Høringsuttalelse – tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet.
Ideelt Barnevernsforum (IB)
IB er et landsdekkende nettverk for 18 ideelle organisasjoner/virksomheter på barnevernfeltet. Ideelle tilbyr tjenester innen institusjonsbarnevern (driver i dag ca. 25 % av institusjonsplassene), fosterhjem/familiehjem, sentre for foreldre og barn og hjelpetiltak i hjemmet.
IB mener at barneverntjenester ikke er egnet for konkurranse og markedstenkning. Vi er opptatt av gode og trygge arbeidsvilkår for våre medarbeidere. God omsorg for de mest sårbare barna og deres familier fordrer kompetente ansatte med gode arbeidsvilkår.
Høringsnotatet beskriver at formålet med tverrfaglig helsekartlegging er å bidra til at kommunal barneverntjeneste, fosterhjem og institusjon settes i bedre stand til å gi barn som plasseres utenfor hjemmet forsvarlig omsorg og oppfølging.
IB ønsker å gi høringssvar på følgende områder som Barne- og familiedepartementet har i høringsnotatet:
Side 31: Innspill på aktuelle faggrupper og om disse bør være ansatt i statlig barnevern eller helsetjenesten.
Side 32: Hvordan kartleggingen skal gjennomføres.
Side 33: Hvem skal vurdere om en helsekartlegging er ønskelig.
IB mener at initiativet og formålet er bra, det er i alles interesse at barnet blir kartlagt så godt som mulig, for å søke å finne riktig type plassering og unngå brudd og utilsiktede flyttinger.
IB mener at tverrfaglig gruppe som skal foreta slik kartlegging bør forankres lokalt/interkommunalt. Vi mener at et slik tilbud som forankres i Bufdir/-etat, gir uklare ansvarsforhold mellom kommune (barneverntjeneste, barnehage, helsestasjon, skole), stat (Bufdir/-etat) og spesialisthelsetjenesten (helsetjenesteloven). IB viser til at vi allerede har en spesialisthelsetjeneste (BUP) og helsestasjon (kommunal).
På side 32 gis en forklaring av hvordan en tverrfaglig helsekartlegging skal gjennomføres. Fase en skal være en gjennomgang av opplysninger som teamet skal ha fått fra barneverntjenesten. Fase to skal være undersøkelsesdagen, der det foretas helseundersøkelser og barnevernfaglige undersøkelser av barnet. Fase tre er utarbeidelse av sluttrapport til barneverntjenesten. Kartleggingen skal ende i en samlet vurdering til barneverntjenesten, med konkrete anbefalinger om valg av omsorgsbase ved plassering utenfor hjemmet og skal beskrive barnets behov for omsorg og oppfølging.
IB stiller seg undrende til hvordan et team, hvor ingen i utgangspunktet kjenner barnet, skal kunne danne seg et grunnlag på den korte tiden som her angis for kartleggingen som skal bli avgjørende for framtidig omsorgsbase.
Barn og unge som får hjelp fra barnevernet har vanligvis mange opplevelser med seg som preger hvem de er og hvordan de forholder seg til andre. Ofte vil en ansatt i barneverntjenesten være en person som barnet kjenner, og har forholdt seg til over tid.
I høringsnotatet nevnes det relasjonelle aspektet. Et statlig team vil innebære at det foretas undersøkelser av barnet av mennesker som barnet og familien ikke har en relasjon til. Barneverntjenesten har heller ikke en relasjon til dette teamet. IB mener at det ikke er til det beste for barnet, da man i disse situasjonene må forsøke å gjøre kartlegginger så trygge og skånsomme som mulig for barn og familien.
IB mener at kvaliteten på en kartlegging slik den skisseres, der somatisk helse, psykisk helse, utviklingsnivå, samspill og tilknytning skal kartlegges, ikke vil kunne gi et godt nok bilde av hvilke utfordringer barnet har. Barnet kan være utrygg på situasjonen, de har kanskje reist langt og overnattet på fremmed sted, forhold som kan påvirke hvordan samspillet er akkurat den dagen. Barnet kan også ha «en dårlig dag», der inntrykket av barnets utviklingsnivå kan virke dårligere enn på andre dager. Dette er bare noen eksempler, men formålet med dem er å vise hvor sårbar en slik kartlegging kan være i forhold til kvalitet og hva den skal benyttes til. I tillegg er det slik at barn ikke viser alt med en gang. Mye er basert på at barnet blir trygt, og i større grad kan vise hvem det er, og at omsorgspersoner blir kjent med barnet og dets atferd og smerteuttrykk.
I fase tre av kartleggingen skal det utarbeides en sluttrapport til barneverntjenesten, der kartleggingsteamene skal gi en konkret anbefaling til barneverntjenesten om valg av omsorgsbase utenfor hjemmet. IB mener at den lille kjennskapen til barnet og dens familie fra et statlig team, ikke er nok til å kunne anbefale kommunen valg av omsorgsbase.
IB mener at de økonomiske midlene som er foreslått til dette formålet i stedet bør benyttes til lokale/interkommunale tiltak. Det kan være at barneverntjenesten styrkes med kompetanse eller at et tverrfaglig team nedsettes lokalt for å gjennomføre helsekartlegging av barn og ungdom som skal plasseres. Som nevnt over kan atferd og smerteuttrykk bli tydeligere etter at barnet har vært plassert en stund. Ofte har både fosterhjem og institusjoner behov for bistand etter å ha blitt kjent med barnet/ungdommen.
IB mener et slikt team også kunne vært med som en drøftingspart til barneverntjeneste og fosterhjem/institusjon etter plassering, for å veilede og bistå slik at et evt. brudd i plassering kan unngås. På denne måten ivaretar man det relasjonelle aspektet mellom barneverntjenesten og barn/familier som de skal hjelpe. Midlene må øremerkes formålet.
Departementet foreslår at Bufetats oppgave lovfestes som en kan-bestemmelse. Kommunen kan be om helsekartlegging, men Bufetat skal avgjøre om helsekartlegging skal tilbys. IB støtter ikke at det brukes økonomiske midler i denne størrelsesorden på en statlig kan-tjeneste, da kartlegging for å sikre barn og unge mer treffsikker hjelp, er et område som bør utvikles i kommunen.
IB mener at intensjonen med en helsekartlegging for å sikre barn, ungdom og deres familier mer treffsikker hjelp er bra. Vi er imidlertid uenige i at det skal forankres i Bufdir/-etat, men mener dette bør være et tilbud lokalt/interkommunalt. Det pekes i høringsnotatet på at det er en usikkerhet i om et spesialistteam vil ha nok arbeidsoppgaver. Ved en lokal forankring kan et slik team også bistå med veiledning etter plassering når de har ledig kapasitet.
Dersom departementet er villige til å sette av disse midlene til formålet, og tilbudet forankres lokalt, vil det ikke medføre merutgifter for barneverntjenesten og det vil heve kompetansen i det barneverntjenesten kan benytte spesialkompetanse i vurdering av hvilken hjelp barn, ungdom og deres familier i størst grad vil ha nytte av.
Oslo/Lillestrøm, 19.03.2021
for Ideelt barnevernsforum
May Lisbeth Smeby Asbjørn Sagstad Heidi Bryhildsen
Frelsesarmeen Crux Kirkens Bymisjon
Anne-Lena Brustad Kristin Holmemo
Fagertun Norsk Folkehjelp Klokkergårdstiftelsen
Ideelt Barnevernsforum (IB)
IB er et landsdekkende nettverk for 18 ideelle organisasjoner/virksomheter på barnevernfeltet. Ideelle tilbyr tjenester innen institusjonsbarnevern (driver i dag ca. 25 % av institusjonsplassene), fosterhjem/familiehjem, sentre for foreldre og barn og hjelpetiltak i hjemmet.
IB mener at barneverntjenester ikke er egnet for konkurranse og markedstenkning. Vi er opptatt av gode og trygge arbeidsvilkår for våre medarbeidere. God omsorg for de mest sårbare barna og deres familier fordrer kompetente ansatte med gode arbeidsvilkår.
Høringsnotatet beskriver at formålet med tverrfaglig helsekartlegging er å bidra til at kommunal barneverntjeneste, fosterhjem og institusjon settes i bedre stand til å gi barn som plasseres utenfor hjemmet forsvarlig omsorg og oppfølging.
IB ønsker å gi høringssvar på følgende områder som Barne- og familiedepartementet har i høringsnotatet:
Side 31: Innspill på aktuelle faggrupper og om disse bør være ansatt i statlig barnevern eller helsetjenesten.
Side 32: Hvordan kartleggingen skal gjennomføres.
Side 33: Hvem skal vurdere om en helsekartlegging er ønskelig.
IB mener at initiativet og formålet er bra, det er i alles interesse at barnet blir kartlagt så godt som mulig, for å søke å finne riktig type plassering og unngå brudd og utilsiktede flyttinger.
IB mener at tverrfaglig gruppe som skal foreta slik kartlegging bør forankres lokalt/interkommunalt. Vi mener at et slik tilbud som forankres i Bufdir/-etat, gir uklare ansvarsforhold mellom kommune (barneverntjeneste, barnehage, helsestasjon, skole), stat (Bufdir/-etat) og spesialisthelsetjenesten (helsetjenesteloven). IB viser til at vi allerede har en spesialisthelsetjeneste (BUP) og helsestasjon (kommunal).
På side 32 gis en forklaring av hvordan en tverrfaglig helsekartlegging skal gjennomføres. Fase en skal være en gjennomgang av opplysninger som teamet skal ha fått fra barneverntjenesten. Fase to skal være undersøkelsesdagen, der det foretas helseundersøkelser og barnevernfaglige undersøkelser av barnet. Fase tre er utarbeidelse av sluttrapport til barneverntjenesten. Kartleggingen skal ende i en samlet vurdering til barneverntjenesten, med konkrete anbefalinger om valg av omsorgsbase ved plassering utenfor hjemmet og skal beskrive barnets behov for omsorg og oppfølging.
IB stiller seg undrende til hvordan et team, hvor ingen i utgangspunktet kjenner barnet, skal kunne danne seg et grunnlag på den korte tiden som her angis for kartleggingen som skal bli avgjørende for framtidig omsorgsbase.
Barn og unge som får hjelp fra barnevernet har vanligvis mange opplevelser med seg som preger hvem de er og hvordan de forholder seg til andre. Ofte vil en ansatt i barneverntjenesten være en person som barnet kjenner, og har forholdt seg til over tid.
I høringsnotatet nevnes det relasjonelle aspektet. Et statlig team vil innebære at det foretas undersøkelser av barnet av mennesker som barnet og familien ikke har en relasjon til. Barneverntjenesten har heller ikke en relasjon til dette teamet. IB mener at det ikke er til det beste for barnet, da man i disse situasjonene må forsøke å gjøre kartlegginger så trygge og skånsomme som mulig for barn og familien.
IB mener at kvaliteten på en kartlegging slik den skisseres, der somatisk helse, psykisk helse, utviklingsnivå, samspill og tilknytning skal kartlegges, ikke vil kunne gi et godt nok bilde av hvilke utfordringer barnet har. Barnet kan være utrygg på situasjonen, de har kanskje reist langt og overnattet på fremmed sted, forhold som kan påvirke hvordan samspillet er akkurat den dagen. Barnet kan også ha «en dårlig dag», der inntrykket av barnets utviklingsnivå kan virke dårligere enn på andre dager. Dette er bare noen eksempler, men formålet med dem er å vise hvor sårbar en slik kartlegging kan være i forhold til kvalitet og hva den skal benyttes til. I tillegg er det slik at barn ikke viser alt med en gang. Mye er basert på at barnet blir trygt, og i større grad kan vise hvem det er, og at omsorgspersoner blir kjent med barnet og dets atferd og smerteuttrykk.
I fase tre av kartleggingen skal det utarbeides en sluttrapport til barneverntjenesten, der kartleggingsteamene skal gi en konkret anbefaling til barneverntjenesten om valg av omsorgsbase utenfor hjemmet. IB mener at den lille kjennskapen til barnet og dens familie fra et statlig team, ikke er nok til å kunne anbefale kommunen valg av omsorgsbase.
IB mener at de økonomiske midlene som er foreslått til dette formålet i stedet bør benyttes til lokale/interkommunale tiltak. Det kan være at barneverntjenesten styrkes med kompetanse eller at et tverrfaglig team nedsettes lokalt for å gjennomføre helsekartlegging av barn og ungdom som skal plasseres. Som nevnt over kan atferd og smerteuttrykk bli tydeligere etter at barnet har vært plassert en stund. Ofte har både fosterhjem og institusjoner behov for bistand etter å ha blitt kjent med barnet/ungdommen.
IB mener et slikt team også kunne vært med som en drøftingspart til barneverntjeneste og fosterhjem/institusjon etter plassering, for å veilede og bistå slik at et evt. brudd i plassering kan unngås. På denne måten ivaretar man det relasjonelle aspektet mellom barneverntjenesten og barn/familier som de skal hjelpe. Midlene må øremerkes formålet.
Departementet foreslår at Bufetats oppgave lovfestes som en kan-bestemmelse. Kommunen kan be om helsekartlegging, men Bufetat skal avgjøre om helsekartlegging skal tilbys. IB støtter ikke at det brukes økonomiske midler i denne størrelsesorden på en statlig kan-tjeneste, da kartlegging for å sikre barn og unge mer treffsikker hjelp, er et område som bør utvikles i kommunen.
IB mener at intensjonen med en helsekartlegging for å sikre barn, ungdom og deres familier mer treffsikker hjelp er bra. Vi er imidlertid uenige i at det skal forankres i Bufdir/-etat, men mener dette bør være et tilbud lokalt/interkommunalt. Det pekes i høringsnotatet på at det er en usikkerhet i om et spesialistteam vil ha nok arbeidsoppgaver. Ved en lokal forankring kan et slik team også bistå med veiledning etter plassering når de har ledig kapasitet.
Dersom departementet er villige til å sette av disse midlene til formålet, og tilbudet forankres lokalt, vil det ikke medføre merutgifter for barneverntjenesten og det vil heve kompetansen i det barneverntjenesten kan benytte spesialkompetanse i vurdering av hvilken hjelp barn, ungdom og deres familier i størst grad vil ha nytte av.
Oslo/Lillestrøm, 19.03.2021
for Ideelt barnevernsforum
May Lisbeth Smeby Asbjørn Sagstad Heidi Bryhildsen
Frelsesarmeen Crux Kirkens Bymisjon
Anne-Lena Brustad Kristin Holmemo
Fagertun Norsk Folkehjelp Klokkergårdstiftelsen