Bufetat region nord, datert 21.03.21
Bufetat, region nord støtter forslaget om nyetablering av tverrfaglige helsekartleggingsteam, og i all hovedsak departementets forslag til hvordan dette kan gjennomføres.
Hovedutfordringen vil slik Bufetat vurderer det, vil være rekruttering og stabilisering av nødvendig helsekompetanse i teamene, og vi mener det vil være avgjørende at dette sikres gjennom reell kapasitetsøkning og forpliktelser gjennom lov/forskrift.
Vi støtter forslaget om organisering i Bufetats regioner, men med delt arbeidsgiveransvar og felles forpliktelse til teamets oppdrag.
Barne- og familiedepartementet kommer med mange relevante begrunnelser for hvorfor en tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet er nødvendig. Dette samsvarer godt med erfaringer Bufetat har gjort seg i årenes løp, samt fra erfaringer med arbeidet på pilotinstitusjonen der statlig barnevern og spesialisthelsetjenesten jobber sammen for å gi et helhetlig omsorgs- og behandlingstilbud til ungdom, jf s. 7 i høringsnotatet. Her ser man behovet for tidlig kartlegging gjennomført av personell med god faglig kompetanse på helse og barnevern, samt velbegrunnede anbefalinger om barnas/ungdommenes videre behov for å sikre riktig tjenesteinnhold og oppfølging, samt nødvendig helsehjelp.
Samarbeidet mellom helse og barnevern på alle nivåer har til nå vist seg ikke å være godt nok, og det er behov for endring i lovverket for å sikre at barn som plasseres utenfor hjemmet får sine behov og helsesituasjon kartlagt.
I det følgende kommer innspill til departementets forslag:
I hvilken grad bør barn som mottar tilbud om utredning på sped- og småbarnsentrene inngå i målgruppen for helsekartlegging (35)
Endringer i barnevernloven tilsier at Bufetat i visse tilfeller kan tilby kommunene hjelp med å utrede omsorgssituasjonen til sped- og småbarn og deres foreldre. Bufetat sitt utredningstilbud i dag gjelder barn i aldersgruppen 0-6 år i tilfeller der det er stor usikkerhet knyttet til omsorgssituasjonen. Målet er å bidra til god kvalitet i utredningen og godt grunnlag for tidlig og treffsikker hjelp til de yngste barna og deres familier. Utredningen skal avklare foreldrenes omsorgsevne og resultere i en anbefaling om hvilke tiltak som bør iverksettes.
Dette må også ses i sammenheng med Barnekonvensjonens artikkel 8., rett til familieliv.
Den spesialiserte utredningen har dermed et grunnleggende annet siktemål enn tverrfaglig helsekartlegging. Tverrfaglig kartlegging vil gi kommunal barneverntjeneste et bredere grunnlag for å treffe riktige tiltak, også for de minste barna. I tillegg til å bidra til forsvarlig omsorg og oppfølging for barn som skal plasseres.
For å oppnå hensikten med at helsekartleggingen skal gi så liten belastning som mulig for barnet, kan det tenkes at denne kartleggingen gjennomføres som del av utredningen ved sped- og småbarn sentre . Dette vil også kunne styrke senterets utredningsarbeid. Utfordring vil da være samtykke til tverrfaglig kartlegging dersom kartleggingen kun er knyttet til å gi barn som plasseres utenfor hjemmet forsvarlig omsorg og oppfølging. Utredning i sped- og småbarn senter er et frivillig tilbud som foreldre samtykker til, og dersom de samtidig skal samtykke til helsekartlegging for barn som plasseres utenfor hjemmet vil dette kunne ha konsekvenser for samtykke til familieutredning på senter.
En mulighet er at helsekartleggingen utløses av kommunen i de tilfeller hvor sentrene vurderer at omsorgssituasjonen er så marginal at de vil komme til å anbefale omsorgsovertakelse eller der barn må «plasseres akutt» før planlagt periode for utredning er avsluttet.
Når det gjelder saker hvor fylkesnemden for barnevern og sosiale saker pålegger plassering i sentre, bør det i saken også sies noe om helsekartlegging.
Det er usikkerhet knyttet til hvor lang tid en familieutredning i et sped- og småbarnsenter skal ta. Standardisert forløp for slike senter er ikke besluttet ennå. For de barna som er på et senter, bør helsekartleggingen søkes løst innenfor rammen av standardisert forløp. Organiseringen av kartleggingsarbeidet må drøftes nærmere med tanke på hva skal være grensesnittet mellom hva senteret skal bidra med og hva eventuelt et kartleggingsteam skal bidra med. Rolle og ansvar må tydeliggjøres dersom kartleggingen skal skje i et samarbeid med sentrene og et kartleggingsteam.
Det anses som viktig at barn som mottar utredning på sped- og småbarnsentrene inngår i målgruppen for helsekartlegging. Vi støtter forslaget om at barn i aldergruppen 0-6 år som får tilbud om utredning på sped- og småbarnsenter bør inngå i målgruppen for helsekartlegging. Dette for å sikre at også disse barna, på linje med større barn, mottar nødvendig somatisk og psykisk helsehjelp, noe resultatene fra CARE-prosjektet og utredningen fra Autisme- og tourette-utvalget understøtter. Barn med utviklingsforstyrrelser risikerer å ikke få nødvendig helsehjelp da manglende kompetanse på området kan føre til at disse barnas vansker blir vurdert som tegn på omsorgssvikt. Videre viste CARE-prosjektet at en stor andel av de yngste barna som ble kartlagt var i behov av somatisk oppfølging.
Bør aktuelle faggrupper være ansatte i statlig barnevern eller helsetjenesten (35)
Det bør være et tverrfaglig spesialistteam med faste deltakere som skal kartlegge barnets helse og fungering. Teamet bør bestå primært av spesialisert barnevernfaglig - og helsefaglig (lege og psykolog) kompetanse, og utvides med andre fagområder ved behov.
Det blir viktig å avklare arbeidsgiveransvar og bl.a. bestemmelser knyttet til journalføring for teamet.
Pr i dag innehar ikke Bufetat denne tverrfaglige kompetansen. Teamet kan settes sammen med spesialister fra RHF og Bufetat . Teamene bør ha spesialkompetanse innenfor aldersspesifikke nivå; 0-6 og 7-17 år. Under utredningen må barnet bistås av omsorgsperson/evt andre som kjenner barnet godt, da det vil være vanskelig for kartleggingsteamet å ha førstehåndskjennskap til hvert barn. Elementer i en utredning baserer seg også på relasjonsbetingelser mellom barnet og utreder. Gjennom en utredning som gjennomføres i et kort tidsrom, er det nødvendig at barnet, uansett alder, får ha med seg en trygg person til utredningen.
Behovet for tverrfaglighet og spesialisert kompetanse tilsier at fagpersoner med barnevernfaglig bakgrunn bør være ansatt i statlig barnevern, og at lege/psykiater og psykolog bør være ansatt i spesialisthelsetjenesten. Dette styrkes ytterligere av departementets anmodning om at deltakerne i kartleggingsteamene også bør ha andre arbeidsoppgaver. En slik fordeling vil sikre at faggruppene har en kollegial og faglig tilhørighet som bidrar til å styrke deres kompetanse, da deres arbeidsoppgaver både i kartleggingsteamet og for øvrig vil samsvare godt.
Medlemmene av tverrfaglig team bør fortsette å ha sitt ansettelsesforhold til sin organisasjon – Bufetat eller Helseforetakene. Organisatorisk bør teamene driftes av Bufetat på lik linje med Bodø og Lunde behandlingssenter.
Organiseringen av kartleggingsteamene bør legges til Bufetat, regionalt nivå.
Bør det lovfestes en tidsfrist for når Bufetat må svare på barneverntjenestens anmodning om helsekartlegging og hvor lang bør en eventuell tidsfrist være (38)
Det bør lovfestes tidsfrist for når Bufetat må svare på anmodning om helsekartlegging. Kommunen bør få tilbakemelding innen en uke om det skal tilbys helsekartlegging. Regionale forskjeller bør vurderes med hensyn til frister, dette knyttet til logistikk og reisevei.
Tidspunkt for gjennomføring av tverrfaglig helsekartlegging (42)
Målsetting med tverrfaglig helsekartlegging er å identifisere barnets behov. Når barneverntjenesten planlegger å overta omsorgen eller flytte barn ut av hjemmet, bør det søkes om helsekartlegging, slik at funn fra kartleggingen kan hensyntas når type tiltak og plasseringsalternativer anbefales. Slik kartlegging bør foreligge før nemndsbehandling. Kommunen må derfor snarest innhente samtykke fra barn og/eller foreldre for å få gjennomført kartleggingen. I tilfeller der det ikke er mulig å innhente samtykke, bør kartleggingen gjennomføres så snart vedtak fra Fylkesnemnda foreligger - helst innen to uker.
Når det gjelder barn som er til utredning i sped- og småbarnsenter, se første pkt.
Kan det bli en utfordring å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte fagpersoner, dette gjelder særlig psykologene (46)
Bufetat, region nord har opplevd noen utfordringer ved rekruttering av psykologer /psykologspesialister til våre tjenester, og dette har vist seg vanskelig også for helseforetaket ved Bodø behandlingssenter. Rekruttering av nødvendig psykologkompetanse kan bli en av utfordringene ved etablering av team. Vi ser det som naturlig at det er de lokale BUP-enhetene som bistår inn i teamene på de mindre stedene. I en situasjon hvor det er en generell mangel på psykologkapasitet i barne- og ungetjenester, blir det særlig viktig at lovendringen følges av en opptrappingsplan for å øke kapasitet både i utdanning og tjenestene opp til nødvendig nivå. Det nye tilbudet må ikke skapes gjennom vridning av eksisterende kapasitet.
På bakgrunn av dette er det viktig at psykologressursene til kartleggingsteamene (ved eventuell ansettelse i spesialisthelsetjenesten), frigis nok kapasitet til å gjennomføre sine arbeidsoppgaver i kartleggingsteamet. Kartleggingsteamene i CARE-prosjektet erfarte at deres tidsbruk på både forarbeidet (systematisering av saksinformasjon) og arbeidet i etterkant av kartlegging (med både drøfting, rapportskriving og eventuell innhenting av ytterligere informasjon) kunne være både omfattende og tidkrevende. Dette spesielt med tanke på at kartleggingsteamene skal gi gode anbefalinger for videre tiltak og oppfølging. De tidsfrister som var satt for teamene i forkant viste seg dermed å ikke være realistiske, da arbeidet tok lenger tid enn forventet. Dersom det ikke sikres god nok kapasitet til at kartleggingsteamet kan gjennomføre sine arbeidsoppgaver på en tilfredsstillende måte vil det med høy sannsynlighet føre til rekrutteringsvansker. Spesielt av faggruppene lege/psykiater og psykolog.
Gode rekrutteringstiltak og godt tilrettelagt arbeidssituasjon i fellesfaglige miljøer vil være viktige tiltak for å sikre nødvendig kompetanse.
Vedrørende beskrivelse av fase én i tverrfaglig helsekartlegging. Det beskrives øverst på side 37 at « Fase én innebærer en gjennomgang av opplysninger som foreligger i barnevernssaken om barnet.» Mulig det ikke kommer fram av formuleringen, men det anses som viktig at det også innhentes andre relevante eksisterende opplysninger knyttet til barnets somatiske og psykiske helse; herunder epikriser/rapporter/vurderinger/utredninger fra førstelinje og andrelinje (f.eks. helsestasjon, PPT, BUP, somatiske avdelinger o.l.).
Et viktig innspill som også ble løftet fram i CARE-prosjektet: Dersom man skal gjennomføre slike tidlige og grundige kartlegginger som resulterer i videre anbefalinger om tiltak og behov for barna som plasseres utenfor hjemmet, må det også finnes slike tilbud, ressurser og kompetanse som kreves for å kunne gjennomføre anbefalte tiltak i den aktuelle kommunen. I likhet med behovet for en tverrfaglig helsekartlegging ser man behov for en kompetanseheving av spesielt psykisk helse på alle nivåer i barnevernet. Det er nevnt noen tiltak som en del av helsesatsningen for å styrke samarbeidet mellom tjenestene på side 7 i høringsnotatet. Her bør erfaringene fra de to pilotinstitusjonene med et omsorgs- og behandlingstilbud ses til og overføres til andre barnevernsinstitusjoner i landet. Videre må det sikres at fosterfamilier får den veiledning de trenger når de skal ivareta omsorgen for barn med sammensatte vansker, der psykisk helse ofte er en del av vanskebildet.
Lovfesting av vurdering av helsehjelp i undersøkelsesfasen
Barn i barnevernet har generelt et svakere rettsvern gjennom at barnevernlovens forsvarlighetskrav er betydeligere vagere enn helselovgivningens forsvarlighetskrav. Det er viktig at i det i dette tverrprofesjonelle arbeidet avdekkes og avklares eventuelle hindringer som kan virke inn på oppdraget. Støttende virkemidler som prosedyrer, dokumentering, taushetspliktbestemmelser og lignende, må være avklart og tydelig for medlemmene av teamet.
Ut fra erfaring med gjennomgående mangler i helsekartleggingen ved inntak, er det nødvendig å lovfeste vurdering av helsehjelp i undersøkelsesfasen. Viktig at dette også nedfelles slik at det foretas en helsemessig utredning når barn blir tatt ut av hjemmet. Dette må gjenspeiles I Bufetats bistandsplikt. Koordinering mellom helse og barnevern må bli bedre, og det må dokumenteres hvordan det samlede bildet på helse og barnevernssiden ser ut gjennom tverrfaglige kartlegginger. Dette som grunnlag for tilpassede koordinerte tiltak og unngå utilsiktede flyttinger og svingdørseffekt mellom helse og barnevern. Det er vært viktig å gjøre gode kartlegginger av inntaksinstanser og institusjoner før inntak. Dette er grunnlaget for kvalitetssikring og tilpasset og rett hjelp på rett plass. Beslutningstakerne i førstelinjen i barnevernet bør ha bedre kompetanse til å vurdere barns helseopplysninger og barns helse opp mot egne barnevernfaglige vurderinger.
Bufetat, region nord støtter forslaget om nyetablering av tverrfaglige helsekartleggingsteam, og i all hovedsak departementets forslag til hvordan dette kan gjennomføres.
Hovedutfordringen vil slik Bufetat vurderer det, vil være rekruttering og stabilisering av nødvendig helsekompetanse i teamene, og vi mener det vil være avgjørende at dette sikres gjennom reell kapasitetsøkning og forpliktelser gjennom lov/forskrift.
Vi støtter forslaget om organisering i Bufetats regioner, men med delt arbeidsgiveransvar og felles forpliktelse til teamets oppdrag.
Barne- og familiedepartementet kommer med mange relevante begrunnelser for hvorfor en tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet er nødvendig. Dette samsvarer godt med erfaringer Bufetat har gjort seg i årenes løp, samt fra erfaringer med arbeidet på pilotinstitusjonen der statlig barnevern og spesialisthelsetjenesten jobber sammen for å gi et helhetlig omsorgs- og behandlingstilbud til ungdom, jf s. 7 i høringsnotatet. Her ser man behovet for tidlig kartlegging gjennomført av personell med god faglig kompetanse på helse og barnevern, samt velbegrunnede anbefalinger om barnas/ungdommenes videre behov for å sikre riktig tjenesteinnhold og oppfølging, samt nødvendig helsehjelp.
Samarbeidet mellom helse og barnevern på alle nivåer har til nå vist seg ikke å være godt nok, og det er behov for endring i lovverket for å sikre at barn som plasseres utenfor hjemmet får sine behov og helsesituasjon kartlagt.
I det følgende kommer innspill til departementets forslag:
I hvilken grad bør barn som mottar tilbud om utredning på sped- og småbarnsentrene inngå i målgruppen for helsekartlegging (35)
Endringer i barnevernloven tilsier at Bufetat i visse tilfeller kan tilby kommunene hjelp med å utrede omsorgssituasjonen til sped- og småbarn og deres foreldre. Bufetat sitt utredningstilbud i dag gjelder barn i aldersgruppen 0-6 år i tilfeller der det er stor usikkerhet knyttet til omsorgssituasjonen. Målet er å bidra til god kvalitet i utredningen og godt grunnlag for tidlig og treffsikker hjelp til de yngste barna og deres familier. Utredningen skal avklare foreldrenes omsorgsevne og resultere i en anbefaling om hvilke tiltak som bør iverksettes.
Dette må også ses i sammenheng med Barnekonvensjonens artikkel 8., rett til familieliv.
Den spesialiserte utredningen har dermed et grunnleggende annet siktemål enn tverrfaglig helsekartlegging. Tverrfaglig kartlegging vil gi kommunal barneverntjeneste et bredere grunnlag for å treffe riktige tiltak, også for de minste barna. I tillegg til å bidra til forsvarlig omsorg og oppfølging for barn som skal plasseres.
For å oppnå hensikten med at helsekartleggingen skal gi så liten belastning som mulig for barnet, kan det tenkes at denne kartleggingen gjennomføres som del av utredningen ved sped- og småbarn sentre . Dette vil også kunne styrke senterets utredningsarbeid. Utfordring vil da være samtykke til tverrfaglig kartlegging dersom kartleggingen kun er knyttet til å gi barn som plasseres utenfor hjemmet forsvarlig omsorg og oppfølging. Utredning i sped- og småbarn senter er et frivillig tilbud som foreldre samtykker til, og dersom de samtidig skal samtykke til helsekartlegging for barn som plasseres utenfor hjemmet vil dette kunne ha konsekvenser for samtykke til familieutredning på senter.
En mulighet er at helsekartleggingen utløses av kommunen i de tilfeller hvor sentrene vurderer at omsorgssituasjonen er så marginal at de vil komme til å anbefale omsorgsovertakelse eller der barn må «plasseres akutt» før planlagt periode for utredning er avsluttet.
Når det gjelder saker hvor fylkesnemden for barnevern og sosiale saker pålegger plassering i sentre, bør det i saken også sies noe om helsekartlegging.
Det er usikkerhet knyttet til hvor lang tid en familieutredning i et sped- og småbarnsenter skal ta. Standardisert forløp for slike senter er ikke besluttet ennå. For de barna som er på et senter, bør helsekartleggingen søkes løst innenfor rammen av standardisert forløp. Organiseringen av kartleggingsarbeidet må drøftes nærmere med tanke på hva skal være grensesnittet mellom hva senteret skal bidra med og hva eventuelt et kartleggingsteam skal bidra med. Rolle og ansvar må tydeliggjøres dersom kartleggingen skal skje i et samarbeid med sentrene og et kartleggingsteam.
Det anses som viktig at barn som mottar utredning på sped- og småbarnsentrene inngår i målgruppen for helsekartlegging. Vi støtter forslaget om at barn i aldergruppen 0-6 år som får tilbud om utredning på sped- og småbarnsenter bør inngå i målgruppen for helsekartlegging. Dette for å sikre at også disse barna, på linje med større barn, mottar nødvendig somatisk og psykisk helsehjelp, noe resultatene fra CARE-prosjektet og utredningen fra Autisme- og tourette-utvalget understøtter. Barn med utviklingsforstyrrelser risikerer å ikke få nødvendig helsehjelp da manglende kompetanse på området kan føre til at disse barnas vansker blir vurdert som tegn på omsorgssvikt. Videre viste CARE-prosjektet at en stor andel av de yngste barna som ble kartlagt var i behov av somatisk oppfølging.
Bør aktuelle faggrupper være ansatte i statlig barnevern eller helsetjenesten (35)
Det bør være et tverrfaglig spesialistteam med faste deltakere som skal kartlegge barnets helse og fungering. Teamet bør bestå primært av spesialisert barnevernfaglig - og helsefaglig (lege og psykolog) kompetanse, og utvides med andre fagområder ved behov.
Det blir viktig å avklare arbeidsgiveransvar og bl.a. bestemmelser knyttet til journalføring for teamet.
Pr i dag innehar ikke Bufetat denne tverrfaglige kompetansen. Teamet kan settes sammen med spesialister fra RHF og Bufetat . Teamene bør ha spesialkompetanse innenfor aldersspesifikke nivå; 0-6 og 7-17 år. Under utredningen må barnet bistås av omsorgsperson/evt andre som kjenner barnet godt, da det vil være vanskelig for kartleggingsteamet å ha førstehåndskjennskap til hvert barn. Elementer i en utredning baserer seg også på relasjonsbetingelser mellom barnet og utreder. Gjennom en utredning som gjennomføres i et kort tidsrom, er det nødvendig at barnet, uansett alder, får ha med seg en trygg person til utredningen.
Behovet for tverrfaglighet og spesialisert kompetanse tilsier at fagpersoner med barnevernfaglig bakgrunn bør være ansatt i statlig barnevern, og at lege/psykiater og psykolog bør være ansatt i spesialisthelsetjenesten. Dette styrkes ytterligere av departementets anmodning om at deltakerne i kartleggingsteamene også bør ha andre arbeidsoppgaver. En slik fordeling vil sikre at faggruppene har en kollegial og faglig tilhørighet som bidrar til å styrke deres kompetanse, da deres arbeidsoppgaver både i kartleggingsteamet og for øvrig vil samsvare godt.
Medlemmene av tverrfaglig team bør fortsette å ha sitt ansettelsesforhold til sin organisasjon – Bufetat eller Helseforetakene. Organisatorisk bør teamene driftes av Bufetat på lik linje med Bodø og Lunde behandlingssenter.
Organiseringen av kartleggingsteamene bør legges til Bufetat, regionalt nivå.
Bør det lovfestes en tidsfrist for når Bufetat må svare på barneverntjenestens anmodning om helsekartlegging og hvor lang bør en eventuell tidsfrist være (38)
Det bør lovfestes tidsfrist for når Bufetat må svare på anmodning om helsekartlegging. Kommunen bør få tilbakemelding innen en uke om det skal tilbys helsekartlegging. Regionale forskjeller bør vurderes med hensyn til frister, dette knyttet til logistikk og reisevei.
Tidspunkt for gjennomføring av tverrfaglig helsekartlegging (42)
Målsetting med tverrfaglig helsekartlegging er å identifisere barnets behov. Når barneverntjenesten planlegger å overta omsorgen eller flytte barn ut av hjemmet, bør det søkes om helsekartlegging, slik at funn fra kartleggingen kan hensyntas når type tiltak og plasseringsalternativer anbefales. Slik kartlegging bør foreligge før nemndsbehandling. Kommunen må derfor snarest innhente samtykke fra barn og/eller foreldre for å få gjennomført kartleggingen. I tilfeller der det ikke er mulig å innhente samtykke, bør kartleggingen gjennomføres så snart vedtak fra Fylkesnemnda foreligger - helst innen to uker.
Når det gjelder barn som er til utredning i sped- og småbarnsenter, se første pkt.
Kan det bli en utfordring å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte fagpersoner, dette gjelder særlig psykologene (46)
Bufetat, region nord har opplevd noen utfordringer ved rekruttering av psykologer /psykologspesialister til våre tjenester, og dette har vist seg vanskelig også for helseforetaket ved Bodø behandlingssenter. Rekruttering av nødvendig psykologkompetanse kan bli en av utfordringene ved etablering av team. Vi ser det som naturlig at det er de lokale BUP-enhetene som bistår inn i teamene på de mindre stedene. I en situasjon hvor det er en generell mangel på psykologkapasitet i barne- og ungetjenester, blir det særlig viktig at lovendringen følges av en opptrappingsplan for å øke kapasitet både i utdanning og tjenestene opp til nødvendig nivå. Det nye tilbudet må ikke skapes gjennom vridning av eksisterende kapasitet.
På bakgrunn av dette er det viktig at psykologressursene til kartleggingsteamene (ved eventuell ansettelse i spesialisthelsetjenesten), frigis nok kapasitet til å gjennomføre sine arbeidsoppgaver i kartleggingsteamet. Kartleggingsteamene i CARE-prosjektet erfarte at deres tidsbruk på både forarbeidet (systematisering av saksinformasjon) og arbeidet i etterkant av kartlegging (med både drøfting, rapportskriving og eventuell innhenting av ytterligere informasjon) kunne være både omfattende og tidkrevende. Dette spesielt med tanke på at kartleggingsteamene skal gi gode anbefalinger for videre tiltak og oppfølging. De tidsfrister som var satt for teamene i forkant viste seg dermed å ikke være realistiske, da arbeidet tok lenger tid enn forventet. Dersom det ikke sikres god nok kapasitet til at kartleggingsteamet kan gjennomføre sine arbeidsoppgaver på en tilfredsstillende måte vil det med høy sannsynlighet føre til rekrutteringsvansker. Spesielt av faggruppene lege/psykiater og psykolog.
Gode rekrutteringstiltak og godt tilrettelagt arbeidssituasjon i fellesfaglige miljøer vil være viktige tiltak for å sikre nødvendig kompetanse.
Vedrørende beskrivelse av fase én i tverrfaglig helsekartlegging. Det beskrives øverst på side 37 at « Fase én innebærer en gjennomgang av opplysninger som foreligger i barnevernssaken om barnet.» Mulig det ikke kommer fram av formuleringen, men det anses som viktig at det også innhentes andre relevante eksisterende opplysninger knyttet til barnets somatiske og psykiske helse; herunder epikriser/rapporter/vurderinger/utredninger fra førstelinje og andrelinje (f.eks. helsestasjon, PPT, BUP, somatiske avdelinger o.l.).
Et viktig innspill som også ble løftet fram i CARE-prosjektet: Dersom man skal gjennomføre slike tidlige og grundige kartlegginger som resulterer i videre anbefalinger om tiltak og behov for barna som plasseres utenfor hjemmet, må det også finnes slike tilbud, ressurser og kompetanse som kreves for å kunne gjennomføre anbefalte tiltak i den aktuelle kommunen. I likhet med behovet for en tverrfaglig helsekartlegging ser man behov for en kompetanseheving av spesielt psykisk helse på alle nivåer i barnevernet. Det er nevnt noen tiltak som en del av helsesatsningen for å styrke samarbeidet mellom tjenestene på side 7 i høringsnotatet. Her bør erfaringene fra de to pilotinstitusjonene med et omsorgs- og behandlingstilbud ses til og overføres til andre barnevernsinstitusjoner i landet. Videre må det sikres at fosterfamilier får den veiledning de trenger når de skal ivareta omsorgen for barn med sammensatte vansker, der psykisk helse ofte er en del av vanskebildet.
Lovfesting av vurdering av helsehjelp i undersøkelsesfasen
Barn i barnevernet har generelt et svakere rettsvern gjennom at barnevernlovens forsvarlighetskrav er betydeligere vagere enn helselovgivningens forsvarlighetskrav. Det er viktig at i det i dette tverrprofesjonelle arbeidet avdekkes og avklares eventuelle hindringer som kan virke inn på oppdraget. Støttende virkemidler som prosedyrer, dokumentering, taushetspliktbestemmelser og lignende, må være avklart og tydelig for medlemmene av teamet.
Ut fra erfaring med gjennomgående mangler i helsekartleggingen ved inntak, er det nødvendig å lovfeste vurdering av helsehjelp i undersøkelsesfasen. Viktig at dette også nedfelles slik at det foretas en helsemessig utredning når barn blir tatt ut av hjemmet. Dette må gjenspeiles I Bufetats bistandsplikt. Koordinering mellom helse og barnevern må bli bedre, og det må dokumenteres hvordan det samlede bildet på helse og barnevernssiden ser ut gjennom tverrfaglige kartlegginger. Dette som grunnlag for tilpassede koordinerte tiltak og unngå utilsiktede flyttinger og svingdørseffekt mellom helse og barnevern. Det er vært viktig å gjøre gode kartlegginger av inntaksinstanser og institusjoner før inntak. Dette er grunnlaget for kvalitetssikring og tilpasset og rett hjelp på rett plass. Beslutningstakerne i førstelinjen i barnevernet bør ha bedre kompetanse til å vurdere barns helseopplysninger og barns helse opp mot egne barnevernfaglige vurderinger.