NHO takker for muligheten til å gi innspill til OEDs videre behandling av EU-kommisjonens foreslåtte revidering av TEN-E rammeverket.
Energiinfrastruktur har vært, og vil være sentrale virkemidler for et velfungerende indre energimarked, og for energiomstillingen som kreves for at EU og Norge skal nå felles klimamål.
I Europakommisjonens forslag til revidert rammeverk vektlegges nettopp utvikling av infrastruktur som avgjørende for å løfte nye industrielle muligheter knyttet til havvind, hydrogen og CCS. Tydelige retningslinjer for disse teknologiene i TEN-E gir klare føringer for utviklingen av nødvendig infrastruktur for å utløse det industrielle potensialet for disse teknologiene i Europa. Samtidig gjøres betydelige økonomiske ressurser tilgjengelig via EUs egne finansieringsinstrumenter, i særdeleshet via Connecting Europe Facility (CEF).
Gjennom vårt arbeid med Grønne Elektriske Verdikjeder (GEV) og Veikart for Fremtidens Næringsliv har NHO synliggjort mulighetsrommet for norsk næringsliv til å hente fremtidig vekst og verdiskaping i en rekke av de sektorene som TEN-E legger grunnlaget for i form av store og viktige investeringer i infrastruktur.
NHO mener at TEN-E reguleringen, slik den nå foreligger, inneholder prioriteringer som fremmer utviklingen av nettopp de industrielle muligheter der norsk næringsliv har særlige fortrinn. Samtidig er vår evne til å gripe mulighetene begrenset, ettersom TEN-E ikke er innlemmet i EØS-avtalen og vi ikke deltar i Connecting Europe Facility (CEF).
Karbonfangst og -lagring
Et nært europeisk samarbeid knyttet til oppskalering og kommersialisering av karbonfangst og -lagring vil være avgjørende for CCS teknologiens suksess. Langskip-prosjektet er et viktig signal til EU fra Norge om å gå fra ord til handling ved å realisere en helhetlig verdikjede for CCS i Europa.
At infrastruktur knyttet til transport og lagring av CO2 er inkludert i TEN-E er både viktig og riktig. Dette baner vei for at prosjekter som driver frem oppskalering av teknologien kan motta støtte via bl.a. CEF. Vi ser ingen grunn til at TEN-E kun skal anerkjenne transport av CO2 i rør. Det vil være hensiktsmessig her å ha en nøytral tilnærming der transport av CO2, uavhengig av metode, anerkjennes som relevant infrastruktur.
For Norges del vil særlig anerkjennelse av skipstransport være sentralt for å posisjonere Northern Lights-prosjektet som et Europeisk CO2-lager.
EU har pekt på hydrogen som den viktigste av de nye gassene som forventes å dekke inn behovet for molekyler i EUs energimiks på veien mot klimanøytralitet innen 2050. Norge har unike forutsetninger for å bidra med både blått og grønt hydrogen i det som forventes å bli et betydelig marked.
TEN-E peker på et stort investeringsbehov knyttet til infrastruktur knyttet til hydrogen, både i form av nye investeringer og oppgraderinger av eksisterende gassinfrastruktur for å muliggjøre hydrogentransport med dagens rørledninger.
Transportinfrastruktur for hydrogen vil være avgjørende for markedsadgang for fremtidige leveranser av hydrogen fra Norge til Europa, og en forutsetning for en hurtig innfasing av hydrogen i den europeiske energimiksen – i tråd med EUs egne ambisjoner for dette slik nedfelt i hydrogenstrategien som ble lagt frem sommeren 2020.
Sammen med Energi Norge, Norsk industri, Aker, Equinor, Statkraft, Vårgrønn og Hafslund ECO la NHO nylig frem industriens anbefalinger for industriell satsing på havvind. I rapporten pekes det på store muligheter for produksjon og eksport av kraft til Europa basert på bunnfast så vel som flytende vindkraft. Forutsetningen for å få dette til er at det utvikles et kraftnett i Nordsjøen som kan føre kraften effektivt til markedet i Europa.
Det vil utvilsomt være hensiktsmessig for Norge og norske aktører å ta del i både planleggingen og utbyggingen av et fremtidig Nordsjønett. Med Project of Common interest (PCI) status vil norske aktører kunne delta i utviklingen på lik linje med aktører fra EUs medlemsland. Dette vil bidra til å redusere kostnader og legge til rette for større forutsigbarhet ved utbygging av vindprosjekter i Nordsjøen. Et tett og integrert samarbeid med EU om utviklingen av energiinfrastruktur i Nordsjøen vil uten tvil gi betydelige muligheter for norsk industri, samt legge til rette for nye arbeidsplasser og ny verdiskaping med basis i et fremvoksende marked knyttet til havvind.
TEN-E forordningen legger opp til en rekke løp som vil gi muligheter for realisering av norske industrielle ambisjoner innen områder som CCS, hydrogen og havvind. NHO ser derfor med bekymring på at manglende innlemmelse av TEN-E i EØS-avtalen og deltakelse i CEF Energy, vil være til hinder for vår evne til å ta disse mulighetene i bruk.
I forslaget som foreligger går det tydelig frem at Norge vil bli ansett som et tredjeland i forbindelse med infrastrukturprosjekter som er relatert til TEN-E.
Norske prosjekter vil kun kvalifisere til Projects of Mutual Interest (PMI) og ikke kunne oppnå PCI-status. Konsekvensen er at norske prosjekter vil være prisgitt minst to EU-partnere, i tillegg til at eventuell finansiering fra EU kun vil gjelde de delene av et prosjekt som er lokalisert i et EU-land. Likeledes er det rimelig å anta at det vil være mer krevende for norske PMI-prosjekter å vinne frem i konkurransen mot heleuropeiske PCI-prosjekter.
NHO er opptatt av å realisere mulighetene våre konkurransefortrinn gir for industriell utvikling knyttet til havvind, hydrogen og verdikjeden rundt CCS. Å ta del i utviklingen av disse industrielle mulighetene er av betydelig strategisk betydning for Norge og norsk økonomi.
NHO mener derfor at Norge må innlemme TEN-E i EØS-avtalen, og delta i CEF for å forhindre at Norge plasseres på utsiden i prosesser og virkemidler som er av avgjørende strategisk betydning for byggingen av fremtidens næringsliv.
Energiinfrastruktur har vært, og vil være sentrale virkemidler for et velfungerende indre energimarked, og for energiomstillingen som kreves for at EU og Norge skal nå felles klimamål.
I Europakommisjonens forslag til revidert rammeverk vektlegges nettopp utvikling av infrastruktur som avgjørende for å løfte nye industrielle muligheter knyttet til havvind, hydrogen og CCS. Tydelige retningslinjer for disse teknologiene i TEN-E gir klare føringer for utviklingen av nødvendig infrastruktur for å utløse det industrielle potensialet for disse teknologiene i Europa. Samtidig gjøres betydelige økonomiske ressurser tilgjengelig via EUs egne finansieringsinstrumenter, i særdeleshet via Connecting Europe Facility (CEF).
Gjennom vårt arbeid med Grønne Elektriske Verdikjeder (GEV) og Veikart for Fremtidens Næringsliv har NHO synliggjort mulighetsrommet for norsk næringsliv til å hente fremtidig vekst og verdiskaping i en rekke av de sektorene som TEN-E legger grunnlaget for i form av store og viktige investeringer i infrastruktur.
NHO mener at TEN-E reguleringen, slik den nå foreligger, inneholder prioriteringer som fremmer utviklingen av nettopp de industrielle muligheter der norsk næringsliv har særlige fortrinn. Samtidig er vår evne til å gripe mulighetene begrenset, ettersom TEN-E ikke er innlemmet i EØS-avtalen og vi ikke deltar i Connecting Europe Facility (CEF).
Karbonfangst og -lagring
Et nært europeisk samarbeid knyttet til oppskalering og kommersialisering av karbonfangst og -lagring vil være avgjørende for CCS teknologiens suksess. Langskip-prosjektet er et viktig signal til EU fra Norge om å gå fra ord til handling ved å realisere en helhetlig verdikjede for CCS i Europa.
At infrastruktur knyttet til transport og lagring av CO2 er inkludert i TEN-E er både viktig og riktig. Dette baner vei for at prosjekter som driver frem oppskalering av teknologien kan motta støtte via bl.a. CEF. Vi ser ingen grunn til at TEN-E kun skal anerkjenne transport av CO2 i rør. Det vil være hensiktsmessig her å ha en nøytral tilnærming der transport av CO2, uavhengig av metode, anerkjennes som relevant infrastruktur.
For Norges del vil særlig anerkjennelse av skipstransport være sentralt for å posisjonere Northern Lights-prosjektet som et Europeisk CO2-lager.
EU har pekt på hydrogen som den viktigste av de nye gassene som forventes å dekke inn behovet for molekyler i EUs energimiks på veien mot klimanøytralitet innen 2050. Norge har unike forutsetninger for å bidra med både blått og grønt hydrogen i det som forventes å bli et betydelig marked.
TEN-E peker på et stort investeringsbehov knyttet til infrastruktur knyttet til hydrogen, både i form av nye investeringer og oppgraderinger av eksisterende gassinfrastruktur for å muliggjøre hydrogentransport med dagens rørledninger.
Transportinfrastruktur for hydrogen vil være avgjørende for markedsadgang for fremtidige leveranser av hydrogen fra Norge til Europa, og en forutsetning for en hurtig innfasing av hydrogen i den europeiske energimiksen – i tråd med EUs egne ambisjoner for dette slik nedfelt i hydrogenstrategien som ble lagt frem sommeren 2020.
Sammen med Energi Norge, Norsk industri, Aker, Equinor, Statkraft, Vårgrønn og Hafslund ECO la NHO nylig frem industriens anbefalinger for industriell satsing på havvind. I rapporten pekes det på store muligheter for produksjon og eksport av kraft til Europa basert på bunnfast så vel som flytende vindkraft. Forutsetningen for å få dette til er at det utvikles et kraftnett i Nordsjøen som kan føre kraften effektivt til markedet i Europa.
Det vil utvilsomt være hensiktsmessig for Norge og norske aktører å ta del i både planleggingen og utbyggingen av et fremtidig Nordsjønett. Med Project of Common interest (PCI) status vil norske aktører kunne delta i utviklingen på lik linje med aktører fra EUs medlemsland. Dette vil bidra til å redusere kostnader og legge til rette for større forutsigbarhet ved utbygging av vindprosjekter i Nordsjøen. Et tett og integrert samarbeid med EU om utviklingen av energiinfrastruktur i Nordsjøen vil uten tvil gi betydelige muligheter for norsk industri, samt legge til rette for nye arbeidsplasser og ny verdiskaping med basis i et fremvoksende marked knyttet til havvind.
TEN-E forordningen legger opp til en rekke løp som vil gi muligheter for realisering av norske industrielle ambisjoner innen områder som CCS, hydrogen og havvind. NHO ser derfor med bekymring på at manglende innlemmelse av TEN-E i EØS-avtalen og deltakelse i CEF Energy, vil være til hinder for vår evne til å ta disse mulighetene i bruk.
I forslaget som foreligger går det tydelig frem at Norge vil bli ansett som et tredjeland i forbindelse med infrastrukturprosjekter som er relatert til TEN-E.
Norske prosjekter vil kun kvalifisere til Projects of Mutual Interest (PMI) og ikke kunne oppnå PCI-status. Konsekvensen er at norske prosjekter vil være prisgitt minst to EU-partnere, i tillegg til at eventuell finansiering fra EU kun vil gjelde de delene av et prosjekt som er lokalisert i et EU-land. Likeledes er det rimelig å anta at det vil være mer krevende for norske PMI-prosjekter å vinne frem i konkurransen mot heleuropeiske PCI-prosjekter.
NHO er opptatt av å realisere mulighetene våre konkurransefortrinn gir for industriell utvikling knyttet til havvind, hydrogen og verdikjeden rundt CCS. Å ta del i utviklingen av disse industrielle mulighetene er av betydelig strategisk betydning for Norge og norsk økonomi.
NHO mener derfor at Norge må innlemme TEN-E i EØS-avtalen, og delta i CEF for å forhindre at Norge plasseres på utsiden i prosesser og virkemidler som er av avgjørende strategisk betydning for byggingen av fremtidens næringsliv.