelsen er utarbeidet av faggruppen Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet (BiA).
BiAs arbeid retter seg mot å styrke vilkårene for utsatte barn, unge og deres familier gjennom det samfunnsmandatet, oppgavene og kompetansen barnevernspedagogene har for å bidra til en god oppvekst for alle. Barnevernspedagogene som profesjon har et sentralt kompetansebidrag i velferdstjenestene for barn, ungdom og familier, og er særlig sentrale i barnevernet. Sammen med flere profesjoner er de viktige garantister for at barn og ungdommers rettigheter skal innfris i et felt med behov for flere profesjoners bidrag og samhandling.
Vi er enige i problembeskrivelsen som synliggjør behovet for å sikre at barnevernet kan stabilisere barns oppvekst når det vurderes at barn ikke kan vokse opp hos sine foreldre. Dette er viktig for å unngå at barn i barnevernets omsorg ikke må flytte mange ganger mellom ulike omsorgsbaser.
Målet er at barn og ungdom skal få ivaretatt sine behov og kan utvikle seg på en best mulig måte med gode omsorgsbetingelser gjennom at barnevernstjenesten kan jobbe systematisk og kunnskapsbasert om tilrettelegging for og oppfølging av barnet. Vi syns at forslaget redegjør godt for behovet for å etablere et tilbud om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet som trenger en ny omsorgsbase, enten det gjelder midlertidig eller mer permanent.
Vi vil besvare departementets spørsmål etter at vi redegjør for våre betraktninger og forslag til justeringer.
Det kommunale barnevernet – behov for styrking av mandat og kompetanse
På side 37 i høringsnotatet står det at «Departementet legger til grunn at kommunen har det fulle juridiske ansvaret for å utrede barnets behov og for å iverksette tiltak som gjøre at barna får den hjelpen de trenger.» Vi forstår dette som at det kommunale barnevernet har en faglig autonomi, når det gjelder alle spørsmål vedrørende barnet, med unntak av det som er innenfor andres myndighet, for eksempel fylkesnemnd eller der andre har behandlingsansvar. Denne autonomien må støttes opp av staten gjennom kontinuerlig kvalitetsutvikling gjennom kompetanseheving, verktøy, tiltak, faglige anbefalinger, ressurser mv.
Det kommunale barnevernet har et stort ansvar for å sikre at de har nok kunnskap om barns omsorgssituasjon og behov gjennom hele barnevernsforløpet. Vi mener derfor at det også må være barnevernstjenesten som må beslutte om en slik helsekartlegging skal gjennomføres.
Departementet skriver at det er dokumentert på ulike vis at det i dag ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om barnets behov når nye omsorgsbaser skal etableres. Vi mener dette utsagnet må følges opp med at fagutviklingsarbeidet for det kommunale barnevernets arbeid med undersøkelser og annen relevant kartlegging må styrkes . Selv om det etableres en tverrfaglig helsekartlegging for denne målgruppen, må kompetansen også etableres i barnevernstjenestene rundt dette, da de både er bestillere og mottakere av kartleggingen.
En tverrfaglig helsekartlegging er foreslått for barna der det allerede er besluttet at barnet ikke skal bo hjemme. Kartleggingen er et virkemiddel for å sikre at barn og ungdom får tilrettelagt en omsorgsbase som møter deres behov. Den vil også kunne avdekke hva slags behov et barn vil ha knyttet til oppfølging fra spesialisthelsetjenesten (BUP), somatisk helse inkludert tannbehandling og opplæringsbehov. Omsorgssituasjonen vil være barnevernstjenestens ansvar å sørge for, men barnevernstjenesten må også kunne, på bakgrunn av resultatene fra kartleggingen, forplikte andre tjenester for videre oppfølging av barnet .
BiA mener at den statlige politikken må sikre at de kommunale barnevernstjenestene får:
- Støtte til fagutviklingsarbeidet for undersøkelser og annen relevant kartlegging. Dette bør innlemme helsefaglige vurderinger på kommunalt nivå, dvs. et styrket samarbeid med helsetjenestene i kommunen
- Relevant kompetanseheving, verktøy, tiltak, faglige anbefalinger, ressurser mv.
- Myndighet til å beslutte den tverrfaglige helsefaglige kartleggingen
- Myndighet til å forplikte andre tjenester og instanser i oppfølging av barn etter den tverrfaglige kartleggingen
Om ordningen som er beskrevet i høringsnotatet
Departementet har i dette høringsnotatet avgrenset tiltaket med tverrfaglig helsekartlegging til å gjelde de barna som må flytte fra sine foreldre. Vi er enige i at denne gruppen barn og ungdom er særlig sårbare, og at arbeidet med å tilrettelegge fremtidige omsorgsbaser for disse må styrkes. Grunnlaget for en forsvarlig omsorg og en eventuell barnevernfaglig behandling er viktig.
Vi støtter en nasjonal innføring omtrent som beskrevet i høringsnotatet. Vi har valgt å støtte en slik innføring selv om vi vurderer kunnskapsgrunnlaget som svakt. Vi vurderer at arbeidet burde vært forankret i et større og bredere klinisk fagmiljø. Vi registrerer at sentrale utredningsmiljø med kompetanse knyttet til spe- og småbarns psykiske helse for eksempel ikke er involvert i det arbeidet som er gjort. Vi vurderer også at piloten slik sett, men også på bakgrunn av et lite omfang og få tjenester, er et relativt tynt grunnlag for å innføre en ordning nasjonalt.
Når vi allikevel støtter etableringen av mange team og en satsning på 164 millioner kroner, så er dette fordi det er en sårbar gruppe barn som på denne måten kan få en bedre oppvekst. Barnevernstjenestene kan bedre settes i stand til å tilrettelegge omsorgsbetingelser og øvrig hjelp gjennom en slik kartlegging. Men, vi mener det er noen sentrale endringer som må gjøres før dette kan innføres nasjonalt:
- Bufetat må få bistandsplikt for å tilby tverrfaglig helsekartlegging.
- Innføring av ordningen krever merarbeid fra barnevernstjenesten, og må kompenseres gjennom økt rammetilskudd til kommunene.
- Innføringen må følges opp gjennom følgeforskning av fagmiljøer som ikke er knyttet til prosjektet i dag. Formålet er blant annet å koble på mer uavhengige forskningsmiljø, samtidig som utviklingsarbeidet må forankres i større kliniske fagmiljø.
Noe av det som er viktig å følge opp gjennom følgeforskning er etter vårt syn:
- Ivaretakelse av barna i forløpet, som sikrer trygge rammer og god involvering
- Grenseoppgangene til barnevernstjenestens øvrige undersøkelses- og kartleggingsarbeid
- Tidspunkt for kartleggingen
- Samhandling med det kommunale barnevernet før, under og etter kartleggingen
Nedenfor følger svar på spørsmål vi oppfatter departementet stiller i høringsnotatet.
Organisering av tilbudet
Vi vurderer det som hensiktsmessig at et slikt tilbud organiseres i Bufetat, slik det foreslås.
Vi vurderer det som viktig at tilbudet organiseres innenfor samme enheter i de ulike regionene, for å sikre en mulig god styring av tilbudet fra Bufetats og Bufdirs ledelse.
Vi støtter målgruppen som er foreslått, men foreslår i tillegg:
- Barn og familier der det foreslås pålegg om hjelpetiltak. Disse barna og familiene har ofte lignende behov som der det foreslås omsorgsovertakelser
- Enslige mindreårige asylsøkere som er i barnevernets omsorg, men som av ulike årsaker ikke faller inn under foreslåtte hjemler.
Videre støtter vi at barn og familier som har utredning ved foreldre-barn-sentre også får et tilbud, jf. spørsmål i høringsnotatet, og at dette innlemmes i sentrenes tilbud.
Aktuelle faggrupper i teamene og hvor de bør være tilknyttet
Vi støtter at teamet har spesialisert barnevernsfaglig kompetanse gjennom for eksempel kliniske barnevernspedagoger, barnevernspedagogspesialister (barn og unges psykiske helse), psykologkompetanse på spesialistnivå og lege eller psykiater. Videre mener vi det bør vurderes om spesialpedagogisk kompetanse bør være representert, fordi dette er viktig for barns opplæring og hva slags tilrettelegging barnehager og skoler bør sikre. Vi vurderer at de fleste bør være ansatte i Bufetat, med unntak av noen i hvert team som bør være tilknyttet spesialisthelsetjenesten gjennom psykisk helsevern og pediatri. Dette for å sikre tverrfagligheten i teamet også gjennom at flere etater er ansvarlige i fellesskap for dette tilbudet.
Tidsfrist for Bufetat til å gi svar
Som vist til tidligere, så mener vi at Bufetat må ha bistandsplikt.
Barnevernstjenestene bør kunne få svar på når helsekartlegging kan finne sted innen 10 virkedager.
Det er et avgrenset antall barn og familier det er snakk om, og det er beregnet behov som grunnlag for dimensjonering av tilbudet. Vi mener at tilbudet bør være gratis for kommunene slik tilbudet innrettes i høringsnotatet. Dette fordi denne samlede spesialistkompetansen ikke er noe som kommunene vil kunne etablere selv, men som inngår som del av en 2. linje.
Bør arbeidet kvalitetssikres som sakkyndigarbeid?
BiA vurderer i hovedsak at kvalitetssikring skal foregå innenfor fagmiljøene kartleggingsteamene tilhører og ved tilsyn. Dette er et arbeid som skjer i et tverrfaglig fellesskap, i motsetning til sakkyndige som ofte vil operere alene. Dersom organiseringen av teamene sikrer en faglig ledelse, vil kvalitetssikringen kunne ivaretas på denne måten. Kartleggingen bør også kunne underlegges tilsyn, og derfor kan det være overflødig at dette kvalitetssikres som sakkyndig-rapporter.
Tidspunkt for gjennomføring av tverrfaglig helsekartlegging
Vi mener en slik kartlegging er naturlig å be om fra det tidspunktet barnevernstjenesten har fattet en beslutning om sak til fylkesnemnd, eller fra når det besluttes en frivillig flytting, og når som helst etter dette.
Akademikerforbundet viser til Barne- og familiedepartementets (BFD) høringsnotat om tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet. Akademikerforbundet organiserer ulike profesjoner i alle deler av velferdsstaten, deriblant barnevernspedagoger. Høringsuttalelsen er utarbeidet av faggruppen Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet (BiA).
BiAs arbeid retter seg mot å styrke vilkårene for utsatte barn, unge og deres familier gjennom det samfunnsmandatet, oppgavene og kompetansen barnevernspedagogene har for å bidra til en god oppvekst for alle. Barnevernspedagogene som profesjon har et sentralt kompetansebidrag i velferdstjenestene for barn, ungdom og familier, og er særlig sentrale i barnevernet. Sammen med flere profesjoner er de viktige garantister for at barn og ungdommers rettigheter skal innfris i et felt med behov for flere profesjoners bidrag og samhandling.
Vi er enige i problembeskrivelsen som synliggjør behovet for å sikre at barnevernet kan stabilisere barns oppvekst når det vurderes at barn ikke kan vokse opp hos sine foreldre. Dette er viktig for å unngå at barn i barnevernets omsorg ikke må flytte mange ganger mellom ulike omsorgsbaser.
Målet er at barn og ungdom skal få ivaretatt sine behov og kan utvikle seg på en best mulig måte med gode omsorgsbetingelser gjennom at barnevernstjenesten kan jobbe systematisk og kunnskapsbasert om tilrettelegging for og oppfølging av barnet. Vi syns at forslaget redegjør godt for behovet for å etablere et tilbud om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet som trenger en ny omsorgsbase, enten det gjelder midlertidig eller mer permanent.
Vi vil besvare departementets spørsmål etter at vi redegjør for våre betraktninger og forslag til justeringer.
Det kommunale barnevernet – behov for styrking av mandat og kompetanse
På side 37 i høringsnotatet står det at «Departementet legger til grunn at kommunen har det fulle juridiske ansvaret for å utrede barnets behov og for å iverksette tiltak som gjøre at barna får den hjelpen de trenger.» Vi forstår dette som at det kommunale barnevernet har en faglig autonomi, når det gjelder alle spørsmål vedrørende barnet, med unntak av det som er innenfor andres myndighet, for eksempel fylkesnemnd eller der andre har behandlingsansvar. Denne autonomien må støttes opp av staten gjennom kontinuerlig kvalitetsutvikling gjennom kompetanseheving, verktøy, tiltak, faglige anbefalinger, ressurser mv.
Det kommunale barnevernet har et stort ansvar for å sikre at de har nok kunnskap om barns omsorgssituasjon og behov gjennom hele barnevernsforløpet. Vi mener derfor at det også må være barnevernstjenesten som må beslutte om en slik helsekartlegging skal gjennomføres.
Departementet skriver at det er dokumentert på ulike vis at det i dag ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om barnets behov når nye omsorgsbaser skal etableres. Vi mener dette utsagnet må følges opp med at fagutviklingsarbeidet for det kommunale barnevernets arbeid med undersøkelser og annen relevant kartlegging må styrkes . Selv om det etableres en tverrfaglig helsekartlegging for denne målgruppen, må kompetansen også etableres i barnevernstjenestene rundt dette, da de både er bestillere og mottakere av kartleggingen.
En tverrfaglig helsekartlegging er foreslått for barna der det allerede er besluttet at barnet ikke skal bo hjemme. Kartleggingen er et virkemiddel for å sikre at barn og ungdom får tilrettelagt en omsorgsbase som møter deres behov. Den vil også kunne avdekke hva slags behov et barn vil ha knyttet til oppfølging fra spesialisthelsetjenesten (BUP), somatisk helse inkludert tannbehandling og opplæringsbehov. Omsorgssituasjonen vil være barnevernstjenestens ansvar å sørge for, men barnevernstjenesten må også kunne, på bakgrunn av resultatene fra kartleggingen, forplikte andre tjenester for videre oppfølging av barnet .
BiA mener at den statlige politikken må sikre at de kommunale barnevernstjenestene får:
- Støtte til fagutviklingsarbeidet for undersøkelser og annen relevant kartlegging. Dette bør innlemme helsefaglige vurderinger på kommunalt nivå, dvs. et styrket samarbeid med helsetjenestene i kommunen
- Relevant kompetanseheving, verktøy, tiltak, faglige anbefalinger, ressurser mv.
- Myndighet til å beslutte den tverrfaglige helsefaglige kartleggingen
- Myndighet til å forplikte andre tjenester og instanser i oppfølging av barn etter den tverrfaglige kartleggingen
Om ordningen som er beskrevet i høringsnotatet
Departementet har i dette høringsnotatet avgrenset tiltaket med tverrfaglig helsekartlegging til å gjelde de barna som må flytte fra sine foreldre. Vi er enige i at denne gruppen barn og ungdom er særlig sårbare, og at arbeidet med å tilrettelegge fremtidige omsorgsbaser for disse må styrkes. Grunnlaget for en forsvarlig omsorg og en eventuell barnevernfaglig behandling er viktig.
Vi støtter en nasjonal innføring omtrent som beskrevet i høringsnotatet. Vi har valgt å støtte en slik innføring selv om vi vurderer kunnskapsgrunnlaget som svakt. Vi vurderer at arbeidet burde vært forankret i et større og bredere klinisk fagmiljø. Vi registrerer at sentrale utredningsmiljø med kompetanse knyttet til spe- og småbarns psykiske helse for eksempel ikke er involvert i det arbeidet som er gjort. Vi vurderer også at piloten slik sett, men også på bakgrunn av et lite omfang og få tjenester, er et relativt tynt grunnlag for å innføre en ordning nasjonalt.
Når vi allikevel støtter etableringen av mange team og en satsning på 164 millioner kroner, så er dette fordi det er en sårbar gruppe barn som på denne måten kan få en bedre oppvekst. Barnevernstjenestene kan bedre settes i stand til å tilrettelegge omsorgsbetingelser og øvrig hjelp gjennom en slik kartlegging. Men, vi mener det er noen sentrale endringer som må gjøres før dette kan innføres nasjonalt:
- Bufetat må få bistandsplikt for å tilby tverrfaglig helsekartlegging.
- Innføring av ordningen krever merarbeid fra barnevernstjenesten, og må kompenseres gjennom økt rammetilskudd til kommunene.
- Innføringen må følges opp gjennom følgeforskning av fagmiljøer som ikke er knyttet til prosjektet i dag. Formålet er blant annet å koble på mer uavhengige forskningsmiljø, samtidig som utviklingsarbeidet må forankres i større kliniske fagmiljø.
Noe av det som er viktig å følge opp gjennom følgeforskning er etter vårt syn:
- Ivaretakelse av barna i forløpet, som sikrer trygge rammer og god involvering
- Grenseoppgangene til barnevernstjenestens øvrige undersøkelses- og kartleggingsarbeid
- Tidspunkt for kartleggingen
- Samhandling med det kommunale barnevernet før, under og etter kartleggingen
Nedenfor følger svar på spørsmål vi oppfatter departementet stiller i høringsnotatet.
Organisering av tilbudet
Vi vurderer det som hensiktsmessig at et slikt tilbud organiseres i Bufetat, slik det foreslås.
Vi vurderer det som viktig at tilbudet organiseres innenfor samme enheter i de ulike regionene, for å sikre en mulig god styring av tilbudet fra Bufetats og Bufdirs ledelse.
Vi støtter målgruppen som er foreslått, men foreslår i tillegg:
- Barn og familier der det foreslås pålegg om hjelpetiltak. Disse barna og familiene har ofte lignende behov som der det foreslås omsorgsovertakelser
- Enslige mindreårige asylsøkere som er i barnevernets omsorg, men som av ulike årsaker ikke faller inn under foreslåtte hjemler.
Videre støtter vi at barn og familier som har utredning ved foreldre-barn-sentre også får et tilbud, jf. spørsmål i høringsnotatet, og at dette innlemmes i sentrenes tilbud.
Aktuelle faggrupper i teamene og hvor de bør være tilknyttet
Vi støtter at teamet har spesialisert barnevernsfaglig kompetanse gjennom for eksempel kliniske barnevernspedagoger, barnevernspedagogspesialister (barn og unges psykiske helse), psykologkompetanse på spesialistnivå og lege eller psykiater. Videre mener vi det bør vurderes om spesialpedagogisk kompetanse bør være representert, fordi dette er viktig for barns opplæring og hva slags tilrettelegging barnehager og skoler bør sikre. Vi vurderer at de fleste bør være ansatte i Bufetat, med unntak av noen i hvert team som bør være tilknyttet spesialisthelsetjenesten gjennom psykisk helsevern og pediatri. Dette for å sikre tverrfagligheten i teamet også gjennom at flere etater er ansvarlige i fellesskap for dette tilbudet.
Tidsfrist for Bufetat til å gi svar
Som vist til tidligere, så mener vi at Bufetat må ha bistandsplikt.
Barnevernstjenestene bør kunne få svar på når helsekartlegging kan finne sted innen 10 virkedager.
Det er et avgrenset antall barn og familier det er snakk om, og det er beregnet behov som grunnlag for dimensjonering av tilbudet. Vi mener at tilbudet bør være gratis for kommunene slik tilbudet innrettes i høringsnotatet. Dette fordi denne samlede spesialistkompetansen ikke er noe som kommunene vil kunne etablere selv, men som inngår som del av en 2. linje.
Bør arbeidet kvalitetssikres som sakkyndigarbeid?
BiA vurderer i hovedsak at kvalitetssikring skal foregå innenfor fagmiljøene kartleggingsteamene tilhører og ved tilsyn. Dette er et arbeid som skjer i et tverrfaglig fellesskap, i motsetning til sakkyndige som ofte vil operere alene. Dersom organiseringen av teamene sikrer en faglig ledelse, vil kvalitetssikringen kunne ivaretas på denne måten. Kartleggingen bør også kunne underlegges tilsyn, og derfor kan det være overflødig at dette kvalitetssikres som sakkyndig-rapporter.
Tidspunkt for gjennomføring av tverrfaglig helsekartlegging
Vi mener en slik kartlegging er naturlig å be om fra det tidspunktet barnevernstjenesten har fattet en beslutning om sak til fylkesnemnd, eller fra når det besluttes en frivillig flytting, og når som helst etter dette.