Jeg kommenterer høringsnotaten om utvidelse av smittevernloven til November 2021. Som EØS-innvandrer og grensependler med arbeidsinteresser i Sverige har jeg blitt hardt rammet av reiserestriksjoner og grensestengninger når det gjelder min rett til omgang med familie, min rett til arbeid, og min rett til eiendom. Norges behandling av grensependlere i Februar 2021 var i klart brudd med EØS-rettigheter.
Jeg ser behovet for å være handlekraftig i smittevernfeltet over sommeren og over Stortingets pause. Samtidig er jeg bekymret over konsekvenser av at regjeringen får utvidet fullmaktene sine til November. Det er særlig to bekymringer jeg vil fremme:
1) Manglende konsekvensutredning av reisehindringer for mennesker med innvandrerbakrunn, med famile, jobb eller eiendom i utland. Høringsnotatet påstår i avsnitt 5 at selve frist i November har ingen økonomiske konsekvenser, og at enkelte tiltak er det som har konsekvenser. Blir helsepolitikkere, justisminister og FHI spurt om effekten av enkeltiltak på Debatten eller Dagsnytt18, så pleier de å svare at det er "summen av tiltak" som hjelper, og at de ikke vet effekten og konsekvenser av enkeltiltak. Her ser jeg et risiko for at visse grupper i befolkningen fortsatt rammes overproporsjonalt (bebore i grenseregion, pendlere, familier og kjæreste med flernasjonal bakgrunn, hytteeiere i utland, EØS-borgere bosatt og isolert i Norge, andre innvandrermiljøer). Det jeg savner fra høringsnotatet et avsnitt som diskuterer menneskelige, psykologiske, personlige og sosiale kostnader av videreføring av grensepolitikken med karantene, reisehindringer og redusert mobilitet. Tiltakene er ødeleggende for 20% av Norges befolkning med røtter i eller relasjoner til andre land. Disse grupper har levt et hel år i et situasjon som har preg av fengsling, og som framprovoserer de samme helseutfordinger Kriminalomsorgen må unngå hos fanger i fengsel. Utvidelse av den situasjonen for et andre år, gjennom mulig bølge 5 i vinter 2021 blir helsefarlig for disse persongrupper. Jeg vil oppfordre til lettelser og kompenserende tiltak for disse grupper, for eksempel hurtigtestings-kontingenter som muliggjør et begrenset antall reiser. Dessuten skal reiserestriksjoner balanseres mot faktisk smitterisiko (som er ulik, avhenging om det handler om en biltur til hytta i Finnskogen eller om en flyreise til Spania).
2) Regjeringsfullmakter under valgkampen. Det blir valgkamp i Norge i perioden regjeringen ønsker uitvidete fulmakter for. På den ene siden er det muligens politiskt klokt å kunne krisestyre i et tidsperiode der partier må markere seg, på den andre siden blir det fristende for partier i den sittende regjeringen å markere seg med overdreven bruk av fullmaktene. Jeg er bekymret for at valgkampen skal eskalere konflikter om importsmitte, portforbud og liknende slikt at regjeringspartier ser seg nød til å demonstrere handlekraft langt utover det som er smittefaglig begrunnet. Begrunnelser til tiltak har til i dag ikke blitt offentliggjort, ikke en gang foran Oslo Tingrett i rettssaken fra hytteeiere i Sverige. Hvordan skal borgere stoler på at hardte tiltak under valgkampagnen er vel begrunnet?
Jeg anmodner a) et offentlig konsekvensutredning av de menneskelige kostnader av videreførte reiserestriksjoner, og b) implementering av kontrolltiltak mot overdreven aksjonisme under valgkampen, f.eks. med full transparens rundt vurderinger og begrunnelser av smitteverntiltak.
Jeg ser behovet for å være handlekraftig i smittevernfeltet over sommeren og over Stortingets pause. Samtidig er jeg bekymret over konsekvenser av at regjeringen får utvidet fullmaktene sine til November. Det er særlig to bekymringer jeg vil fremme:
1) Manglende konsekvensutredning av reisehindringer for mennesker med innvandrerbakrunn, med famile, jobb eller eiendom i utland. Høringsnotatet påstår i avsnitt 5 at selve frist i November har ingen økonomiske konsekvenser, og at enkelte tiltak er det som har konsekvenser. Blir helsepolitikkere, justisminister og FHI spurt om effekten av enkeltiltak på Debatten eller Dagsnytt18, så pleier de å svare at det er "summen av tiltak" som hjelper, og at de ikke vet effekten og konsekvenser av enkeltiltak. Her ser jeg et risiko for at visse grupper i befolkningen fortsatt rammes overproporsjonalt (bebore i grenseregion, pendlere, familier og kjæreste med flernasjonal bakgrunn, hytteeiere i utland, EØS-borgere bosatt og isolert i Norge, andre innvandrermiljøer). Det jeg savner fra høringsnotatet et avsnitt som diskuterer menneskelige, psykologiske, personlige og sosiale kostnader av videreføring av grensepolitikken med karantene, reisehindringer og redusert mobilitet. Tiltakene er ødeleggende for 20% av Norges befolkning med røtter i eller relasjoner til andre land. Disse grupper har levt et hel år i et situasjon som har preg av fengsling, og som framprovoserer de samme helseutfordinger Kriminalomsorgen må unngå hos fanger i fengsel. Utvidelse av den situasjonen for et andre år, gjennom mulig bølge 5 i vinter 2021 blir helsefarlig for disse persongrupper. Jeg vil oppfordre til lettelser og kompenserende tiltak for disse grupper, for eksempel hurtigtestings-kontingenter som muliggjør et begrenset antall reiser. Dessuten skal reiserestriksjoner balanseres mot faktisk smitterisiko (som er ulik, avhenging om det handler om en biltur til hytta i Finnskogen eller om en flyreise til Spania).
2) Regjeringsfullmakter under valgkampen. Det blir valgkamp i Norge i perioden regjeringen ønsker uitvidete fulmakter for. På den ene siden er det muligens politiskt klokt å kunne krisestyre i et tidsperiode der partier må markere seg, på den andre siden blir det fristende for partier i den sittende regjeringen å markere seg med overdreven bruk av fullmaktene. Jeg er bekymret for at valgkampen skal eskalere konflikter om importsmitte, portforbud og liknende slikt at regjeringspartier ser seg nød til å demonstrere handlekraft langt utover det som er smittefaglig begrunnet. Begrunnelser til tiltak har til i dag ikke blitt offentliggjort, ikke en gang foran Oslo Tingrett i rettssaken fra hytteeiere i Sverige. Hvordan skal borgere stoler på at hardte tiltak under valgkampagnen er vel begrunnet?
Jeg anmodner a) et offentlig konsekvensutredning av de menneskelige kostnader av videreførte reiserestriksjoner, og b) implementering av kontrolltiltak mot overdreven aksjonisme under valgkampen, f.eks. med full transparens rundt vurderinger og begrunnelser av smitteverntiltak.