Dato: 03.03.2021 Svartype: Med merknad Høring om ny boligsosial lov Vi i Cerebral Parese-foreningen ønsker med dette å gi våre synspunkter på høringsnotatet med forslag til ny boligsosial lov. Klargjøring av ansvar og sterkere lovforankring Det er gledelig at departementet foreslår en ny lov som skal klargjøre kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. En sterkere lovforankring av vanskeligstiltes rettigheter er både etterlengtet og nødvendig i en tid hvor både boligpriser og leiepriser fortsetter å stige, og det blir vanskeligere for mange å oppnå en stabil og god bosituasjon. Det er positivt at lovforslaget innebærer at kommunene i større grad forpliktes til å ta boligsosiale hensyn i planleggingen, og at de skal ha oversikt over behovet for boliger til vanskeligstilte. Vi er imidlertid bekymret for at dette ikke er tilstrekkelig. Cerebral Parese-foreningen har merknader knyttet til virkemidler, tiltak og praktisk betydning for de som befinner seg i krevende bosituasjoner. Helhetlig boliglov Vi mener bostøtteloven må innlemmes i den nye boligsosiale loven på sikt, slik at vi får en klar og helhetlig lov på det boligsosiale feltet. Startlån, tilskudd og Statsforvalterens rolle Den 01.01.2021 ble tilskuddsmidlene til etablering og tilpasning overført fra Husbanken til kommunene i form av frie midler. Cerebral Parese-foreningen var imot denne endringen, og vi har tidligere bedt departementet om at endringen må reverseres i samarbeid med Husbanken. CP-foreningen frykter at flere kommuner ikke vil prioritere disse boligsosiale tiltakene i sine budsjetter. Vi ser derfor positivt på at dette følges opp med tiltak for å ansvarliggjøre kommunene, men frykter at disse tiltakene ikke vil være nok. Kommunene har i dag plikt til å behandle søknader om tilskudd til etablering og tilpasning. De har imidlertid ingen plikt til å realitetsbehandle søknadene og tildele disse tilskuddene. Vi finner det positivt at Statsforvalteren skal kunne føre tilsyn med kommunene, men stiller spørsmål om hvilke virkemidler og sanksjonsmuligheter Statsforvalteren vil ha overfor kommuner som svikter i sin boligsosiale planlegging. Flere kommuner viser i dag liten vilje til å tilby sine innbyggere startlån og tilskudd. CP-foreningen mener derfor at kommunene må pålegges å tilby startlån til innbyggere der det er mulig og hensiktsmessig. Vi ønsker også tiltak for å hindre at tilskudd til etablering og tilpasning fases ut. Bostøtten er svært viktig for mange. Bostøtten styrkes, men samtidig stiger boligutgiftene tilsvarende, slik at dette ikke utgjør en reell endring for de som mottar denne. En utvikling hvor etableringstilskuddet fases ut og erstattes med bostøtten vil likevel være svært uheldig. Etableringstilskudd gir mer langsiktige og forutsigbare løsninger, og er bedre egnet enn bostøtte for å oppfylle kravet om egenkapital ved kjøp av bolig. Etableringstilskudd i kombinasjon med startlån har tidligere vist seg å være en god og langsiktig løsning for mennesker som er vanskeligstilte på boligmarkedet. I mange tilfeller gir dette rimeligere boutgifter enn ved leie av bolig. Å få eie sitt eget hjem kan også virke positivt på boevne og livskvalitet. CP-foreningen mener at kommunene ikke må tillates å avslå startlån i kombinasjon med etableringstilskudd, dersom de ikke kan dokumentere at leie av bolig er et bedre langsiktig og økonomisk alternativ for den enkelte. Det må bli slutt på praksisen om at mennesker med funksjonsvariasjoner presses til uføretrygd for å kunne dokumentere lav, men stabil inntekt. Det må bli mulig for unge mennesker med funksjonsnedsettelser å etablere sitt eget hjem uten uføretrygd som eneste inngangsbillett. Cerebral Parese-foreningen leser lovforslaget slik at kommunene ikke har et resultatansvar for å sikre vanskeligstilte på boligmarkedet en stabil bosituasjon, men snarere en medvirkningsplikt. Det vil si at kommunen plikter å gjøre noe for å avhjelpe situasjonen, men har ikke ansvar for å løse den. Vi mener lovforslaget burde vært strukket lenger enn dette, og etterlyser en tøffere tone overfor kommuner som unnlater å bistå sine innbyggere. Vi mener kommunene må forpliktes til å tilby vanskeligstilte gode, permanente boligløsninger gjennom startlån og tilskudd der dette er mulig å få til. CP-foreningen ønsker at avslag på startlån og tilskudd skal begrunnes, og at kommunene må dokumentere hvorfor det ikke var mulig å tildele dette. Begrunnelsen må ikke være knyttet til kommunens økonomiske situasjon eller budsjett, da det er kommunens ansvar å planlegge og sette av tilstrekkelige midler til boligsosiale tiltak i budsjettet. Vi ønsker større åpenhet rundt prosessen med startlån og tilskudd. Søkere må ikke utsettes for usaklig forskjellsbehandling, slik det har fremkommet i media den siste tiden. Tilpasning av boliger for funksjonshemmede CP-foreningen mener fremdeles at endringen som trådte i kraft 01.01.2021, med overføring av tilpasningstilskuddet fra Husbanken til kommunale rammer, må reverseres. Personer med behov for tilpasning av boligen sin må få dette uavhengig av hjemkommunens økonomiske situasjon og budsjettprioritering. Dersom kommunene likevel skal forvalte denne ordningen, må de pålegges å realitetsbehandle søknadene. Kommuner som ikke gir tilpasningstilskudd til sine innbyggere, må pålegges å sette av midler til dette i sine budsjetter. Vi ber også om at det må bygges flere boliger med tilfredsstillende universell utforming, for å tilgjengeliggjøre en større del av boligmassen for mennesker med funksjonsnedsettelser. CRPD og døgnbemannede boliger Mange opplever en begrenset valgfrihet når det gjelder valg av bolig. Vi er derfor glade for at departementet er oppmerksom på Norges forpliktelser vedrørende CRPD og tanken om at personer med nedsatt funksjonsevne, på lik linje med andre, skal kunne velge hvor og hvordan de skal bo, og hvem de skal bo sammen med. Mennesker som bor i kommunale omsorgsboliger med personalbase, bør få innflytelse ved ansettelse av personell. Kommunenes boligpolitikk må i større grad ta utgangspunkt i den enkeltes behov, og ikke være styrt av boligtilbudet som allerede eksisterer. Slik at den individuelle retten til bolig må styrkes, og den enkelte må sikres medbestemmelse og innflytelse. Personer som bor i døgnbemannede omsorgsboliger må i større grad få tilgang på BPA-tjenester. I dag er det en utfordring at beboerne ofte mottar assistanse knyttet til boligen de bor i. Det kan fungere godt for mange. Likevel vet vi at enkelte kan savne større bevegelsesfrihet ut av boligen, fordi de ikke alltid har mulighet til å dra ut av nærområdet og delta på aktiviteter sammen med assistent. Retten til BPA er ikke knyttet til boform, men i praksis ser vi likevel at mange får avslag på sine søknader om BPA med boform som begrunnelse. Disse trenger større valgfrihet, og muligheten til å få oppfylt rettighetene sine på en bedre måte. De siste årene har vi sett en større bevissthet rundt negative konsekvenser av institusjonalisering, og boliger for funksjonshemmede har i større grad vært etablert i ordinære boligområder og boligkomplekser. Vi vil advare mot å reversere den positive utviklingen ved å samlokalisere for mange boliger og etablere boliger med institusjonspreg. Leie til eie Det er flott at regjeringen ønsker å styrke bosituasjonen til utviklingshemmede, både gjennom å undersøke deres situasjon nærmere, og ved å se på løsninger. Vi er imidlertid noe undrende til antydningen om at leie-til-eie-modeller i samarbeid med private utbyggere vil være riktig boligløsning for denne gruppen. Det må avgjøres ved individuell saksbehandling hva som passer den enkelte. Om dette er en gruppe som i stor grad mottar uføretrygd/ung ufør, innebærer det en lav, men stabil inntekt. Dette er ikke en gruppe som kan spare opp større egenkapital uten støtte fra foreldre. Vi mener derfor at startlån i kombinasjon med etableringstilskudd vil være et mer riktig tiltak, slik at beboerne i større grad kan eie sine egne boliger så tidlig som mulig i livet. Vi er bekymret for at utviklingshemmede og unge uføre kan bli fanget i et leiemarked over lengre tid, uten mulighet til å møte kravene om egenkapital. CP-foreningen frykter en utvikling hvor private utleieaktører med kommunale tilvisningsavtaler tar over leiemarkedet og presser leieprisene ytterligere oppover. Privatisering av boligmassen, uten noen form for prisregulering, kan gjøre det enda vanskeligere å skaffe seg et godt sted å bo. Vi er positive til at det tenkes nytt, og at man ser på nye finansieringsløsninger, men vi etterlyser flere sosiale krav til utbyggerne. Og vi etterlyser tiltak som kan dempe prisveksten i markedet og regulere leieprisene slik at vanskeligstilte på boligmarkedet ikke blir utsatt for høye leiepriser og «gjengs leie». Å kompensere stigende leiepriser med en marginal økning i bostøtten er ingen god løsning på sikt. Overføring av kompetanse til Statsforvalteren Vi er bekymret for at Husbankens kompetanse svekkes når veiledningsoppgaver og ressurser overføres til Statsforvalteren. Det er positivt at Statsforvalterens rolle styrkes, ikke minst ved tilsynsmyndighet. Men vi er samtidig bekymret for at Husbankens viktige funksjon som veileder fases ut, og at kompetanse kan gå tapt i flytteprosessen. CP-foreningen er bekymret for at en nedbygging av Husbanken kan svekke veiledningen og støtten til kommunene i deres boligsosiale arbeid. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
