Dato: 15.03.2021 Svartype: Med merknad Kirkens Bymisjon støtter ny boligsosial lov Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i over 50 byer og steder i hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Vår visjon er at alle mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Vi er formelt organisert som 12 frittstående stiftelser rundt i Norge med totalt 1800 ansatte i hel- og deltidsstillinger, og har over 4500 frivillige tilknyttet våre virksomheter. Vi takker for anledningen til å uttale oss i høringen om ny boligsosial lov. Behov for ny lov Kirkens Bymisjon støtter forslaget om å presisere i en ny lov hvilket ansvar kommunen har på det boligsosiale feltet. Vi er enig med departementet i at det er nødvendig å klargjøre kommunenes ansvar i lov for å nå målet om bedre tjenester for brukerne. Ny lov – og flere virkemidler Vi vil påpeke at det også er behov for andre virkemidler, både økonomiske og pedagogiske, for å oppnå målet om et bedre tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er etter vårt syn spesielt viktig at kommunene har økonomiske ressurser, nok ansatte og kompetanse til å gi brukerne gode nok tjenester. Formål: varig bolig Kirkens Bymisjon vil understreke at det er viktig at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg en bolig som er varig, ikke bare midlertidig. Vi støtter derfor forslaget til formålsformulering: Formålet med loven er å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en bolig som har tilfredsstillende størrelse og standard, og som ligger i et nærmiljø som er bra for den eller de som skal bo der. Definisjon av «vanskeligstilte» og mangfoldige behov Departementet foreslår at loven definerer begrepet «vanskeligstilte på boligmarkedet» som personer som av økonomiske, sosiale, eller helse- og omsorgsmessige årsaker ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og derfor trenger bistand til å skaffe eller beholde egnet bolig som nevnt i § 1. Det er viktig at begrepet defineres på en tydelig måte. Det er behovet for bistand til boligsituasjonen som er det sentrale, ikke årsaken til det. Om problemene kan anses selvforskyldt eller ikke, har ikke betydning for retten til å motta bistand etter loven. I vurderingen av om en person er vanskeligstilt på boligmarkedet skal kommunen ta hensyn til helsemessige og sosiale behov, muligheter for privatliv, familieliv, å beholde eller skaffe arbeid, og å delta i aktiviteter. Kirkens Bymisjon er enig i dette. Vi vil imidlertid legge til at « vanskeligstilte» ikke er en ensartet gruppe. Alle er unike, har sin spesielle historie, og har svært ulike behov. Mange lever et hardt og krevende liv. For mange kan det være vanskelig å bo og kunne ta vare på seg selv. Flere kan ha en høylytt og utagerende adferd, eller helt motsatt – er sky, isolerer seg og er uten initiativ. Det er derfor helt nødvendig at det boligsosiale arbeidet sikrer ulike typer hjem til vanskeligstilte. Når formålet med loven er varig bolig for vanskeligstilte, er det viktig å tilby ulike typer hjem. En bolig i et kommunalt eller ordinært privat boligområde vil bety utkastelse for de mest utsatte. Samlokalisert bolig med base kan være det som får et hjem til å vare for disse. I tillegg er det svært viktig med gode lavterskel botilbud og institusjonsplasser. En pause fra hjemmet kan være det som får en stabil bosituasjon til å vare. Det er behov for gode lavterskeltilbud og institusjonsplasser, det er behov for samlokaliserte boliger med base, og det er behov for kommunale leiligheter og andre utleieboliger. Samarbeid med ideelle aktører I forslaget til lovtekst (§ 4) står det at kommunen skal sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av sine tjenester. Kommunen skal samarbeide med andre offentlige aktører som kan bidra til arbeidet for vanskeligstilte på boligmarkedet. I høringsnotatets punkt 10.4.2 understrekes det at departementet, selv om det ikke framgår av lovforslaget, framhever at interesseorganisasjoner og andre private aktører som er engasjert i sosialt arbeid, i mange tilfeller kan være egnede samarbeidsaktører for kommunen. Slik vi leser forslaget til lovtekst kan det framstå som at kommunen bare (eller eventuelt fortrinnsvis) skal samarbeide med offentlige aktører i arbeidet for vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi vil be departementet vurdere om lovteksten bør formuleres annerledes her, eller eventuelt om det bør legges til formuleringer som tydeliggjør at ideelle aktører er egnede samarbeidsaktører for kommunene. Det er uheldig dersom lovteksten skaper usikkerhet om dette. Vi ber departementet vurdere om mulighet for samarbeid med ideelle aktører bør framgå eksplisitt av lovteksten. God samhandling mellom stat, kommune og ideell sektor er helt avgjørende for at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få et godt tilbud. Som et eksempel på hva ideelle aktører kan bidra med som samarbeidsaktør, vil vi beskrive en del av samarbeidet mellom Kirkens Bymisjon og Oslo Kommune: Bybo Bybo er Kirkens Bymisjons virksomhet for drift og utvikling av tilbud på det boligsosiale området i Oslo. Bybo leverer på rammeavtale med Oslo kommune ved Velferdsetaten, og vår kjernevirksomhet er å hjelpe de mest vanskeligstilte som i tillegg til behov for bolig lever med ulik grad av rusavhengighet og/eller psykiske lidelser og problemer. Bybo disponerer i dag 70 boliger fordelt på 6 adresser. Modellen til Bybo er Samlokaliserte boliger med base [1] . Husene våre er ulikt bemannet ut fra den tilpasningen som er nødvendig for den enkelte. Bybos uttalte mål er varig bolig og at mennesker med rus- og/ eller psykiske lidelser får oppfølging ut fra sine behov. Den enkelte beboer inngår en ordinær husleiekontrakt med Kirkens Bymisjon. Beboer dekker selv utgifter til husleie. I tillegg inngår den enkelte bydel en avtale om nivået på tjenestetilbudet til den enkelte. Tjenestetilbudet er individuelt avtalt og organisert, hva bistanden inneholder er fleksibelt og endres ved behov. Saksbehandling I forslaget til lovtekst (§ 6) foreslår departementet å presisere (klargjøre) at kommunen skal fatte enkeltvedtak når den avgjør om en person som søker/ber om bistand, oppfyller vilkårene for å få individuell bistand til å skaffe seg eller beholde en egnet bolig, samt at også avslag på anmodning om individuell bistand, er et enkeltvedtak. Departementet foreslår videre å lovfeste at hovedinnholdet i bistanden skal angis i vedtaket når kommunen fatter vedtak om bistand. Dette er en utvidelse av gjeldende rett. Formålet er å sikre god saksbehandling, og at brukeren får god informasjon om hvilken hjelp han kan få. Kirkens Bymisjon vil i denne sammenheng understreke betydningen av at vedtak er langvarige. Det tar tid å jobbe med vanskeligstilte. Kortvarige vedtak vil skape unødig midlertidighet for brukerne og merarbeid for de ansatte. Vedtaksinnholdet bør også være fleksibelt i type tjenester og romme variasjon i tidsbruk. Vår erfaring er at bistand til vanskeligstilte er uforutsigbart og tar tid. Vedtakene må avspeile dette, hvis ikke kan denne rettigheten virke mot sin hensikt. Det er viktigere med tid og kapasitet til å jobbe godt sammen med brukeren, heller enn at det blir for mye jobbing med vedtak og systemer som krever dokumentasjon. Behov for endring i forskrift om «Tilskudd til utleieboliger» For noen år siden ble forskrift om «Tilskudd til utleieboliger» endret ( https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-12-18-2235 ). Før den ble endret, kunne organisasjoner som Kirkens Bymisjon få god støtte av Husbanken ved kjøp av leiligheter som skulle gå til utleieboliger for vanskeligstilte. Ved at forskriften har blitt endret, betinger nå støtten kommunal tilvisningsrett – det vil si at det er kommunen som bestemmer hvem som skal leie hver enkelt bolig. Dette er ikke mulig for Kirkens Bymisjon/Bybo å imøtekomme innenfor vår rammeavtale og det arbeidet vi driver. Som ideell aktør som tilbyr varlige boliger for vanskeligstilte med oppfølging, må vi selv både vurdere og avgjøre hvem vi kan tilby bolig og oppfølging til. Kirkens Bymisjonen håper denne forskriften kan endres slik at ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon kan bidra i det boligsosiale arbeidet ved å utvide med flere samlokaliserte boliger. Ved å få støtte til huskjøp har ideell sektor anledning til å tilby beboere betraktelig lavere husleie. Vi ønsker departementet lykke til med det videre arbeidet med ny boligsosial lov. Med vennlig hilsen Adelheid Firing Hvambsal Generalsekretær Kirkens Bymisjon [1] Samlokaliserte boliger: Flere bor på samme adresse, i et hus eller en oppgang. De har sitt eget hjem, samtidig som de har faste og stabile ansatte som bistår dem og er tilgjengelig på huset - i fellesstua eller andre fellesarealer. De fleste av våre beboere har store utfordringer. De er avhengig av å ha ansatte som er tilgjengelige og tett nok på, som de kjenner og er trygg på, og som kan se hva de har behov for. Vår erfaring er at når vi i tillegg til å tilby leilighet også har ansatte som er så tett på at de kan bygge relasjon, opparbeide tillit, gi praktisk bistand til oppfølging av nødvendige gjøremål, følge opp avtaler med NAV, med helsesektoren etc., så er dette helt nødvendig omsorg og bistand til denne gruppen, som fører til trygghet og stabilitet. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
