Autismeforeningen i Norge ble stiftet i 1965 og har ca. 65000 medlemmer. Foreningen er en sammenslutning av personer med diagnoser innen autismespekteret, foreldre og andre pårørende, fagfolk og andre interesserte.
Autismespekterdiagnoser (ASD) er gjennomgripende utviklingsforstyrrelser som medfører omfattende funksjonsvansker. Vanskene griper inn i ulike livsområder og varer livet ut. ASD medfører omfattende forståelsesvansker knyttet til språk, kommunikasjon og sosiale relasjoner, uttalte begrensninger i aktiviteter og interesser, samt særegne reaksjoner på omgivelsene.
Autismeforeningen (Ain) viser til side 6, kapittel 2. Bakgrunn for lovforslaget.
«En undersøkelse fra 2013 viste at rundt halvparten av fosterbarna som deltok i undersøkelsen oppfylte kriteriene for én eller flere psykiske lidelser. Barna som ble kartlagt var mellom seks og tolv år. Av disse hadde 19 prosent av barna ADHD, 2,1 prosent tics og 4,3 prosent en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.5 «
Undersøkelsen viser også at barn og unge med utviklingsforstyrrelser er overrepresentert i barnevernet. 23 prosent av ungdommene som ble undersøkt fylte de diagnostiske kriteriene for Aspergers syndrom og 36 prosent hadde en atferdsforstyrrelse eller et rusproblem. Av disse hadde flertallet også en annen diagnose som kan tenkes å være den underliggende årsaken til utfordringene, eller som kan komplisere en behandlingsprosess. Dette er for eksempel depresjon, angst, ADHD eller en tilknytningsforstyrrelse.
Undersøkelsen viser en stor overforekomst av Autismespekterdiagnose (ASD) i barnevernet og det er en problemstilling som må løftes og kan stilles spørsmål ved.
Ain mener det er to hovedproblemstillinger:
Ain mener at det er viktig at barna fanges opp med riktig diagnose så tidlig som mulig i livet. Rett hjelp til rett tid er en avgjørende faktor for et godt liv. Ain er opptatt av at en tverrfaglighelsekartlegging gjøres allerede i underskelsefasen, og ikke etter omsorgsplassering. Videre understrekes at det alltid bør være kompetanse på utviklingsforstyrrelser i tverrfaglige teamet.
Side 5 kapitel 1 « Det foreligger ikke alltid tilstrekkelige opplysninger om barnets helse når vedtak om å flytte barnet ut av hjemmet fattes. Dette kan medføre at barnet ikke får rett tiltak med rett innhold og til utilsiktede flyttinger. Flere flyttinger, særlig utilsiktede flyttinger, utgjør en risiko for barnets videre utvikling og psykiske helse»
Side 14 2.11.2 Anbefalingen fra Helsedirektoratet og Bufdir
Videre anbefalte direktoratene at resultatet av kartleggingen burde foreligge før beslutning eller vedtak om å flytte barnet ut av hjemmet tas, og at barneverntjenesten gis en plikt til å be instansen med ansvar for helsekartlegging om slik kartlegging.
Ain er enige i og understreker viktigheten av anbefalingen fra Helsedirektoratet og Bufdir; at tverrfaglig kartlegging bør skje i undersøkelsesfasen og skal foreligge før beslutningen om flytting tas.
Det er positivt at departementet legger vekt på at kartleggingen må foreligge når saken skal opp for fylkesnemnden. Både NOUen og departementet ser at det kan ha implikasjoner for hvilke tiltak som skal settes inn etter omsorgsovertakelse, men også om omsorgsovertakelse er riktig grep. En flytting som er feilvurdert/unødvendig er en risiko for barn med ASD og videre psykisk helse. AiN understreker at barn ikke skal flyttes pga. mangel på kommunale tjenester og før tiltak er igangsatt. AiN mener at barn flyttes på feil grunnlag; av mangel på tilrettelegging/tjenester som ender i omsorgsoverdragelse. Dette kan handle om en problemforskyvning i tjenesteapparatet. Om det foreligger normal og god omsorg skal en kunne ha omsorg for egne barn.
Ain mener at både foreldre, fosterforeldre og pårørende skal mulighet til å be om en tverrfaglig kartlegging. AiN er ikke så bekymret for at foreldre skal nekte undersøkelse. I kartleggingen bør biologiske foreldre være med å gi informasjon som går tilbake i tid for å kunne oppdage ASD. Det er viktig at diagnosen kommer frem i undersøkelsen og at det understrekes at ASD ikke en påført, men medfødt tilstand.
Autismespekterdiagnoser (ASD) er gjennomgripende utviklingsforstyrrelser som medfører omfattende funksjonsvansker. Vanskene griper inn i ulike livsområder og varer livet ut. ASD medfører omfattende forståelsesvansker knyttet til språk, kommunikasjon og sosiale relasjoner, uttalte begrensninger i aktiviteter og interesser, samt særegne reaksjoner på omgivelsene.
Autismeforeningen (Ain) viser til side 6, kapittel 2. Bakgrunn for lovforslaget.
«En undersøkelse fra 2013 viste at rundt halvparten av fosterbarna som deltok i undersøkelsen oppfylte kriteriene for én eller flere psykiske lidelser. Barna som ble kartlagt var mellom seks og tolv år. Av disse hadde 19 prosent av barna ADHD, 2,1 prosent tics og 4,3 prosent en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.5 «
Undersøkelsen viser også at barn og unge med utviklingsforstyrrelser er overrepresentert i barnevernet. 23 prosent av ungdommene som ble undersøkt fylte de diagnostiske kriteriene for Aspergers syndrom og 36 prosent hadde en atferdsforstyrrelse eller et rusproblem. Av disse hadde flertallet også en annen diagnose som kan tenkes å være den underliggende årsaken til utfordringene, eller som kan komplisere en behandlingsprosess. Dette er for eksempel depresjon, angst, ADHD eller en tilknytningsforstyrrelse.
Undersøkelsen viser en stor overforekomst av Autismespekterdiagnose (ASD) i barnevernet og det er en problemstilling som må løftes og kan stilles spørsmål ved.
Ain mener det er to hovedproblemstillinger:
Ain mener at det er viktig at barna fanges opp med riktig diagnose så tidlig som mulig i livet. Rett hjelp til rett tid er en avgjørende faktor for et godt liv. Ain er opptatt av at en tverrfaglighelsekartlegging gjøres allerede i underskelsefasen, og ikke etter omsorgsplassering. Videre understrekes at det alltid bør være kompetanse på utviklingsforstyrrelser i tverrfaglige teamet.
Side 5 kapitel 1 « Det foreligger ikke alltid tilstrekkelige opplysninger om barnets helse når vedtak om å flytte barnet ut av hjemmet fattes. Dette kan medføre at barnet ikke får rett tiltak med rett innhold og til utilsiktede flyttinger. Flere flyttinger, særlig utilsiktede flyttinger, utgjør en risiko for barnets videre utvikling og psykiske helse»
Side 14 2.11.2 Anbefalingen fra Helsedirektoratet og Bufdir
Videre anbefalte direktoratene at resultatet av kartleggingen burde foreligge før beslutning eller vedtak om å flytte barnet ut av hjemmet tas, og at barneverntjenesten gis en plikt til å be instansen med ansvar for helsekartlegging om slik kartlegging.
Ain er enige i og understreker viktigheten av anbefalingen fra Helsedirektoratet og Bufdir; at tverrfaglig kartlegging bør skje i undersøkelsesfasen og skal foreligge før beslutningen om flytting tas.
Det er positivt at departementet legger vekt på at kartleggingen må foreligge når saken skal opp for fylkesnemnden. Både NOUen og departementet ser at det kan ha implikasjoner for hvilke tiltak som skal settes inn etter omsorgsovertakelse, men også om omsorgsovertakelse er riktig grep. En flytting som er feilvurdert/unødvendig er en risiko for barn med ASD og videre psykisk helse. AiN understreker at barn ikke skal flyttes pga. mangel på kommunale tjenester og før tiltak er igangsatt. AiN mener at barn flyttes på feil grunnlag; av mangel på tilrettelegging/tjenester som ender i omsorgsoverdragelse. Dette kan handle om en problemforskyvning i tjenesteapparatet. Om det foreligger normal og god omsorg skal en kunne ha omsorg for egne barn.
Ain mener at både foreldre, fosterforeldre og pårørende skal mulighet til å be om en tverrfaglig kartlegging. AiN er ikke så bekymret for at foreldre skal nekte undersøkelse. I kartleggingen bør biologiske foreldre være med å gi informasjon som går tilbake i tid for å kunne oppdage ASD. Det er viktig at diagnosen kommer frem i undersøkelsen og at det understrekes at ASD ikke en påført, men medfødt tilstand.