Fagforbundet vil svare på den delen av høringen som foreslår endringer i helsepersonelloven og pasient – og brukerrettighetsloven.
Fagforbundet ønsker først å kommentere at høringen i stor grad tar for seg regulering av kosmetiske inngrep, og at forslaget sier lite om å motvirke kroppspress blant barn og unge som er presentert som forslagets målsetting. Det er ingen tydelig sammenheng mellom helsepersonells yrkesutøvelse og opplevd kroppspress blant barn og unge. Fagforbundet mener derfor at høringens foreslåtte midler ikke passer med høringens målsetting.
Fagforbundet forstår departementets forslag om å endre lovens definisjon av helsehjelp til å inkludere virksomhet uten en klar medisinsk eller odontologisk begrunnelse, som en måte å kunne føre tilsyn og sanksjonere brudd på de føringene som ligger, da injeksjoner innebærer helserisiko. Her ønsker Fagforbundet å påpeke at utvidelse av definisjonen på helsehjelp kan føre til en uintendert konsekvens der det blir mer, og ikke mindre injeksjoner, under påskudd av at det er et helsehjelpende tiltak. Denne endringen i lovteksten mener vi må anses som å være i strid med medisinsk etikk som bygger på at helsehjelp skal være til pasientens beste. Fagforbundet mener at fillers og liknende injeksjoner uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse, ikke kan sees som helsehjelp til pasientens beste. Å utvide definisjonen på helsehjelp i loven ser vi heller ikke at motvirker kroppspress blant barn og unge.
Fagforbundet støtter departementets forslag om at injeksjoner uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse kan få en hevet nedre aldersgrense til 18 år, som allerede er faglig praksis blant seriøse aktører. Injeksjoner som kun har en kosmetisk begrunnelse bør som hovedregel ikke tilbys kropper som ikke er ferdig utviklet. Fagforbundet støtter departementets forslag om at også injeksjoner uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse bør utøves av helsepersonell som har kompetanse til å utføre prosedyren på en faglig forsvarlig måte jf. helsepersonelloven § 4. Vi ser ikke at å heve den nedre aldersgrensen på pasienten eller å stille kompetansekrav hos helsepersonell, motvirker kroppspress blant barn og unge.
Til slutt foreslår Fagforbundet at departementet reflekterer over om bruken av begrepet kroppspress er med på å reprodusere, forsterke og opprettholde problemet høringen har som målsetting å bekjempe. Det er en ting å regulere helsepersonells yrkesutøvelse, men det er noe annet å endre måten barn og unge forstår sin egen kropp som et objekt som både kan , og i ytterste konsekvens må , endres. Denne oppfattelsen om seg selv og sin kropp starter lenge før injeksjonen settes.
Fagforbundet ønsker først å kommentere at høringen i stor grad tar for seg regulering av kosmetiske inngrep, og at forslaget sier lite om å motvirke kroppspress blant barn og unge som er presentert som forslagets målsetting. Det er ingen tydelig sammenheng mellom helsepersonells yrkesutøvelse og opplevd kroppspress blant barn og unge. Fagforbundet mener derfor at høringens foreslåtte midler ikke passer med høringens målsetting.
Fagforbundet forstår departementets forslag om å endre lovens definisjon av helsehjelp til å inkludere virksomhet uten en klar medisinsk eller odontologisk begrunnelse, som en måte å kunne føre tilsyn og sanksjonere brudd på de føringene som ligger, da injeksjoner innebærer helserisiko. Her ønsker Fagforbundet å påpeke at utvidelse av definisjonen på helsehjelp kan føre til en uintendert konsekvens der det blir mer, og ikke mindre injeksjoner, under påskudd av at det er et helsehjelpende tiltak. Denne endringen i lovteksten mener vi må anses som å være i strid med medisinsk etikk som bygger på at helsehjelp skal være til pasientens beste. Fagforbundet mener at fillers og liknende injeksjoner uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse, ikke kan sees som helsehjelp til pasientens beste. Å utvide definisjonen på helsehjelp i loven ser vi heller ikke at motvirker kroppspress blant barn og unge.
Fagforbundet støtter departementets forslag om at injeksjoner uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse kan få en hevet nedre aldersgrense til 18 år, som allerede er faglig praksis blant seriøse aktører. Injeksjoner som kun har en kosmetisk begrunnelse bør som hovedregel ikke tilbys kropper som ikke er ferdig utviklet. Fagforbundet støtter departementets forslag om at også injeksjoner uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse bør utøves av helsepersonell som har kompetanse til å utføre prosedyren på en faglig forsvarlig måte jf. helsepersonelloven § 4. Vi ser ikke at å heve den nedre aldersgrensen på pasienten eller å stille kompetansekrav hos helsepersonell, motvirker kroppspress blant barn og unge.
Til slutt foreslår Fagforbundet at departementet reflekterer over om bruken av begrepet kroppspress er med på å reprodusere, forsterke og opprettholde problemet høringen har som målsetting å bekjempe. Det er en ting å regulere helsepersonells yrkesutøvelse, men det er noe annet å endre måten barn og unge forstår sin egen kropp som et objekt som både kan , og i ytterste konsekvens må , endres. Denne oppfattelsen om seg selv og sin kropp starter lenge før injeksjonen settes.