Norges Røde Kors

Røde Kors takker for anledningen til å svare på regjeringens forslag til ny boligsosial lov.

Røde Kors er den største humanitære organisasjonen i Norge. Vi har et stort spekter av aktiviteter hvor vi treffer personer i sårbare situasjoner, og hvor mange av dem har utfordringer knyttet til bolig. Vi vil basere innspillene våre i denne høringen på erfaringer fra egne aktiviteter, og for å bidra til beskrivelsen av situasjonen i dag går vi i detalj på de boligutfordringene som vi observerer blant deltakerne i våre aktiviteter i punkt 2.

Røde Kors mener at det er nødvendig å jobbe med boligsosiale problemstillinger på flere måter, og vi er glade for at regjeringen har lagt frem en ny fireårig strategi på dette feltet. I dette høringssvaret vil vi naturlig nok bare kommentere på det som er relevant for lovforslaget.

Vårt hovedstandpunkt er at vi er positive til regjeringens forslag om å tydeliggjøre kommunenes ansvar for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet, men vi mener forslaget ikke går langt nok og at det derfor ikke vil være tilstrekkelig for å løse de utfordringene knyttet til bolig for vanskeligstilte som vi ser i Norge i dag.

2. Erfaringer fra våre aktiviteter

Et trygt og fast sted å bo er helt grunnleggende for enhver, men dessverre møter Røde Kors daglig svært mange som ikke opplever å ha en bolig som dekker de grunnleggende behovene de har. Røde Kors har mange aktiviteter hvor vi treffer personer som er vanskeligstilt på boligmarkedet. Det gjelder både barnefamilier, unge som ikke har et fast sted å bo, nylig løslatte fra fengsler, og flyktninger og migranter.

Gjennom aktiviteter som Ferie for alle og nettverkssenter for aleneforsørgere treffer vi tusenvis av barn og foreldre årlig. Svært mange av deltakerne i disse aktivitetene forteller om dårlige boforhold eller mangel på egen bolig. Vår erfaring er at mange av barnefamiliene bor trangt og flytter ofte, de har dårlig standard på boligene med fukt, råte og trekk, i tillegg til at boligen kan være plassert i et område som ikke egner seg for barnefamilier. Mange har dårlig økonomi og lever kanskje bare på én inntekt.

I tillegg til barnefamilier har Røde Kors også erfart at det finnes mange unge som er vanskeligstilt på boligmarkedet. I desember 2020 publiserte vi rapporten «De får ikke en sjanse», hvor temaet var unge med bostedsutfordringer. De viktigste funnene i denne rapporten var blant annet at det finnes mange eksempler på at barn og unge lider fordi de ikke har et hjem, at hjelpeapparatet svikter denne gruppen, at bostedsløshet blant barn og unge er et kjent fenomen i både hjelpeapparatet og skolesystemet og at utfordrende familiesituasjoner med rus, psykisk sykdom eller vold i hjemmet kan gjøre det vanskelig for barn og unge og bo hjemme. Det ble avdekket at barn sover ute i Oslo fordi de mangler et sted å bo.

En annen gruppe som opplever store utfordringer på boligmarkedet, er personer som nettopp er løslatt fra fengsel og som vi treffer gjennom aktiviteten Nettverk etter soning. Den siste undersøkelsen om denne gruppen viste at blant innsatte i norske fengsler var det 1/3 som verken eide eller leide egen bolig, og at 8% ikke hadde noen bolig (Bukten m.fl. 2016). Løslatte har svært ofte en opphopning av levekårsproblemer som kan gjøre det vanskelig å holde på en bolig, og som igjen fører til at det er gjentatt behov for å skaffe ny bolig.

Røde Kors treffer også mange flyktninger og innvandrere i våre aktiviteter. Selv om den foreslåtte loven ikke skal gjelde for personer som har søkt om beskyttelse og som har eller kan få statlig innkvartering, så er vår erfaring at det tilbudet som nyankomne får i mange kommuner er så dårlig tilpasset behovet til den enkelte at de raskt kan havne i en situasjon hvor det er nødvendig å skaffe en ny bolig etter at de er bosatt. Disse utfordringene knytter seg både til boligens plassering langt fra tjenestetilbud eller arbeid, dårlig bomiljø, dårlig standard på boligene eller høy leiepris. Når disse personene ønsker å flytte, er vår erfaring at det oppstår problemer både knyttet til manglende kunnskap om boligmarkedet og leiemarkedet, at det er lite støtte å få fra kommunene, og at de kan oppleve diskriminering i møte med mulige utleiere.

Samlet sett viser vår erfaring at det er svært mange som opplever utfordringer knyttet til bolig i Norge i dag, og at behovet er stort for en endring på feltet. Erfaringene viser også at problemet er sammensatt og at løsningene må være tilsvarende varierte.

3. Kommentarer til lovforslaget

Regjeringen foreslår å innføre en ny lov som tar opp i seg de forpliktelsene kommunene har etter sosialtjenesteloven § 15 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7. Loven innebærer få endringer, men samler de regler som allerede eksisterer i en egen lov.

Røde Kors mener at reglene som eksisterer i dag åpenbart ikke fungerer godt nok, og at det derfor ikke er tilstrekkelig å gjøre en lovteknisk flytting av bestemmelsene. Det er positivt at reglene på området gjøres mer tilgjengelig og presiseres, men det som virkelig hadde monnet var å gjøre kommunene i enda større grad ansvarlige for å hjelpe de som ikke klarer å skaffe egen bolig, og gi den enkelte sterkere rettigheter på feltet. Departementet beskriver selv at medvirkningsansvaret i sosialtjenesteloven § 15 i dag oppfattes som uklart på flere måter. Dette problemet blir imidlertid ikke adressert når forslaget er å videreføre dagens rettstilstand.

Røde Kors mener at departementet i større grad burde fulgt anbefalingen fra NOU 2011:15 om å lovfeste en plikt til å sørge for å finne en løsning for de som har et udekket boligbehov. En rettighetsfesting av tilgang til bolig ville vært en betydelig forbedring for personene dette gjelder, både fordi det er enklere å kreve handling fra kommunene i direkte kontakt med den, men også fordi det da vil være mulig å forfølge kravet videre dersom kommunen ikke klarer å oppfylle det.

Røde Kors mener at departementet i større grad må vektlegge retten til bolig slik den er beskrevet i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). ØSK-komiteen har både i 2013 og 2020 kritisert Norge blant annet for at det er kronisk mangel på kommunale boliger og at det er et høyt antall personer som står uten fast bolig i lang tid (CESCR 2020, punkt 34-35). Røde Kors er bekymret for at tilgangen til bolig for vanskeligstilte, inkludert de som er langvarig husløs, ikke vil bedres selv om reglene samles i én, felles lov.

Røde Kors vil også understreke at vi gjennom rapporten «De får ikke en sjanse» fra 2020 avdekket at kommunene heller ikke klarer å følge opp tilstrekkelig i de tilfellene hvor de har en lovpålagt plikt til å skaffe bolig. I situasjoner hvor kommunene er plikt til å skaffe en midlertidig bolig, ser vi at for eksempel hospits for rusbrukere blir brukt som midlertidig bolig for unge uten rusutfordringer.

Ved spørsmål kan juridisk seniorrådgiver Inga Laupstad kontaktes på inga.laupstad@redcross.no