Likestillings- og diskrimineringsombudet

Departementet foreslår en formålsbestemmelse i den nye loven § 1, der formålet med loven foreslås å være å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en bolig med «tilfredsstillende størrelse» og «standard», og som ligger i et «nærmiljø som er bra for den eller de som skal bo der».

Ombudet støtter forslaget til lovens formålsbestemmelse og de foreslåtte momentene som skal være retningsgivende for kommunenes prioriteringer og skjønnsutøvelse. Vi mener imidlertid momentene tilfredsstillende størrelse, standard og et godt nærmiljø med fordel også bør fremgå av bestemmelsen om individuell tilpasset bistand, jf. lovutkastet § 5. Dette kan ha en pedagogisk virkning ved at saksbehandlere i kommunen blir minnet om de retningsgivende momentene ved vurderingen av om og hva slags bistand som skal gis etter § 5. Et alternativ kan være at momentene fremgår av forarbeidene til § 5.

Ombudet foreslår derfor at det, i tillegg til momentene nevnt i avsnittet over, fremgår av formålsbestemmelsen at det er et formål at den enkelte skal bestemme hvem og i hvilken boform de skal bo. Dette vil være i tråd med CRPD art. 19. I et likestillingsperspektiv er det viktig at ingen skal måtte bo i fellesskap med andre.

Departementet foreslår at loven som utgangspunkt skal gjelde for alle som oppholder seg i riket. Fra dette utgangspunktet foreslår departementet imidlertid at det skal kunne gjøres noen unntak.

Ifølge lovutkastet § 2 annet ledd bokstav c skal ikke loven gjelde for «personer som ikke er norske statsborgere og som ikke har bopel i riket, med mindre annet følger av avtale Norge har inngått med personens hjemland, eller av multilaterale avtaler eller konvensjoner.» Departementet skriver at unntaket er myntet på personer som oppholder seg ulovlig i Norge, men ikke er norske statsborgere og som ikke har bopel i Norge. Videre skriver departementet at dette for eksempel kan være personer som er innvilget opphold for et bestemt formål og av begrenset varighet. Ut fra det som skrives i høringsnotatet er det noe uklart hvilke situasjoner unntaket vil kunne komme til anvendelse. Det er derfor også vanskelig å vurdere hvilke konsekvenser forslaget kan ha på dette punktet. Etter vår mening bør det klargjøres hvilke konsekvenser unntaksbestemmelsen vil kunne ha.

Departementet foreslår videre at en person som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd for vedkommende, kun har rett til tjenester i denne kommunen, med mindre det er avtalt med en annen kommune at personen skal flytte dit, jf. lovutkastet § 2 tredje ledd. Ombudet har forståelse for at det kan være nødvendig med en viss begrensning i adgangen til å flytte fra kommune til kommune for denne gruppen. Etter vår mening er det likevel viktig at det utvises en viss fleksibilitet fra kommunenes side med hensyn til å samarbeide på tvers av kommunegrenser. Vi viser til at det i noen tilfeller kan være gode grunner for at en person eller familie ser seg nødt til å flytte til en annen kommune. Det kan for eksempel være nødvendig av hensyn til fraværende arbeidsmuligheter i kommunen eller utfordringer med trakassering på skolen for barn i skolealder. Vi kjenner til saker der en kommune ikke har gjort tilstrekkelig for å hindre trakassering på skolen, der dette har ført til skolebytte til en annen kommune. Etter vår mening er det viktig at kommunene utviser fleksibilitet i slike tilfeller hvis det er nødvendig, for eksempel av hensyn til helse, læringsmiljø og arbeidsmuligheter.

Ombudet støtter departementets forslag til definisjon av vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi mener i likhet med departementet at det avgjørende bør være behovet for bistand til boligsituasjonen, og ikke hva som er årsaken til det.

Vi støtter også departementet når de skriver at kommunen skal ta hensyn til helsemessige og sosiale behov, muligheter for privatliv, familieliv, å beholde eller skaffe arbeid, og å delta i aktiviteter i vurderingen av om en person anses som vanskeligstilt på boligmarkedet. Dette er viktige momenter til vurderingen for å sikre at loven kan bidra til å skape likeverdige og trygge boforhold for alle, i tråd med lovforslagets intensjon. Etter ombudets syn bør disse vurderingsmomentene av pedagogiske hensyn fremgå direkte av lovbestemmelsen.

Vi mener at personer som hindres i å skaffe bolig eller bli boende fordi boligmassen er fysisk utilgjengelig også er å anse som vanskeligstilte på boligmarkedet.

Departementet foreslår å presisere noen krav til saksbehandlingen i den nye loven. Ombudet støtter forslaget, og mener det er viktig at det presiseres at at innvilgelse og avslag på bistand er enkeltvedtak. Dette er viktig fordi det utløser klageadgang i boligsaker. Vi mener videre at det er viktig at klageadgangen blir supplert av tilsynskontroll, ettersom vår erfaring er at mange av ulike grunner ikke benytter seg av klageretten.

Ombudet er videre positive til forslaget om at hovedinnholdet i bistanden skal angis når kommunen fatter vedtak om bistand. Dette er viktig for å vite konkret hva den enkelte kan forvente av bistanden fra kommunen. I vårt tilsynsarbeid har vi gjennomgått vedtak fra kommuner og statsforvaltere i saker om helse- og omsorgstjenester for utviklingshemmede. I disse sakene har vi merket oss en tendens til at vedtakene sjelden nevner søkerens ønsker i vedtakene. På bakgrunn av disse erfaringene foreslår vi at det også bør stilles krav i den nye loven til at den enkeltes ønsker fremgår av kommunens vedtak om individuelt tilpasset bistand. Dette er viktig for å vise den det gjelder hvordan ønskene er hensyntatt og vektlagt.

Departementet foreslår en hjemmel for statsforvalteren til å føre tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene sine etter lovens § 5. Ombudet støtter forslaget, og viser til at tilsyn er særlig viktig ved siden av klageadgangen ettersom de som søker om bistand etter loven trolig i varierende grad vil benytte seg av klageretten. For at tilsyn skal kunne bidra til å utjevne geografiske forskjeller mellom kommunene er det viktig at loven formuleres tydelig. Tydelige lovbestemmelser er også viktig for forutberegneligheten til den enkelte som søker om bistand etter loven.

Den nye lovens § 5 vil etter departementets forslag erstatte bestemmelsene om kommunens ansvar på det boligsosiale feltet, som i dag følger av helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) § 3-7 og sosialtjenesteloven § 15. Departementet foreslår å oppheve hol. § 3-7, men endre sosialtjenesteloven § 15 slik at det inntas en henvisning til den nye loven.

Ombudet mener det av pedagogiske hensyn kan være klokt å innta en henvisning til den nye loven i hol., tilsvarende den som foreslås inntatt i sosialtjenesteloven. En slik henvisning kan være med på å tydeliggjøre kommunens boligsosiale ansvar og samspillet mellom bolig og helse- og omsorgstjenester.

[1] LDOs brev av 5. mars 2020 til Kommunal- og moderniseringsdepartementet

[2] Kgl.res. 19. februar 2016 (FOR-2016-02-19-184).

[3] Norsk skyggerapport til Kvinnekonvensjonen 2017, tilgjengelig via https://d3jkvgmi357tqm.cloudfront.net/1504017205/skyggerapport-cedaw-2017-norsk.pdf.

[4] LDOs rapport til CERD 2018, tilgjengelig via https://www.ldo.no/globalassets/brosjyrer-handboker-rapporter/konvensjonene/ldos-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite-cerd-2018-norsk-med-sladd.pdf

[5] CERD-komitéens siste bemerkninger og anbefalinger, tilgjengelig via https://www.regjeringen.no/contentassets/099c01568a0e4ecaa8ac606847fd7542/cerd-concluding-observations-norsk-oversettelse-02012019.pdf [6] CRPD/C/NOR/CO/1 tilgjengelig via https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/15/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CRPD%2fC%2fNOR%2fCO%2f1&Lang=en [7] A/HRC/43/41/Add.3 tilgjengelig via https://documents-dds-ny.un.org/doc/UNDOC/GEN/G20/008/23/PDF/G2000823.pdf [8] Prop. 106 S (2011–2012).

[9] NOVA-rapport 12/2018 Bolig i det aldrende samfunnet

[10] LDOs brev av 5. mars 2020 til Kommunal- og moderniseringsdepartementet

[11] Se blant annet LDOs innspill til en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter, tilgjengelig via www.ldo.no.

[12] NOU 2016: 17 På lik linje – Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.