Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet teknologi, innovasjon og entreprenørskap
- Det stilles spørsmål ved bruk av begrepet «entreprenørskap» i hele dette kapitlet? Tenkes det «fagutvikling»?
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og forskningsmetode
- Under punkt A er begrepet «vitenskapsfilosofi» benyttet som eneste gang i dokumentet. Er det bare en inkurie? Begrepet «vitenskapsteori» er benyttet øvrige steder. Det kan argumenteres med at vitenskapsfilosofi viser til normativ vitenskapsteori, men et yrke som operasjonssykepleie som er så tett på handverket vil trolig en konsekvent bruk av begrepet «vitenskapsteori» gjøre faget mer praksisnært og tilgjengelig.
Kapittel 8. Studiets oppbygging og praksisstudier
- Det stilles spørsmål med hvorvidt studiets mål med å «utvikle kliniske og vitenskapelig kompetanse utvikles og integreres», kan nås om det tilrettelegges for avslutning av utdanningen før mastergradskompetanse er oppnådd?
- Det er uheldig at praksisstudiets lengde beskrives forskjellig fra anestesi og intensiv. Dette bør beskrives likt.
Øvrige forhold under praksisstudier er tatt opp under spørsmål 3.
Høringsutkastet legger vekt på innovasjon og omstilling og teknologi. Vil det bli smør på flest med IKT-kompetanse? Det kan argumenteres med at kildekritikk og søk på kunnskapskilder er ferdigheter som innøves ved undervisning i historie og vitenskapsteori, men det kan også tas inn som et eget punkt fordi dette er betydningsfullt i kunnskapssamfunnet.
Høringsutkastet mangler bestemte læringsutbytter som direkte tar opp
- sykepleiens grunnlagstenkning.
- kompetanse innen hygiene
- kompetanse i behandlingsrommet
- kompetanse innen traumer og traumebehandling
- kompetansen i forebygging av hypotermi
- kompetanse i hemostase
Praksis er generelt beskrevet med ortopedi og bløtdelskirurgi. Viktige emner som kar-toraks og nevrokirurgi uteblir da. En spesifisering om gynekologisk kirurgi for å sikre kompetanse til keisersnitt burde også spesifiseres.
Studiet i operasjonssykepleie er i dag et omfattende studium der mye arbeid må legges ned av studentene for å sikre en progresjon mot selvstendig operasjonssykepleier. Høringsutkastet gir ingen føringer i omfanget (antall studiepoeng). Kunnskapssamfunnets krav om systematisk arbeid med pasientsikkerhet etter vitenskapelige metoder kan neppe oppnås ved 90 studiepoeng. Studiet bør sikres etter NIVÅ 7 og være en masterutdanning på 120
studiepoeng, uten det kan en student neppe nå annet enn overflatelæring av sentrale ferdigheter innen fagutvikling i kunnskapssamfunnet.
Det er forskjeller i oppbygging av høringsutkastene og noen forskjeller i bruk av begreper og tydeliggjøring av hva som er den enkelte spesialsykepleieprofesjons unike kompetanse. Om dette utarbeides likt med henblikk på begrepsbruk og overskrifter, vil en samordning av felles punkter lettere kunne innarbeides.
Lektor ved Master i spesialsykepleie, operasjon.
[1] Ifølge Store medisinske leksikon ble Ullevål sykehus fra 1887, 20 år etter Listers arbeid, anlagt etter teorien om miasmer.
- Det er uheldig at praksisstudiets lengde beskrives forskjellig fra anestesi og intensiv. Dette bør beskrives likt.
Øvrige forhold under praksisstudier er tatt opp under spørsmål 3.
Høringsutkastet legger vekt på innovasjon og omstilling og teknologi. Vil det bli smør på flest med IKT-kompetanse? Det kan argumenteres med at kildekritikk og søk på kunnskapskilder er ferdigheter som innøves ved undervisning i historie og vitenskapsteori, men det kan også tas inn som et eget punkt fordi dette er betydningsfullt i kunnskapssamfunnet.
Høringsutkastet mangler bestemte læringsutbytter som direkte tar opp
- sykepleiens grunnlagstenkning.
- kompetanse innen hygiene
- kompetanse i behandlingsrommet
- kompetanse innen traumer og traumebehandling
- kompetansen i forebygging av hypotermi
- kompetanse i hemostase
Praksis er generelt beskrevet med ortopedi og bløtdelskirurgi. Viktige emner som kar-toraks og nevrokirurgi uteblir da. En spesifisering om gynekologisk kirurgi for å sikre kompetanse til keisersnitt burde også spesifiseres.
Studiet i operasjonssykepleie er i dag et omfattende studium der mye arbeid må legges ned av studentene for å sikre en progresjon mot selvstendig operasjonssykepleier. Høringsutkastet gir ingen føringer i omfanget (antall studiepoeng). Kunnskapssamfunnets krav om systematisk arbeid med pasientsikkerhet etter vitenskapelige metoder kan neppe oppnås ved 90 studiepoeng. Studiet bør sikres etter NIVÅ 7 og være en masterutdanning på 120
studiepoeng, uten det kan en student neppe nå annet enn overflatelæring av sentrale ferdigheter innen fagutvikling i kunnskapssamfunnet.
Det er forskjeller i oppbygging av høringsutkastene og noen forskjeller i bruk av begreper og tydeliggjøring av hva som er den enkelte spesialsykepleieprofesjons unike kompetanse. Om dette utarbeides likt med henblikk på begrepsbruk og overskrifter, vil en samordning av felles punkter lettere kunne innarbeides.
Lektor ved Master i spesialsykepleie, operasjon.
[1] Ifølge Store medisinske leksikon ble Ullevål sykehus fra 1887, 20 år etter Listers arbeid, anlagt etter teorien om miasmer.