Dato: 16.05.2025 Svartype: Med merknad Arbeid & Inkludering i NHO Service og Handel takker for muligheten til å komme med innspill til forslaget om forsøk med ungdomsprogram. Som bransjeforening representerer vi over 100 forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som årlig bistår tusenvis av mennesker, mange med sammensatte utfordringer, tilbake til arbeid og utdanning. Vårt samfunnsoppdrag er å styrke arbeidsinkludering, for blant annet unge for å redusere risikoen for utenforskap. Vi stiller oss positive til intensjonen bak ungdomsprogrammet og støtter departementets mål om å utvikle alternative veier inn i arbeid for unge, og samtidig redusere unødig overgang til helserelaterte ytelser. Forsøket kan bli et viktig bidrag til normalisering og inkludering for unge med sammensatte behov, forutsatt at det utformes på en måte som ivaretar målgruppen og bygger videre på kompetansemiljøer også på utsiden av Nav. Behov for tilstrekkelig finansiering og risiko for målgruppeforskyvning Vi ønsker å understreke at en reell satsing på inkludering av unge krever at finansieringen står i forhold til ambisjonene. Erfaringene fra innføringen av ungdomsgarantien for noen år siden viser at gode intensjoner lett svekkes dersom midlene ikke følger oppgaven. Den gang ble ungdomsgarantien lansert samtidig som tiltaksbudsjettene ble kuttet kraftig, noe som i realiteten svekket innsatsen. Tidlig innsats er avgjørende for å lykkes med arbeidsinkludering. For unge i utenforskap krever dette målrettede, arbeidsrettede tiltak som kan tilby riktig nivå på oppfølging – fra lett støtte for noen, til tett og tverrfaglig oppfølging for dem med mer sammensatte utfordringer. Det er ikke gjort i en håndvending å hjelpe unge mennesker med manglende yrkeserfaring, avbrutt utdanning eller sammensatte barrierer inn i arbeidslivet. For å lykkes må tiltaksplasser, individuell oppfølging og faglige ressurser styrkes – ikke bare omdisponeres innen dagens rammer, slik revidert nasjonalbudsjett legger opp til. Vi er bekymret for at dersom tiltaksbudsjettene ikke styrkes samlet i takt med det nye behovet ungdomsprogrammet vil skape, kan det føre til målgruppeforskyvning. Erfaring viser at når ressursene er for knappe, vil Nav ha insentiver til å prioritere ungdom som står nærmest arbeidsmarkedet, for å sikre rask måloppnåelse. Dermed risikerer vi at de unge som trenger mest støtte – de med størst avstand til arbeid – ikke får det tilbudet de har behov for. Skal ungdomsprogrammet bli et reelt inkluderingsprogram, og ikke et seleksjonsprogram for de sterkeste, må finansieringen styrkes i tråd med ambisjonene gjennom å øke tiltaksbudsjettet samlet. Begrens bruk av Navs egenregi – styrk eksterne kompetansemiljøer med arbeidslivskontakt Vi er kritiske til at forsøket åpner for at Nav selv i stor grad skal stå for gjennomføringen av ungdomsprogrammet. Erfaringer fra arbeidsinkluderingsfeltet viser at de beste resultatene oppnås når spesialiserte aktører med tett kontakt med næringslivet står for den arbeidsrettede oppfølgingen. Forhåndsgodkjente tiltaksarrangører har bygget opp solide nettverk med arbeidsgivere og utviklet metodikk som effektivt kobler unge med sammensatte utfordringer til varige jobber. Arbeidsinkludering lykkes når innsatsen er arbeidslivsnær, fleksibel og individuelt tilpasset arbeidsgiveres behov. Modeller som Ringer i Vannet, Inkluderende Jobbdesign og erfaringene fra AFT-tiltakene har vist at tett og kontinuerlig relasjon til arbeidslivet er avgjørende for å få personer i arbeid – også dem som har hatt en krevende vei inn på arbeidsmarkedet. For å sikre at ungdomsprogrammet når målgruppen og gir reell overgang til arbeid eller utdanning, er det avgjørende at kompetansemiljøer utenfor Nav får en sentral rolle i gjennomføringen – særlig der et arbeidsrettet tiltak vurderes som den mest hensiktsmessige veien inn i arbeid eller utdanning. Lokal forankring og geografisk nærhet Det er avgjørende at tiltaket kan tilbys i nærheten av der ungdommene bor. Mange i målgruppen har lav sosial fungering og begrenset mobilitet. Tiltaket må organiseres slik at det tilbys i egen kommune eller nærliggende region, med bruk av lokale tiltaksarrangører for å komme nær ungdommene. Navs rolle bør i denne sammenheng være å koordinere og følge opp deltakerne – ikke å være hovedleverandør av tiltakene. Behov for fleksibilitet i oppstart og insentiver for deltakelse Vi er kritiske til kravet om at ungdomsprogrammet skal gjennomføres på fulltid fra oppstart. Mange i målgruppen vil ha behov for en gradvis tilpasning til fulltid. Vi anbefaler derfor en fleksibel modell som åpner for deltidsoppstart de første månedene, slik at flere kan delta og lykkes i programmet. Ytelsesnivået i programmet tilsvarer kvalifiseringsstønad, men uten en gradvis lønnsutvikling vil programmet kunne fremstå som lite attraktivt. Vi anbefaler en lønnstrapp, der ytelsen øker over tid ved aktiv deltakelse, som en viktig motivasjonsfaktor for å fastholde ungdommene i programmet. Behov for helhetlige løp og samarbeid med utdanningssektoren Programmet må legge til rette for helhetlige løp som kombinerer arbeidstrening, kvalifisering og – der det er nødvendig – tett sosialfaglig oppfølging. Samarbeid med utdanningssektoren må sikres, slik at ungdom med lav formell kompetanse får mulighet til å ta fagopplæring parallelt med arbeidstrening. Evaluering og brukermedvirkning Vi støtter forslaget om en grundig evaluering, men understreker at evalueringsdesignet må fange opp eventuelle skjevheter i målgruppetilgang og gjennomføring. Det bør også etableres en nasjonal referansegruppe for forsøket, hvor brukerrepresentanter deltar som en naturlig del. Avslutning Arbeid & Inkludering støtter intensjonen bak ungdomsprogrammet, men fremhever behovet for en gjennomføring som bygger på eksisterende kunnskap og erfaringer fra arbeidsinkluderingsfeltet, hvor også tiltaksarrangørers kompetanse og kunnskap tas i bruk. En vellykket inkludering av unge krever at vi benytter alle miljøene som har dokumentert kompetanse på dette området, og at programmet forankres i et samfunnsoppdrag om varig inkludering. Dette må følges opp med tilstrekkelige ressurser for å lykkes. En gjennomføring uten styrket ressursgrunnlag i tiltaksbudsjettet vil ikke gi den effekten vi alle ønsker. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
