1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestens fremtidige kompetansebehov.
Fag og innhold er i tråd med tjenesta og brukarene sine framtidige behov. Men den heng etter på eit kritisk punkt: at det er mogeleg å stoppe opp etter 90 studiepoeng.
Det er vår overbevisning at dette vil medføre ei rekke negative konsekvenser:
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Forskningsbasert kunnskap som ein får gjennom eit masterstudie er eit naudsynt nivå for å ivareta pasientar med behov for stadig meir komplekse behandlingar.
Masterutdanning er også naudsynt for seinare å kunne kvalifisere til ei spesialist godkjenning.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Detaljeringa i forskrifta sikrar at utdanninga er lik uansett kva utdanningsinstitusjon ein tilhøyrer. Det er likevel mogeleg å gjere lokale tilpasningar slik at ein ivartek institusjonen sin rett til autonomi.
4. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammen av utdanningen?
Utdanninga bør være lik for heile landet. Difor er det viktig med ei detaljert plan for innhaldet i studiet.
5. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Standardisering blir ivare teken i beskrivinga av læringsutbytte. Dette er i tråd med kva ein skal kunne ved endt utdanning og samsvarer med Norsk Standard for anestesi.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Det er 80 læringsutbyttekrav som ein skal kunne etter endt utdanning, dei fleste på masternivå med 120 studiepoeng. Korleis er det mogeleg å oppnå same nivå etter 90 studiepoeng?
7. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Praksis i minimum 30 veker med minst 30 timar pr veke er positivt. Bra at simulering kjem som eit eige krav i kvart semester. Dette er i tråd med nasjonale føringar for simulering i praksis.
8. Er det behov for å spesifisere krav om klinisk praksis for opptak til utdanningen?
Opptakskrav bør framleis bli forskrifts festa med minimum 2 års klinisk praksis. For å kunne tileigne seg faget i anestesi vil det være naudsynt med erfaring frå før, helst innafor akuttmedisin. Vi meiner 2 år er eit minimum for å sikre at studenten blir funksjonsdyktig etter eit 2 års masterstudie. Nyutdanna sjukepleiarar vil få problem å tileigne seg faget utan relevant praksis frå før. Ein treng basis kunnskap og ”knaggar” å henge ting på.
9. Vi ber høringsinstansene vurdere hvorvidt avslutning av utdanningen etter 90 studiepoeng vil ivareta kompetansebehovene i tjenestene i tilstrekkelig grad?
Begge utdanningane skal kvalifisere for arbeid som anestesisjukepleiar. Praksis vegledar skal fortrinnsvis være på masternivå. Dersom mange vel å hoppe av etter 90 studiepoeng vil ein i framtida få problem å skaffe denne kompetansen til flest mogeleg praksis vegledarar.
Vi ser at faren er stor for at mange sjukehus vil velge ei kort utdanning på grunn av økonomiske hensyn.
Framtidige anestesisjukepleiarar vil stå ovanfor meir komplekse og krevjande pasientar. Difor er det viktig at anestesisjukepleiarane er høgt utdanna med forskningskompetanse. Anestesifaget er eit sjølvstendig yrke med mykje ansvar og bør ligge på masternivå.
Ingen andre utdanningar vi kjenner til kan bli avslutta før det er fullført og likevel gi fullverdig rett til å utøve yrket.
10. Er felles temaer/innhold for ABIOK-utdanningene som nevnt ovenfor ivaretatt i retningslinjene.
Alt ser ut til å være ivareteke.
Leiar faggruppa Anestesisjukepleiarane NSF, Sogn&Fjordane.
Fag og innhold er i tråd med tjenesta og brukarene sine framtidige behov. Men den heng etter på eit kritisk punkt: at det er mogeleg å stoppe opp etter 90 studiepoeng.
Det er vår overbevisning at dette vil medføre ei rekke negative konsekvenser:
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Forskningsbasert kunnskap som ein får gjennom eit masterstudie er eit naudsynt nivå for å ivareta pasientar med behov for stadig meir komplekse behandlingar.
Masterutdanning er også naudsynt for seinare å kunne kvalifisere til ei spesialist godkjenning.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Detaljeringa i forskrifta sikrar at utdanninga er lik uansett kva utdanningsinstitusjon ein tilhøyrer. Det er likevel mogeleg å gjere lokale tilpasningar slik at ein ivartek institusjonen sin rett til autonomi.
4. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammen av utdanningen?
Utdanninga bør være lik for heile landet. Difor er det viktig med ei detaljert plan for innhaldet i studiet.
5. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Standardisering blir ivare teken i beskrivinga av læringsutbytte. Dette er i tråd med kva ein skal kunne ved endt utdanning og samsvarer med Norsk Standard for anestesi.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Det er 80 læringsutbyttekrav som ein skal kunne etter endt utdanning, dei fleste på masternivå med 120 studiepoeng. Korleis er det mogeleg å oppnå same nivå etter 90 studiepoeng?
7. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Praksis i minimum 30 veker med minst 30 timar pr veke er positivt. Bra at simulering kjem som eit eige krav i kvart semester. Dette er i tråd med nasjonale føringar for simulering i praksis.
8. Er det behov for å spesifisere krav om klinisk praksis for opptak til utdanningen?
Opptakskrav bør framleis bli forskrifts festa med minimum 2 års klinisk praksis. For å kunne tileigne seg faget i anestesi vil det være naudsynt med erfaring frå før, helst innafor akuttmedisin. Vi meiner 2 år er eit minimum for å sikre at studenten blir funksjonsdyktig etter eit 2 års masterstudie. Nyutdanna sjukepleiarar vil få problem å tileigne seg faget utan relevant praksis frå før. Ein treng basis kunnskap og ”knaggar” å henge ting på.
9. Vi ber høringsinstansene vurdere hvorvidt avslutning av utdanningen etter 90 studiepoeng vil ivareta kompetansebehovene i tjenestene i tilstrekkelig grad?
Begge utdanningane skal kvalifisere for arbeid som anestesisjukepleiar. Praksis vegledar skal fortrinnsvis være på masternivå. Dersom mange vel å hoppe av etter 90 studiepoeng vil ein i framtida få problem å skaffe denne kompetansen til flest mogeleg praksis vegledarar.
Vi ser at faren er stor for at mange sjukehus vil velge ei kort utdanning på grunn av økonomiske hensyn.
Framtidige anestesisjukepleiarar vil stå ovanfor meir komplekse og krevjande pasientar. Difor er det viktig at anestesisjukepleiarane er høgt utdanna med forskningskompetanse. Anestesifaget er eit sjølvstendig yrke med mykje ansvar og bør ligge på masternivå.
Ingen andre utdanningar vi kjenner til kan bli avslutta før det er fullført og likevel gi fullverdig rett til å utøve yrket.
10. Er felles temaer/innhold for ABIOK-utdanningene som nevnt ovenfor ivaretatt i retningslinjene.
Alt ser ut til å være ivareteke.
Leiar faggruppa Anestesisjukepleiarane NSF, Sogn&Fjordane.