Høringssvar til forslag om tverrfaglig helsekartlegging av barn som er i kontakt med barneverntjenesten.
Erfaringsformidlerne ved Stavanger barneverntjeneste (heretter kalt foreldregruppen) er en gruppe på ca 12 foreldre som har ulik erfaring med barneverntjenesten. Vi har til felles at vi alle har vært i kontakt med barneverntjenesten som foreldre. I positiv dialog med barneverntjenesten ønsker vi å gi konstruktiv kritikk og gode råd inn til de ansatte, slik at vi sammen kan bidra til et bedre barnevern.
Søknad om helsekartlegging
Før en anmodning om helsekartlegging sendes fra kommunene må barneverntjenestene ha gitt barnet og foreldrene god informasjon om hvorfor de vurderer en helsekartlegging som bra for barnet. Når en kartlegging er besluttet må barneverntjenesten, avhengig av barnets alder, gi tydelig, trygg og god informasjon til barnet om hva som vil skje under kartleggingen og hva en slik kartlegging vil innebære for barnet. Det må komme klart fram at dette er ikke en kartlegging for å finne feil ved barnet eller familien, men finne hva som er den beste hjelpen for akkurat dette barnet og familien deres. Det kan dessverre ikke tas for gitt at slik informasjon blir gitt til barnet og til familien det må derfor fremkomme av søknaden til Bufetat at kommunen har gitt informasjon om søknaden til barnet og familien, eventuelt hvorfor det ikke har vært mulig. Bufetat bør ha tre uker på å gi tilbakemelding på en søknad, og dermed lik behandling som for andre henvisninger innen helse.
Det bør være en mulighet for å påklage både en beslutning hos barneverntjenesten om å ikke søke om helsekartlegging og klageadgang på avslag om helsekartlegging fra Bufetat. Klagemyndigheten må ha kort behandlingsfrist.
Fravær av klagemulighet svekker etter foreldregruppens mening, rettsikkerheten til barn og unge som får et avslag på helsekartlegging.
Det bør gjennomføres tverrfaglig helsekartlegging før barnet blir flyttet ut av hjemmet. Hvis helsekartleggingen avdekker spesielle diagnoser eller forhold ved barnet som er ny informasjon for de involverte, kan det være at bedre tilrettelagte hjelpetiltak til barnet og familien, i lys av den nye informasjonen, kan hindre en flytting, slik som autismeforeningen også påpeker. Dersom helsekartleggingen gjennomføres etter at barnet er flyttet, mister vi muligheten til å hindre en unødvendig flytting. Tidspunktet for gjennomføring av en helsekartlegging kan bety en stor forskjell for hvilke tiltak som vil være til det beste for barnet og derved utviklingen til barnet.
Barneverntjenesten bør senest innen saken skal opp i Fylkesnemnda ha sendt en anmodning om tverrfaglig helsekartlegging. Det kan i særskilte tilfeller være hensiktsmessig å gjennomføre kartleggingen etter at barnet har flyttet og falt til ro i den nye omsorgsbasen. Det bør være unntaket, ikke regelen.
Spebarn og småbarn bør også inkluderes i målgruppen, med et undersøkelse-team med lege og helsepersonell som har spesiell kompetanse på spebarn og småbarn. Slik kan disse barna få målrettet og fagkyndig hjelp, og deres helsesituasjon kan bli avklart. Spebarn og småbarn kan ha like store helsemessige utfordringer og problemer som eldre barn, og bør derfor likestilles i denne situasjonen.
Etter endt helsekartlegging bør det settes inn riktige tiltak slik at det oppleves som nyttig og nødvendig for den familien. Selv i krise er det mulig å få til det beste for barn.
Kommunene bør fritas fra egenandelsansvaret slik at det ikke skal være hver enkelt kommunes økonomi som styrer om barnet får tilbudet.
Etter en helsekartlegging er det viktig at det blir satt inn tiltak for barnet som er i tråd med anbefalingene etter kartleggingen. Det må ikke være kommunenes økonomi som styrer dette. Det betyr mye for hvilken hjelp familien vil få dersom kommunen kan si at de tar resultatene av helsekartleggingen til orientering eller om det gis en plikt for kommunen til å følge opp kartleggingens anbefalinger.
Sakkyndige bør ikke stille diagnoser alene, hvis de bare har hatt noen få møter med familien. Diagnoser som blir stilt på det grunnlaget, er utrolig vanskelige å bli kvitt eller endret senere. Disse diagnosene kan få alvorlige konsekvenser, både for barn og foreldre. Rapportene fra de sakkyndige bør være klare og tydelige. Viktige momenter og konklusjoner bør ikke være grunngitt og forankret med uttrykk som «jeg tror» eller «jeg synes». Rapportene må skrives med et språk og ordvalg som er leselig og forståelig for de foreldre og barn som rapporten handler om. En sakkyndigkommisjon bør lage en mer spesifikk standard over rapportene som de gjennomgår. I dag oppleves det ofte som om alle rapporter går igjennom, uten merknader.
Til slutt vil vi si at foreldregruppen er svært glade for at det nå blir satt søkelys på helsen til barn som er i kontakt med barneverntjenesten og at spesialisthelsetjenesten gis et tydeligere ansvar enn de har i dag for helsetilbudet til barna og ungdommene i barnevernet.
Erfaringsformidlerne ved Stavanger barneverntjeneste (heretter kalt foreldregruppen) er en gruppe på ca 12 foreldre som har ulik erfaring med barneverntjenesten. Vi har til felles at vi alle har vært i kontakt med barneverntjenesten som foreldre. I positiv dialog med barneverntjenesten ønsker vi å gi konstruktiv kritikk og gode råd inn til de ansatte, slik at vi sammen kan bidra til et bedre barnevern.
Søknad om helsekartlegging
Før en anmodning om helsekartlegging sendes fra kommunene må barneverntjenestene ha gitt barnet og foreldrene god informasjon om hvorfor de vurderer en helsekartlegging som bra for barnet. Når en kartlegging er besluttet må barneverntjenesten, avhengig av barnets alder, gi tydelig, trygg og god informasjon til barnet om hva som vil skje under kartleggingen og hva en slik kartlegging vil innebære for barnet. Det må komme klart fram at dette er ikke en kartlegging for å finne feil ved barnet eller familien, men finne hva som er den beste hjelpen for akkurat dette barnet og familien deres. Det kan dessverre ikke tas for gitt at slik informasjon blir gitt til barnet og til familien det må derfor fremkomme av søknaden til Bufetat at kommunen har gitt informasjon om søknaden til barnet og familien, eventuelt hvorfor det ikke har vært mulig. Bufetat bør ha tre uker på å gi tilbakemelding på en søknad, og dermed lik behandling som for andre henvisninger innen helse.
Det bør være en mulighet for å påklage både en beslutning hos barneverntjenesten om å ikke søke om helsekartlegging og klageadgang på avslag om helsekartlegging fra Bufetat. Klagemyndigheten må ha kort behandlingsfrist.
Fravær av klagemulighet svekker etter foreldregruppens mening, rettsikkerheten til barn og unge som får et avslag på helsekartlegging.
Det bør gjennomføres tverrfaglig helsekartlegging før barnet blir flyttet ut av hjemmet. Hvis helsekartleggingen avdekker spesielle diagnoser eller forhold ved barnet som er ny informasjon for de involverte, kan det være at bedre tilrettelagte hjelpetiltak til barnet og familien, i lys av den nye informasjonen, kan hindre en flytting, slik som autismeforeningen også påpeker. Dersom helsekartleggingen gjennomføres etter at barnet er flyttet, mister vi muligheten til å hindre en unødvendig flytting. Tidspunktet for gjennomføring av en helsekartlegging kan bety en stor forskjell for hvilke tiltak som vil være til det beste for barnet og derved utviklingen til barnet.
Barneverntjenesten bør senest innen saken skal opp i Fylkesnemnda ha sendt en anmodning om tverrfaglig helsekartlegging. Det kan i særskilte tilfeller være hensiktsmessig å gjennomføre kartleggingen etter at barnet har flyttet og falt til ro i den nye omsorgsbasen. Det bør være unntaket, ikke regelen.
Spebarn og småbarn bør også inkluderes i målgruppen, med et undersøkelse-team med lege og helsepersonell som har spesiell kompetanse på spebarn og småbarn. Slik kan disse barna få målrettet og fagkyndig hjelp, og deres helsesituasjon kan bli avklart. Spebarn og småbarn kan ha like store helsemessige utfordringer og problemer som eldre barn, og bør derfor likestilles i denne situasjonen.
Etter endt helsekartlegging bør det settes inn riktige tiltak slik at det oppleves som nyttig og nødvendig for den familien. Selv i krise er det mulig å få til det beste for barn.
Kommunene bør fritas fra egenandelsansvaret slik at det ikke skal være hver enkelt kommunes økonomi som styrer om barnet får tilbudet.
Etter en helsekartlegging er det viktig at det blir satt inn tiltak for barnet som er i tråd med anbefalingene etter kartleggingen. Det må ikke være kommunenes økonomi som styrer dette. Det betyr mye for hvilken hjelp familien vil få dersom kommunen kan si at de tar resultatene av helsekartleggingen til orientering eller om det gis en plikt for kommunen til å følge opp kartleggingens anbefalinger.
Sakkyndige bør ikke stille diagnoser alene, hvis de bare har hatt noen få møter med familien. Diagnoser som blir stilt på det grunnlaget, er utrolig vanskelige å bli kvitt eller endret senere. Disse diagnosene kan få alvorlige konsekvenser, både for barn og foreldre. Rapportene fra de sakkyndige bør være klare og tydelige. Viktige momenter og konklusjoner bør ikke være grunngitt og forankret med uttrykk som «jeg tror» eller «jeg synes». Rapportene må skrives med et språk og ordvalg som er leselig og forståelig for de foreldre og barn som rapporten handler om. En sakkyndigkommisjon bør lage en mer spesifikk standard over rapportene som de gjennomgår. I dag oppleves det ofte som om alle rapporter går igjennom, uten merknader.
Til slutt vil vi si at foreldregruppen er svært glade for at det nå blir satt søkelys på helsen til barn som er i kontakt med barneverntjenesten og at spesialisthelsetjenesten gis et tydeligere ansvar enn de har i dag for helsetilbudet til barna og ungdommene i barnevernet.
Med vennlig hilsen
Erfaringsformidler gruppen ved Stavanger barnevern
Erfaringsformidler gruppen ved Stavanger barnevern