1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Retningslinjene er utformet i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) nivå 7, som beskriver masternivået innen høyere utdanning. Vi finner det betenkelig at departementene fremdeles opererer med begrepet «videreutdanning», som ikke har noen plass i NKR. Videre at begge forløpene kvalifiserer til å arbeide som anestesisykepleier. Fremtidens helsetjenester har behov for sykepleiere som har evne til å følge med i den rivende medisinsk-teknologiske utviklingen, identifisere og analysere ny forskning, og initiere og gjennomføre utviklingsarbeid. Vi mener at et avsluttet masterløp ikke vil være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov, eller brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Fremtidens brukere er oppdatert på egen sykdom og mulige behandlingsalternativer. Det er økt fokus på pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene, og pasienterfaringer inngår som en kvalitetsindikator. Fra sentralt hold settes også fokus på pasientmedvirkning og samvalg. Gjennom et fullført masterløp vil kandidaten oppnå kompetanse som er i tråd med brukernes fremtidige behov- men ikke ved et avbrutt løp.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Generelt vurderes detaljerings graden som OK.
Ønsker å kommentere den detaljert beskrivelse av antall dager med simulering pr. semester som utfordrende. Det er positivt at det spesifiseres at simulering skal komme i tillegg til praksisstudier, men ønsker ikke at det skal spesifiseres med antall dager pr. semester. 5 dager pr. semester kan være mye og det krever store ressurser å få gjennomført. Alternativt kan det stå at simulering skal være en del av utdanningen eller ett antall simuleringsdager i løpet av utdanningen, da har man mulighet til å gjennomføre flere dager i ett semester og færre ett annet semester slik at det passer til studieforløpet utdanningsinstitusjonen legger opp til.
4. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammen av utdanningen?
Det er mye kunnskap og ferdigheter som skal inn på relativt kort tid, men samtidig ikke mer enn i dag.
5. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Den nasjonale standarden er ivaretatt. Læringsutbyttebeskrivelsene er konkret, tydelig og samtidig såpass rund at lokal tilpassing en mulig. Lokaltilpasning har stor betydning for praksis og det er positivt at det er beskrevet minimums krav for praksis. Det er viktig å sikres at praksis gir både bredde, dybde og tilstrekkelig mengdetrening.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
I tildelingsbrev fra KD 21.12.2017, ble det understreket at det skal legges til rette for økt internasjonalisering. I tildelingsbrevet ble det også stilt krav om at alle studieprogram skal ha internasjonalisering som en del av læringsutbyttet, noe som ennå ikke er innarbeidet i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det forventes at dette innarbeides ved neste revisjon, og vi foreslår derfor at det tas inn i forslagene til forskrift.
Savner læringsutbytte på flerkulturelle forståelsen, vi lever i et stadig økende flerkulturelt samfunn. Det er viktig at helsevesenet og spesialsykepleierne har forståelse for kulturelle forskjeller i samfunnet. Dette er et tema som bør gå inn som ett fellestema på tvers av utdanningene.
7. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Ja, praksis er god beskrevet, positivt at det er lagt inn minimums krav for innholdet i praksis for å sikre en allsidig praksis. Positivt at simulering kommer i tillegg til praksis og at det ikke kan erstatte praksis.
8. Er det behov for å spesifisere krav om klinisk praksis for opptak til utdanningen?
Sykepleiefaget og anestesisykepleiefaget er modningsfag der det er behov for klinisk praksis for at denne modningen skal skje. For å bli en god anestesisykepleier må man også ha gjennomgått en modningsprosess som sykepleier. Det er derfor nødvendig å opprettholde kravet om klinisk praksis før oppstart.
Utdanningen bygger på studentenes kliniske erfaring og at de har stått i krevende situasjoner i yrket før de starter med anestesisykepleier utdanning. Erfaringer fra dagens krav om 2 års praksis ser vi at studenter som har mindre relevant praksis sliter i forhold til studenter som har praksis fra sykehus og akutt enheter. Kommer det mange studenter direkte fra bachelor utdanningen må vi legge om nivået på utdanningen for å få med alle studentene, noe som medfører at det kan bli vanskelig å oppnå læringsutbyttene.
Foreslår derfor at opptakskravet om minimum 2 års praksis i 100% stilling eller tilsvarende etter fullført bachelor i sykepleie videreføres.
9. Vi ber høringsinstansene vurdere hvorvidt avslutning av utdanningen etter 90 studiepoeng vil ivareta kompetansebehovene i tjenestene i tilstrekkelig grad?
Det stilles stadig høyere krav til helsepersonell om kunnskapsbasert praksis og fagutvikling. Ved å avslutte utdanning etter 90 studiepoeng blir ikke dette ivaretatt. Selv om det i læringsutbyttene for de første 90 studiepoengene er med. Det er gjennom masterarbeidet en virkelig lærer dette. Studentenes masterprosjekt er viktig erfaring og kunnskap. Denne erfaringen og kompetansen vil styrke praksisfeltet og gi kompetanseheving for fremtiden.
Det oppleves også merkelig at departementene mener at masterkompetanse er viktig i opprettelsen av master i allmensykepleie. Når pasientene skal opp ett behandlingsnivå altså på en spesialavdeling, så er ikke masterkompetanse viktig. Det er selvmotsigende og helt uforståelig.
Foreslår 120 studiepoengs masterprogram uten mulighet til å avslutte ved fullført videreutdanning, da det ikke er realistisk å oppnå foreslåtte læringsutbytter uten fulført mastergrad.
10. Er felles temaer/innhold for ABIOK-utdanningene som nevnt ovenfor ivaretatt i retningslinjene.
Ved fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) ved Nord Universitet ser vi en stor utfordring i at forslagene til forskrifter for de ulike utdanningstilbudene foreslår adskilte program som ikke muliggjør samkjøring. Samkjøringen i et overordnet felles studieprogram er en forutsetning for nødvendig økonomisk og faglig bærekraft til å kunne tilby utdanningene for spesialist og kommunehelsetjenestene ut fra deres behov. Felles overordnet programbeskrivelse med felles overordnede læringsutbytter er en forutsetning for å kunne oppfylle NOKUTS krav om å uteksaminere minimum 20 kandidater i et masterprogram ved flere av utdanningsstedene. Mandatet forutsetter kontakt på tvers av programgruppene slik at nødvendig samkjøring kan skje så tidlig som mulig i prosessen, men det gjenspeiles ikke i høringsforslagene. Vi foreslår at dette arbeidet ikke overlates til utdanningsinstitusjonene, men revideres i forslagene til retningslinjer. I praksis vil det innebære at det legges føringer for felles tematikk i emner som kan gå samtidig, felles læringsutbytter innen felles tematikk og muligheter til fellesemner. Samsvarende tematikk bør gjenspeiles i overskrift/tittel, slik at de endelige valg av emnetitler lokalt ikke har store avvik mellom spesialiseringene internt på universitet/høgskole.
I stortingsmelding 4, Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2019-2028), er behovet for kunnskapsbaserte offentlige tjenester og forvaltning spesifisert. Der nevnes også digitalisering av offentlig sektor og forskningsbasert kunnskap om hvordan ny teknologi kan tas i bruk og virker på brukerne. Læringsutbytter om teknologi og digital kompetanse har svært ulik vektlegging i de høringsforslagene som foreligger.
Fakultet for sykepleie og helsevitenskap,
Retningslinjene er utformet i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) nivå 7, som beskriver masternivået innen høyere utdanning. Vi finner det betenkelig at departementene fremdeles opererer med begrepet «videreutdanning», som ikke har noen plass i NKR. Videre at begge forløpene kvalifiserer til å arbeide som anestesisykepleier. Fremtidens helsetjenester har behov for sykepleiere som har evne til å følge med i den rivende medisinsk-teknologiske utviklingen, identifisere og analysere ny forskning, og initiere og gjennomføre utviklingsarbeid. Vi mener at et avsluttet masterløp ikke vil være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov, eller brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Fremtidens brukere er oppdatert på egen sykdom og mulige behandlingsalternativer. Det er økt fokus på pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene, og pasienterfaringer inngår som en kvalitetsindikator. Fra sentralt hold settes også fokus på pasientmedvirkning og samvalg. Gjennom et fullført masterløp vil kandidaten oppnå kompetanse som er i tråd med brukernes fremtidige behov- men ikke ved et avbrutt løp.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Generelt vurderes detaljerings graden som OK.
Ønsker å kommentere den detaljert beskrivelse av antall dager med simulering pr. semester som utfordrende. Det er positivt at det spesifiseres at simulering skal komme i tillegg til praksisstudier, men ønsker ikke at det skal spesifiseres med antall dager pr. semester. 5 dager pr. semester kan være mye og det krever store ressurser å få gjennomført. Alternativt kan det stå at simulering skal være en del av utdanningen eller ett antall simuleringsdager i løpet av utdanningen, da har man mulighet til å gjennomføre flere dager i ett semester og færre ett annet semester slik at det passer til studieforløpet utdanningsinstitusjonen legger opp til.
4. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammen av utdanningen?
Det er mye kunnskap og ferdigheter som skal inn på relativt kort tid, men samtidig ikke mer enn i dag.
5. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Den nasjonale standarden er ivaretatt. Læringsutbyttebeskrivelsene er konkret, tydelig og samtidig såpass rund at lokal tilpassing en mulig. Lokaltilpasning har stor betydning for praksis og det er positivt at det er beskrevet minimums krav for praksis. Det er viktig å sikres at praksis gir både bredde, dybde og tilstrekkelig mengdetrening.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
I tildelingsbrev fra KD 21.12.2017, ble det understreket at det skal legges til rette for økt internasjonalisering. I tildelingsbrevet ble det også stilt krav om at alle studieprogram skal ha internasjonalisering som en del av læringsutbyttet, noe som ennå ikke er innarbeidet i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det forventes at dette innarbeides ved neste revisjon, og vi foreslår derfor at det tas inn i forslagene til forskrift.
Savner læringsutbytte på flerkulturelle forståelsen, vi lever i et stadig økende flerkulturelt samfunn. Det er viktig at helsevesenet og spesialsykepleierne har forståelse for kulturelle forskjeller i samfunnet. Dette er et tema som bør gå inn som ett fellestema på tvers av utdanningene.
7. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Ja, praksis er god beskrevet, positivt at det er lagt inn minimums krav for innholdet i praksis for å sikre en allsidig praksis. Positivt at simulering kommer i tillegg til praksis og at det ikke kan erstatte praksis.
8. Er det behov for å spesifisere krav om klinisk praksis for opptak til utdanningen?
Sykepleiefaget og anestesisykepleiefaget er modningsfag der det er behov for klinisk praksis for at denne modningen skal skje. For å bli en god anestesisykepleier må man også ha gjennomgått en modningsprosess som sykepleier. Det er derfor nødvendig å opprettholde kravet om klinisk praksis før oppstart.
Utdanningen bygger på studentenes kliniske erfaring og at de har stått i krevende situasjoner i yrket før de starter med anestesisykepleier utdanning. Erfaringer fra dagens krav om 2 års praksis ser vi at studenter som har mindre relevant praksis sliter i forhold til studenter som har praksis fra sykehus og akutt enheter. Kommer det mange studenter direkte fra bachelor utdanningen må vi legge om nivået på utdanningen for å få med alle studentene, noe som medfører at det kan bli vanskelig å oppnå læringsutbyttene.
Foreslår derfor at opptakskravet om minimum 2 års praksis i 100% stilling eller tilsvarende etter fullført bachelor i sykepleie videreføres.
9. Vi ber høringsinstansene vurdere hvorvidt avslutning av utdanningen etter 90 studiepoeng vil ivareta kompetansebehovene i tjenestene i tilstrekkelig grad?
Det stilles stadig høyere krav til helsepersonell om kunnskapsbasert praksis og fagutvikling. Ved å avslutte utdanning etter 90 studiepoeng blir ikke dette ivaretatt. Selv om det i læringsutbyttene for de første 90 studiepoengene er med. Det er gjennom masterarbeidet en virkelig lærer dette. Studentenes masterprosjekt er viktig erfaring og kunnskap. Denne erfaringen og kompetansen vil styrke praksisfeltet og gi kompetanseheving for fremtiden.
Det oppleves også merkelig at departementene mener at masterkompetanse er viktig i opprettelsen av master i allmensykepleie. Når pasientene skal opp ett behandlingsnivå altså på en spesialavdeling, så er ikke masterkompetanse viktig. Det er selvmotsigende og helt uforståelig.
Foreslår 120 studiepoengs masterprogram uten mulighet til å avslutte ved fullført videreutdanning, da det ikke er realistisk å oppnå foreslåtte læringsutbytter uten fulført mastergrad.
10. Er felles temaer/innhold for ABIOK-utdanningene som nevnt ovenfor ivaretatt i retningslinjene.
Ved fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) ved Nord Universitet ser vi en stor utfordring i at forslagene til forskrifter for de ulike utdanningstilbudene foreslår adskilte program som ikke muliggjør samkjøring. Samkjøringen i et overordnet felles studieprogram er en forutsetning for nødvendig økonomisk og faglig bærekraft til å kunne tilby utdanningene for spesialist og kommunehelsetjenestene ut fra deres behov. Felles overordnet programbeskrivelse med felles overordnede læringsutbytter er en forutsetning for å kunne oppfylle NOKUTS krav om å uteksaminere minimum 20 kandidater i et masterprogram ved flere av utdanningsstedene. Mandatet forutsetter kontakt på tvers av programgruppene slik at nødvendig samkjøring kan skje så tidlig som mulig i prosessen, men det gjenspeiles ikke i høringsforslagene. Vi foreslår at dette arbeidet ikke overlates til utdanningsinstitusjonene, men revideres i forslagene til retningslinjer. I praksis vil det innebære at det legges føringer for felles tematikk i emner som kan gå samtidig, felles læringsutbytter innen felles tematikk og muligheter til fellesemner. Samsvarende tematikk bør gjenspeiles i overskrift/tittel, slik at de endelige valg av emnetitler lokalt ikke har store avvik mellom spesialiseringene internt på universitet/høgskole.
I stortingsmelding 4, Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2019-2028), er behovet for kunnskapsbaserte offentlige tjenester og forvaltning spesifisert. Der nevnes også digitalisering av offentlig sektor og forskningsbasert kunnskap om hvordan ny teknologi kan tas i bruk og virker på brukerne. Læringsutbytter om teknologi og digital kompetanse har svært ulik vektlegging i de høringsforslagene som foreligger.
Fakultet for sykepleie og helsevitenskap,