Det vises til høringsnotat av 08.01.2021 vedrørende endring av folkeregisterloven, kontaktopplysninger for dødsbo.
Drammen tingrett støtter forslaget til endring i folkeregisterloven § 9-1 annet ledd slik at kontaktopplysninger for dødsbo gjøres til en ikke-taushetsbelagt opplysning i Folkeregisteret.
Drammen tingrett behandler ca. 1 300 dødsfall per år, og mottar i disse et betydelig antall forespørsler fra avdødes kreditorer, finansinstitusjoner, offentlige og private aktører vedrørende skifteattest og kontaktopplysninger for dødsboet.
En harmonisering av folkeregisterloven og domstolloven på dette punktet er en ønsket endring fra tingrettenes synspunkt, og i tråd med den utvikling av samarbeidet mellom folkeregisteret og tingrettene på skiftesaker som allerede pågår. Da forespørslene i dag besvares manuelt vil en slik endring medføre tidsbesparelse i tingrettene. Frigjorte ressurser vil kunne blir brukt til kjernevirksomhet i stedet for innsynsforespørsler.
Det gir også mening at man rydder opp i at ulike offentlige etater til nå har hatt ulikt regelverk om samme type innsynsforespørsler. Brukerperspektivet blir dermed ivaretatt og man forenkler prosessen for de brukere som har behov for opplysningene det bes om.
Drammen tingrett har dermed ingen motforestillinger mot forslaget. For Drammen tingrett sin del er det en fordel at endringen trer i gang så raskt som mulig, og at denne blir kommunisert til den gruppe av brukere som har behov for den på en slik måte at endringen tas i bruk.
Drammen tingrett støtter forslaget til endring i folkeregisterloven § 9-1 annet ledd slik at kontaktopplysninger for dødsbo gjøres til en ikke-taushetsbelagt opplysning i Folkeregisteret.
Drammen tingrett behandler ca. 1 300 dødsfall per år, og mottar i disse et betydelig antall forespørsler fra avdødes kreditorer, finansinstitusjoner, offentlige og private aktører vedrørende skifteattest og kontaktopplysninger for dødsboet.
En harmonisering av folkeregisterloven og domstolloven på dette punktet er en ønsket endring fra tingrettenes synspunkt, og i tråd med den utvikling av samarbeidet mellom folkeregisteret og tingrettene på skiftesaker som allerede pågår. Da forespørslene i dag besvares manuelt vil en slik endring medføre tidsbesparelse i tingrettene. Frigjorte ressurser vil kunne blir brukt til kjernevirksomhet i stedet for innsynsforespørsler.
Det gir også mening at man rydder opp i at ulike offentlige etater til nå har hatt ulikt regelverk om samme type innsynsforespørsler. Brukerperspektivet blir dermed ivaretatt og man forenkler prosessen for de brukere som har behov for opplysningene det bes om.
Drammen tingrett har dermed ingen motforestillinger mot forslaget. For Drammen tingrett sin del er det en fordel at endringen trer i gang så raskt som mulig, og at denne blir kommunisert til den gruppe av brukere som har behov for den på en slik måte at endringen tas i bruk.