Dato: 09.03.2021 Vi viser til invitasjon til å gi høringssvar vedrørende Forslag til lov- og forskriftsendringer for å motvirke kroppspress . Likestillingssenteret støtter høringssvaret til Reform – ressurssenter for menn og SRHR-nettverkets innspill. Vi ser imidlertid behovet for å komme med tillegg på et par punkter i forslaget om lov- og forskriftsendring. Likestillingssenteret er et tverrfaglig kompetansesenter på likestilling. Senterets målsetting er å bidra til et inkluderende og rettferdig samfunn med like muligheter for alle. Målsettingen er knyttet opp mot et bredt likestillingsbegrep som inkluderer alle diskrimineringsgrunnlagene. Senteret tilbyr kompetanseheving på kjønn og likestilling samt utviklingsarbeid tuftet på forskningsbasert likestillingskunnskap til offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og privat næringsliv. Arbeidsmetodene er kurs og konferanser, utviklingsnettverk, prosessveiledning, mentoring, kartlegging, forskning og utredning. Våre fire hovedarbeidsområder er barn og unges oppvekstmiljø, samfunnsutvikling og deltakelse, arbeidsliv og likeverdige offentlige tjenester. I innspillet vårt vil vi først gi noen overordnede tilbakemeldinger, samt fokusere på påvirkernes rolle, kosmetiske inngrep og reklame. Vi ønsker også å påpeke at Likestillingssenteret gjerne mottar invitasjon til høringer innen helse og omsorg, da dette er et område hvor hvor likestilling og mangfold er viktige momenter for å skape likeverdige offentlige tjenester. Overordnet tilbakemelding Likestillingssenteret støtter forslaget om innføring av kompetansekrav for å utføre injeksjoner og inngrep og innføring av 18-års grense på kosmetiske og odontologiske inngrep. Vi støtter også forslaget om innstramming av forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep mot barn og unge, slik at denne typen markedsføring ikke kan oppfattes som rettet mot personer under 18 år. Samtidig ber vi om at det vurderes strengere tiltak særlig med tanke på influenser markedsføring. Folkehelsemeldingen snakker utelukkende i dag om stigma som et problem knyttet til kroppsstørrelse, men ikke hvordan stigma generelt påvirker oss i hverdagen. Stigma er imidlertid et viktig moment for å forstå kroppspress og bør derfor inkorporeres både i forslaget til lov- og forskriftsendring, samt i Folkehelsemeldingen. For eksempel er det på side 13 i høringsnotatet et eksempel om et barn med utstående ører, og hvordan kosmetisk kirurgi kan være et alternativ. Her mener vi at stigma og vår frykt for mobbing skaper et behov for korreksjon som ikke er nødvendig. Istedenfor burde vi her satset på tidlig innsats hos barn og unge med forebyggende arbeid, slik at utstående ører ikke blir sett på som stigmatiserende. På overordna nivå anbefaler vi også Helse og omsorgsdepartementet å ha et interseksjonelt perspektiv i sitt arbeid. Forslaget til lov- og forskriftsendring mot kroppspress slik den står i dag retter seg mot funksjonsfriske, men også i all hovedsak kvinner og vestlig kultur. Vi vet at kroppspress rammer andre grupper også, som for eksempel skeive, mennesker med nedsatt funksjonsevne, mennesker med intellektuell funksjonsnedsettelse, mennesker med ulik etnisk bakgrunn og så videre. Kroppspress rammer imidlertid på ulike måter avhengig av hvilken bakgrunn du har, og hvilke miljø du er en del av. Vi vil anbefale å innføre faget «Fat studies» som en del av obligatorisk undervisning for helsepersonell, pedagoger og psykologer. Fat studies er et fag som på lik linje med for eksempel kjønnsstudier gir grunnlag for kritisk tenkning rundt kjønn, kropp og normer. Med diskusjonene som går om økt BMI i befolkningen og en stadig mer overvektig befolkning er det viktig at helsepersonell, pedagoger og psykologer har kunnskap og holdninger som evner å ivareta hele befolkningen fritt for fordommer og diskriminering. Innføring av fat studies i utdanningene vil gi mer likeverdig og ikke-diskriminerende offentlige tjenester. Kroppspress er en sterk faktor for å trigge spiseforstyrrelser og FHI anslår at 50 000 kvinner i aldergruppen 15-44 år til enhver tid vil ha en spiseforstyrrelse. Av disse har 2700 anoreksi, 18 000 bulimi og 28 000 overspisingslidelse (Rosenvinge JH, Götestam K, 2002). Overspising er den mest utbredte spiseforstyrrelsen i Norge, og dette rammer også i stor grad menn. Til tross for dette blir kvinner oftere møtt med stigma rundt sin overvekt enn menn. Anoreksi og bildet av den “skjøre piken” er det vi som regel møter i snakk om spiseforstyrrelser. Helsepersonell trenger økt kunnskap om bulimi, ortoreksi, binge eating disorder, overspising og megareksi for å kunne forebygge og hjelpe de med spiseforstyrrelser tidlig nok. Økt kunnskap om spiseforstyrrelse bør også inn som en del av utdanningsløpet til de aktuelle utdanningene. Barn og unge er i dag tidlig ute med å ta i bruk sosiale medier (Medietilsynet 2020). Barn og medier 2020 viser at 36% i alderen 13-18 år har mottatt reklame for kosmetiske behandlinger, og hele 2 av tre unge i samme alder har sett en nyhet de mistenkte var falsk, men svært få gjør noe med det. Kildekritikk av sosiale medier og reklame bør derfor inn allerede i barneskolen, slik at barn og unge tidlig kan lære seg til å være kritiske til det de ser og leser. Påvirkere Påvirkere og deres markedsføring har en viktig rolle i dag når det gjelder å skape økt kroppspress. Etiske retningslinjer og regelverk rettet mot denne industrien er av den grunn viktig for å begrense kroppspress spesielt blant barn og unge. Carina E. Carlsen (2020) ved Likestillingssenteret har skrevet master om påvirkere og hva de selv ser som sitt ansvar overfor sine følgere i sosiale medier. En forskningsartikkel på temaet slippes i løpet av 2021. Forskningsarbeidet viser imidlertid at Fagutvalget for influencermarkedsføring (FIM) er relativt ukjent blant påvirkerne selv, og at flere av dem mener dette gjelder “alle andre” men ikke seg selv. Etiske retningslinjer legger føringer for hvilket etisk utgangspunkt du har. Vi mener at kriteriene for å bli bøtelagt er for begrensende og i liten grad klarer å fange opp innlegg og reklame som gir økt kroppspress. En påvirker blir ikke automatisk straffet hvis hen bryter et punkt, men det gjøres en helhetsvurdering av hens profil og aktivitet. Det vil si at selv om du påvirker noen i negativ retning med et innlegg blir du ikke felt i FIM hvis profilen din vanligvis ikke påvirker negativt. Men hvem skal bestemme hva som er negativ påvirkning og ikke? Hvor rettferdig oppleves dagens etiske retningslinjer? Og ikke minst hvor vanskelig er det å redusere kroppspress i samfunnet når det ikke er helhetlige straffesanksjoner for å bryte retningslinjer og regelverk innen influencermarkedsføring? Vi mener derfor at regelverket må styrkes, slik at det rammer alle påvirkere som bryter de etiske retningslinjene, uavhengig av om vedkommende har 500 eller 500.000 følgere. Per i dag er det kun de største påvirkerne som meldes inn, og de mellomstore og små slipper unna, eller går under radaren. Vi foreslår at FIM legges inn under markedsføringsloven som et eget punkt. Dette bør jobbes mer med. FIM bør gjøres mer kjent for påvirkere, og det bør defineres tydeligere hvilket ansvar de har. Likevel er det mange påvirkere med stor makt, som ikke har kommersielle samarbeid, men som likevel vil kunne sies å påvirke til et negativt kroppsbilde. Kosmetiske inngrep I dag har mange internasjonale bedrifter klinikker for kosmetiske inngrep i Norge, men også kontorer i Norge for markedsføring og kontakt, mens de faktiske kosmetiske inngrepene gjennomføres i utlandet. Hvordan vil forslaget til lov- og forskriftendring påvirke disse bedriftene? Vil de bli underlagt norsk lovgivning? Eller vil de kunne operere videre som i dag under egen nasjonal lovgivning? Hvis disse bedriftene ikke vil omfattes av lov- og forskriftsendringene vil vi fortsatt se mye reklame for kosmetiske inngrep som vil gi økt kroppspress til tross for forslaget om endring. En annen utfordring er også påvirkere som reiser til utlandet for å ta operasjoner. Hvilke tanker gjør departementet seg om dette? Eksempelvis er det påvirkere som blir operert i utlandet og som har med norske TV-team på denne reisen. Bryter dette med FIM, og hvordan stiller departementet seg til dette? Vi har ikke svaret på dette eller forslag til hvordan det skal løses, men håper at departementet tar med seg utfordringen i sitt videre arbeid. Reklame “Departementet mener imidlertid likevel det er vanskelig å argumentere for at markedsføring av slike produkter som det her er snakk om så klart bidrar til kroppspress og at det klart påfører forbrukerne slik helseskade eller risiko for helseskade at et generelt forbud mot markedsføring kan forsvares på lik linje med for eksempel markedsføringsforbud knyttet til alkohol og tobakk.”, s. 70. Vi må ikke glemme at påvirkere er de nye reklameplakatene. Departementet har allerede gjort seg tanker om at påvirkere kan ha en helseskadelig effekt, deriblant gjennom FIM og etiske retningslinjer, og dette argumentet oppfattes av den grunn paradoksalt. “Det vises blant annet til at det å forby reklame med urealistiske eller usunne skjønnhetsidealer vil skape store utfordringer knyttet til nærmere grensegang. Hva som er urealistiske eller usunne skjønnhetsidealer, er ikke absolutte verdier. Disse kravene varierer noe fra sted til sted, og over tid, og i noen grad fra person til person. Et forbud basert på at noe er urealistisk eller usunt, vil derfor være vanskelig å håndheve.”, s. 71 Vi lurer på hvilke tiltak departementet ser for seg? Vi mener også at dette ikke er i tråd med FIM, hvor det går frem i 4.c at: «påvirkere skal merke eller gjøre oppmerksom på manipulerte bilder som skaper et uriktig inntrykk av utseende eller kroppsfasong». Selv om det er vanskelig å håndheve dette er det likevel betenkelig at departementet, til tross for at de tidligere i høringsnotatet skriver at kroppspress kan forekomme av reklame, velger å ikke legge noen føringer her. Kropper kommer i ulike fasonger, former og farger, men å forby sterkt manipulerte bilder burde kunne ses på som et positivt tiltak. At noe er vanskelig å håndheve betyr ikke at vi ikke skal ha retningslinjer. Vi er enige i at kosmetisk reklame ikke skal rettes mot barn og anser det som positivt at det kommer innstramminger, men vi stiller oss undrende til at det skal være lov å reklamere for unødvendige kosmetiske inngrep i utgangspunktet. Vi har forbud mot seksualisert reklame - hvorfor ikke ha retningslinjer for kropp? Kommersialiseringen spiller på kjønnsstereotypier og forventninger om hvordan gutter og jenter skal være, og mye av dette er knyttet til utseende. Vi fores med disse idealene fra vi er små, ikke bare gjennom sosiale medier, men også gjennom leker, bøker, Barne-TV og så videre. Det er derfor viktig at barnehager og skoler arbeider med kjønnsstereotypier. Disse idealene forsterkes, sammen med samfunnets utvikling, gjennom eksempelvis sosiale medier, og det er derfor viktig at barn og unge har en kritisk tenking rundt dette. Således kan vi tenke at sosiale medier har sterkere føringer for idealkroppen enn det vi først tror. Forskning (Fardoley, et. al) viser at sosiale medier innskrenker spesielt unge kvinners bilde av egen kropp og utseende, fordi innholdet som produseres på de ulike plattformene er så likt. Vi er følgelig skeptiske til manglende tiltak for regulering og retningslinjer av markedsføring for kosmetiske inngrep, og ber om at dette vurderes på nytt, sett opp mot FIM. Med vennlig hilsen Goro Ree-Lindstad Direktør Referanser: Carlsen C.E. (2021). Jeg mener det jo bare godt. Upublisert artikkel. Fardouly, J., Willburger, B.K. og Vartanian, L.R. (2017). “Instagram use and young women’s body image concerns and self-objectification: Testing mediational pathways”. New Media & Society. 20, Issue 4, pp. 1380 – 1395: https://doi.org/10.1177/1461444817694499 Medietilsynet (2020). Barn og medier 2020 . https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf Rosenvinge JH., Götestam K. (2002). Spiseforstyrrelser – hvordan bør behandlingen organiseres? Tidsskrift for Norsk Legeforening, 122:285-288. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
