Statsforvalteren i Troms og Finnmark viser til Barne- og familiedepartementet sitt forslag om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet, herunder forslag om endringer i barnevernloven, jf. høringsnotat sendt på høring 22.12.20 med frist for uttalelse, 22.03.21.
Statsforvalteren støtter forslaget om slik helsekartlegging og er enig i begrunnelsen for forslaget. Vi er også enige i forslaget om at målgruppen bør omfatte omsorgsovertakelser etter § 4-12, atferdsplasseringer etter § 4-24 og § 4-26 og frivillige plassering etter § 4-4 sjette ledd.
Statsforvalteren støtter også forslaget om at barneverntjenesten skal ha en plikt til å vurdere behovet for helsekartlegging, og at det skal dokumenteres at denne vurderingen er foretatt.
I forslaget fremgår det at Bufetat avgjør om tverrfaglig helsekartlegging skal tilbys i det enkelte tilfelle. Statsforvalteren stiller spørsmål ved forslagets begrunnelse for at Bufetat skal kunne avslå et tilbud i et tilfelle der barnet er innenfor målgruppen for slik kartlegging. Dette må i så fall være betinget av klare faglige retningslinjer der momenter som kan tilsi et avslag må inngå. I notatet er det vist til at «Bufetat må innenfor målgruppen utdype hvilke terskler og prioriteringer som skal gjelde for det statlige tilbudet, basert på faglige vurderinger og økonomiske rammer». Statsforvalteren stiller spørsmål ved at Bufetat alene skal utdype dette, og særlig til at økonomiske rammer kan vektlegges. Vi mener at barneverntjenestene må trekkes inn i dette, og at helsefaglig kompetanse i dette arbeidet må sikres.
I notatet er det vist til at barneverntjenesten også på et senere tidspunkt kan be om en helsekartlegging, for eksempel etter at fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse.
Stasforvalteren har registrert at forslaget til endring i barnevernloven § 2-3 kun omhandler tilbud om helsekartlegging når det er besluttet å fremme sak for fylkesnemnda. Statsforvalteren foreslår at en anmodning om helsekartlegging etter omsorgsovertakelse, eller plassering, også bør inngå i lovendringen. Dette kan vise seg å være av stor betydning hensyntatt at anmodning om samtykke fra foreldrene i praksis vil sammenfalle i tid med en orientering om en sak om omsorgsovertakelse eller plassering etter § 4-24, § 4-26, noe som kan vise seg å bli utfordrende i mange saker.
Statsforvalteren støtter ellers anbefalingen om etablering av kartleggingsteam i alle Bufetats regioner. Region nord er langstrakt noe som kan tilsi at det bør vurderes to team i denne regionen.
Departementet har bedt om høringsinstansens innspill på om barn som mottar tilbud om utredning på sped- og småbarnsenterene bør inngå i målgruppen for helsekartlegging.
Vi ser at utredning av sped- og småbarn har et annet siktemål enn tverrfaglige helsekartlegginger, da det ved innskriving på foreldre-barn senter ikke er besluttet at barnet skal flytte ut av hjemmet. Ut fra perspektivet tidlig innsats og riktig hjelp og oppfølging, finner vi det formålstjenlig at det ved opphold på foreldre-barn senter også kan gis tilbud om slik helsekartlegging. Sentrene har i utgangspunktet spesialisert kompetanse, men må suppleres av helse/lege-kompetanse. Sentrene skal i utgangspunktet foreta en kartlegging under oppholdet, dersom denne kan suppleres med kartlegging av helse, kan dette muligens være hensiktsmessig.
Når det gjelder departementets ønske om innspill på aktuelle faggrupper og hvorvidt disse bør være ansatt i statlig barnevern eller helsetjenesten, så er vi usikre på hvor de bør være ansatt, og hvilken betydning det vil få. Vi støtter imidlertid vurderingen av at kartleggingen skal være tverrfaglig og at det er behov for spesialisert kompetanse innen både helse- og barnevernsfag.
Når det så gjelder tidsfrister i Bufetat, så vurderer vi at det er viktig at det lovfestes hvilke tidsfrister som gjelder. Dette gjelder både svar på barneverntjenestens anmodning om helsekartlegging og selve den etterfølgende perioden med kartlegging. Statsforvalteren er usikker på hvor lange frister det bør være. Disse fristene må for øvrig også ses i sammenheng. For at helsekartlegging skal kunne ivareta sitt formål bør kartleggingen være gjennomført og ferdigstilt på et tidspunkt som gjør at funnene fra kartleggingen foreligger på tidspunktet for valg av tiltak for barnet.
I høringsnotatet er det vist til at Barneombudet i sin rapport «De tror vi er shitkids» har anbefalt at det lovfestes i barnevernloven at barn har rett til å få kartlagt egen helse når de flytter ut av hjemmet og at helsesektoren ved lov gis en tilsvarende plikt til å gjennomføre en slik undersøkelse.
Barneombudet har også i sitt høringssvar til forslag til ny barnevernlov kommentert at kartlegging ikke er berørt i forslaget til ny barnevernlov og uttalt følgende:
«Barneombudet foreslår derfor at det tas inn en egen bestemmelse i barnevernloven der barnevernstjenesten plikter å be om en kartlegging av barnets helse der barnet må plasseres utenfor hjemmet både etter kapittel 5 og 6 i ny barnevernlov. Denne plikten må korrespondere med en tilsvarende plikt for helsetjenesten til å tilby en slik kartlegging av barnets helse. Barnet må sikres en rett både overfor barneverntjenesten og helsevesenet.»
Statsforvalteren støtter Barneombudets anbefaling og f inner det riktig at det også lovfestes en plikt for helsetjenesten til å delta i slik tverrfaglig kartlegging.
Avslutningsvis vil Statsforvalteren gi uttrykk for at vi er enige med Bufdir som i sin rapport av 19.10.20 viser til at det er viktig med en tverrfaglig, spesialisert kartlegging av barn i barnevernet og at også i de tilfeller der det foreligger oppdaterte helseopplysninger, kan være utfordrende å forstå disse i en barnevernfaglig kontekst, fordi dette krever særskilt kompetanse.
oppvekst- og barneverndirektør
seniorrådgiver oppvekst og barnevern
Statsforvalteren støtter forslaget om slik helsekartlegging og er enig i begrunnelsen for forslaget. Vi er også enige i forslaget om at målgruppen bør omfatte omsorgsovertakelser etter § 4-12, atferdsplasseringer etter § 4-24 og § 4-26 og frivillige plassering etter § 4-4 sjette ledd.
Statsforvalteren støtter også forslaget om at barneverntjenesten skal ha en plikt til å vurdere behovet for helsekartlegging, og at det skal dokumenteres at denne vurderingen er foretatt.
I forslaget fremgår det at Bufetat avgjør om tverrfaglig helsekartlegging skal tilbys i det enkelte tilfelle. Statsforvalteren stiller spørsmål ved forslagets begrunnelse for at Bufetat skal kunne avslå et tilbud i et tilfelle der barnet er innenfor målgruppen for slik kartlegging. Dette må i så fall være betinget av klare faglige retningslinjer der momenter som kan tilsi et avslag må inngå. I notatet er det vist til at «Bufetat må innenfor målgruppen utdype hvilke terskler og prioriteringer som skal gjelde for det statlige tilbudet, basert på faglige vurderinger og økonomiske rammer». Statsforvalteren stiller spørsmål ved at Bufetat alene skal utdype dette, og særlig til at økonomiske rammer kan vektlegges. Vi mener at barneverntjenestene må trekkes inn i dette, og at helsefaglig kompetanse i dette arbeidet må sikres.
I notatet er det vist til at barneverntjenesten også på et senere tidspunkt kan be om en helsekartlegging, for eksempel etter at fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse.
Stasforvalteren har registrert at forslaget til endring i barnevernloven § 2-3 kun omhandler tilbud om helsekartlegging når det er besluttet å fremme sak for fylkesnemnda. Statsforvalteren foreslår at en anmodning om helsekartlegging etter omsorgsovertakelse, eller plassering, også bør inngå i lovendringen. Dette kan vise seg å være av stor betydning hensyntatt at anmodning om samtykke fra foreldrene i praksis vil sammenfalle i tid med en orientering om en sak om omsorgsovertakelse eller plassering etter § 4-24, § 4-26, noe som kan vise seg å bli utfordrende i mange saker.
Statsforvalteren støtter ellers anbefalingen om etablering av kartleggingsteam i alle Bufetats regioner. Region nord er langstrakt noe som kan tilsi at det bør vurderes to team i denne regionen.
Departementet har bedt om høringsinstansens innspill på om barn som mottar tilbud om utredning på sped- og småbarnsenterene bør inngå i målgruppen for helsekartlegging.
Vi ser at utredning av sped- og småbarn har et annet siktemål enn tverrfaglige helsekartlegginger, da det ved innskriving på foreldre-barn senter ikke er besluttet at barnet skal flytte ut av hjemmet. Ut fra perspektivet tidlig innsats og riktig hjelp og oppfølging, finner vi det formålstjenlig at det ved opphold på foreldre-barn senter også kan gis tilbud om slik helsekartlegging. Sentrene har i utgangspunktet spesialisert kompetanse, men må suppleres av helse/lege-kompetanse. Sentrene skal i utgangspunktet foreta en kartlegging under oppholdet, dersom denne kan suppleres med kartlegging av helse, kan dette muligens være hensiktsmessig.
Når det gjelder departementets ønske om innspill på aktuelle faggrupper og hvorvidt disse bør være ansatt i statlig barnevern eller helsetjenesten, så er vi usikre på hvor de bør være ansatt, og hvilken betydning det vil få. Vi støtter imidlertid vurderingen av at kartleggingen skal være tverrfaglig og at det er behov for spesialisert kompetanse innen både helse- og barnevernsfag.
Når det så gjelder tidsfrister i Bufetat, så vurderer vi at det er viktig at det lovfestes hvilke tidsfrister som gjelder. Dette gjelder både svar på barneverntjenestens anmodning om helsekartlegging og selve den etterfølgende perioden med kartlegging. Statsforvalteren er usikker på hvor lange frister det bør være. Disse fristene må for øvrig også ses i sammenheng. For at helsekartlegging skal kunne ivareta sitt formål bør kartleggingen være gjennomført og ferdigstilt på et tidspunkt som gjør at funnene fra kartleggingen foreligger på tidspunktet for valg av tiltak for barnet.
I høringsnotatet er det vist til at Barneombudet i sin rapport «De tror vi er shitkids» har anbefalt at det lovfestes i barnevernloven at barn har rett til å få kartlagt egen helse når de flytter ut av hjemmet og at helsesektoren ved lov gis en tilsvarende plikt til å gjennomføre en slik undersøkelse.
Barneombudet har også i sitt høringssvar til forslag til ny barnevernlov kommentert at kartlegging ikke er berørt i forslaget til ny barnevernlov og uttalt følgende:
«Barneombudet foreslår derfor at det tas inn en egen bestemmelse i barnevernloven der barnevernstjenesten plikter å be om en kartlegging av barnets helse der barnet må plasseres utenfor hjemmet både etter kapittel 5 og 6 i ny barnevernlov. Denne plikten må korrespondere med en tilsvarende plikt for helsetjenesten til å tilby en slik kartlegging av barnets helse. Barnet må sikres en rett både overfor barneverntjenesten og helsevesenet.»
Statsforvalteren støtter Barneombudets anbefaling og f inner det riktig at det også lovfestes en plikt for helsetjenesten til å delta i slik tverrfaglig kartlegging.
Avslutningsvis vil Statsforvalteren gi uttrykk for at vi er enige med Bufdir som i sin rapport av 19.10.20 viser til at det er viktig med en tverrfaglig, spesialisert kartlegging av barn i barnevernet og at også i de tilfeller der det foreligger oppdaterte helseopplysninger, kan være utfordrende å forstå disse i en barnevernfaglig kontekst, fordi dette krever særskilt kompetanse.
oppvekst- og barneverndirektør
seniorrådgiver oppvekst og barnevern