6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
I Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleieutdanningen er det 80 læringsutbyttekrav som sier hva vil skal kunne når vi er ferdig med utdannelsen. Disse læringsutbyttene gir en detaljert beskrivelse av hva vi skal kunne.
De fleste læringsutbyttekravene ligger på masternivå, derfor stiller vi oss spørrende til muligheten for å avbryte utdannelsen etter 90 studiepoeng.
De fleste læringsutbyttekravene ligger på masternivå, derfor stiller vi oss spørrende til muligheten for å avbryte utdannelsen etter 90 studiepoeng.
7. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
I Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleieutdanningen er praksis hensiktsmessig beskrevet. Det som kan bli vanskelig er å få praksisveiledere på fortrinnsvis masternivå i fremtiden når det stilles krav til at det skal være anledning til å avbryte masterstudiet i anestesisykepleie etter 90 studiepoeng. Mindre sykehus kan få større problemer med å ha nok praksisveiledere på masternivå enn større sykehus fordi det utdannes færre per år.
Det som er positivt er at praksis utgjør minimum 30 uker med minst 30 timer per uke i direkte pasientnært arbeid, samt simulering fem dager hvert semester utenom praksisstudiene.
Det står også beskrevet at studenten skal få erfaring med anestesi til barn og akutt kirurgi, samt håndtering av kritisk syke pasienter i og utenfor sykehuset. Vi savner en detaljert beskrivelse av hvor mye prehospital praksis, samt praksis på «andre» avdelinger studentene skal ha.
Det som er positivt er at praksis utgjør minimum 30 uker med minst 30 timer per uke i direkte pasientnært arbeid, samt simulering fem dager hvert semester utenom praksisstudiene.
Det står også beskrevet at studenten skal få erfaring med anestesi til barn og akutt kirurgi, samt håndtering av kritisk syke pasienter i og utenfor sykehuset. Vi savner en detaljert beskrivelse av hvor mye prehospital praksis, samt praksis på «andre» avdelinger studentene skal ha.
8. Er det behov for å spesifisere krav om klinisk praksis for opptak til utdanningen?
Det er fortsatt behov for å forskriftsfeste minimum 2 års klinisk erfaring for opptak til master i anestesisykepleieutdanning. Internasjonale standarder for anestesisykepleieutdanning angir 2 års relevant klinisk praksis som et minimum for opptak til utdanningen. I følge forskrift om krav til mastergrad fastsatt av utdannings og forskningsdepartementet 1. Desember 2005, kreves det ifølge § 5 minst 2 års relevant yrkespraksis. Risikoen for å få opptak av studenten som ikke har vært i relevant klinisk praksis på sykehus hvis dette kravet uteblir, kan bli stor.
Samfunnet stiller krav om kunnskapsbasert praksis, der profesjonsutøvelsen er basert på forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Å ikke ha klinisk erfaring før man starter på en master i anestesisykepleie kan gå ut over pasientsikkerheten, samt føre til ekstremt ressurskrevende veiledningspraksis. Man kan risikere at studenten ikke evner å ha kontinuerlig fokus på læringsutbyttekravene nevnt i kap. 3-6. i Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleieutdanning.
Utøving av anestesisykepleie er avhengig av høy kompetanse og evnen til å handle raskt i potensielt livstruende situasjoner. Dette er spesialiserte ferdigheter som forutsetter at man har opparbeidet en viss erfaring med grunnleggende basisferdigheter innen sykepleieobservasjon og –handling. Vi mener det vil være avgjørende for å oppnå læringsutbyttekravene at de har opparbeidet praksis og erfaring gjennom relevant utøvelse av sykepleiefaget.
9. Vi ber høringsinstansene vurdere hvorvidt avslutning av utdanningen etter 90 studiepoeng vil ivareta kompetansebehovene i tjenestene i tilstrekkelig grad?
I Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleieutdanning står det at begge studieløp kvalifiserer til arbeid som anestesisykepleier, men det står samtidig i kap. 9 §27, 4 avsnitt, at praksisveileder fortrinnsvis er på masternivå. Hvis for mange hopper av etter 90 studiepoeng vil en ikke oppnå målet med at flest mulig praksisveiledere er på masternivå.
Faren for at Helsemyndighetene foretrekker kortest mulig studieløp for å etterkomme behovet for anestesisykepleiere ved Norske sykehus er stor. Vi er redde for at anestesisykepleierfagets forskningskompetanse og fagutvikling blir nedvurdert ved et avkortet studieløp.
Hvordan helsevesenet ser ut i framtiden er ukjent, men vi vet at det endrer seg. Pasientene blir eldre, mer syke og har flere komplekse problemer. På bakgrunn av det vil også anestesifaget bli mere krevende og behovet for høyt utdannede med forskningskompetanse vil være et krav. Vi kan bli pålagt mere ansvar og stå enda mere alene, og da bør utdannelsen være på masternivå.
Hvilke andre utdanninger kan avsluttes før de er fullført og likevel gi mulighet for yrkesutøvelse i gitt spesialitet? Å ha mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng er et skritt tilbake for utdanningen. Denne forskriften er for framtiden, ikke for fortiden og da nytter det ikke å vise til at tidligere utdannede spesialsykepleiere har vært og er funksjonsdyktige.
Historisk er vi en av de eldste spesialutdanningene for sykepleiere, men dessverre en av få videreutdanninger som oppfordres til å avslutte etter 90 studiepoeng.
Samfunnet stiller krav om kunnskapsbasert praksis, der profesjonsutøvelsen er basert på forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Å ikke ha klinisk erfaring før man starter på en master i anestesisykepleie kan gå ut over pasientsikkerheten, samt føre til ekstremt ressurskrevende veiledningspraksis. Man kan risikere at studenten ikke evner å ha kontinuerlig fokus på læringsutbyttekravene nevnt i kap. 3-6. i Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleieutdanning.
Utøving av anestesisykepleie er avhengig av høy kompetanse og evnen til å handle raskt i potensielt livstruende situasjoner. Dette er spesialiserte ferdigheter som forutsetter at man har opparbeidet en viss erfaring med grunnleggende basisferdigheter innen sykepleieobservasjon og –handling. Vi mener det vil være avgjørende for å oppnå læringsutbyttekravene at de har opparbeidet praksis og erfaring gjennom relevant utøvelse av sykepleiefaget.
9. Vi ber høringsinstansene vurdere hvorvidt avslutning av utdanningen etter 90 studiepoeng vil ivareta kompetansebehovene i tjenestene i tilstrekkelig grad?
I Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleieutdanning står det at begge studieløp kvalifiserer til arbeid som anestesisykepleier, men det står samtidig i kap. 9 §27, 4 avsnitt, at praksisveileder fortrinnsvis er på masternivå. Hvis for mange hopper av etter 90 studiepoeng vil en ikke oppnå målet med at flest mulig praksisveiledere er på masternivå.
Faren for at Helsemyndighetene foretrekker kortest mulig studieløp for å etterkomme behovet for anestesisykepleiere ved Norske sykehus er stor. Vi er redde for at anestesisykepleierfagets forskningskompetanse og fagutvikling blir nedvurdert ved et avkortet studieløp.
Hvordan helsevesenet ser ut i framtiden er ukjent, men vi vet at det endrer seg. Pasientene blir eldre, mer syke og har flere komplekse problemer. På bakgrunn av det vil også anestesifaget bli mere krevende og behovet for høyt utdannede med forskningskompetanse vil være et krav. Vi kan bli pålagt mere ansvar og stå enda mere alene, og da bør utdannelsen være på masternivå.
Hvilke andre utdanninger kan avsluttes før de er fullført og likevel gi mulighet for yrkesutøvelse i gitt spesialitet? Å ha mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng er et skritt tilbake for utdanningen. Denne forskriften er for framtiden, ikke for fortiden og da nytter det ikke å vise til at tidligere utdannede spesialsykepleiere har vært og er funksjonsdyktige.
Historisk er vi en av de eldste spesialutdanningene for sykepleiere, men dessverre en av få videreutdanninger som oppfordres til å avslutte etter 90 studiepoeng.
10. Er felles temaer/innhold for ABIOK-utdanningene som nevnt ovenfor ivaretatt i retningslinjene.
Ut fra det som står i forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleieutdanning, ser det ut til å være ivaretatt.
Tove Hestdal, Anestesisykepleier MSc Funksjonsleder anestesiavdelingen Haugesund Sjukehus
Bente Landa Martinsen, Anestesisykepleier Fagutviklingssykepleier med ansvar for anestesiutdanning og pasientsikkerhet. Leder ANSF Nord-Rogaland (Undergruppe ANSF-Rogaland)
Tove Hestdal, Anestesisykepleier MSc Funksjonsleder anestesiavdelingen Haugesund Sjukehus
Bente Landa Martinsen, Anestesisykepleier Fagutviklingssykepleier med ansvar for anestesiutdanning og pasientsikkerhet. Leder ANSF Nord-Rogaland (Undergruppe ANSF-Rogaland)