NAV-ombudet i Agder

Jeg er i utgangspunktet svært positiv til et eget ungdomsprogram, men mener at dette bør uformes som et tiltak slik at det åpner for at flere ungdommer kan delta. Det viktigste er at så mange som mulig kan få mulighet til å delta så mye som mulig i arbeidsmarkedet. Svarene vil bære preg av at jeg mener at programmet slik som forsøket begge bør være et tiltak og ikke som en ny ytelse.

Det er verd å huske at Kvalifiseringsprogrammet ikke er en helserelatert ytelse, men har kanskje ikke oppnådd den ønskede effekten, noe som ungdomsprogrammet kanskje kan rette opp. Dette kan løses ved at ungdomssatsingen er et tiltak hvor staten betaler ytelsen de første 52 ukene, det kan vurderes om kommunen må være med å dekke ytelsen hvis programmet må forlenges.

Jeg er veldig fornøyd med at forsøket hjemles som et arbeidsmarkedstiltak i medhold til arbeidsmarkedsloven, men vil anbefale at dere vurderer at selve ordningen også blir et arbeidsmarkedstiltak i stedet for en ny ytelse. Det er allerede mange ytelser og hvis metodikken virker så kan den bli et tiltak og dermed knyttes til flere eksisterende ytelser. Hvis det gjennomføres på en slik måte at ytelsen er høyere for de som deltar på ungdomsprogrammet enn f.eks KVP/AAP så kan det føre til at flere gjennomfører programmet. Hvis den høyere ytelsen knyttes til deltakelse til organiserte tiltak som arbeidspraksis/utprøving og eventuelt Yrkesrettet rehabilitering så kan flere bli avklart raskere og det kan være med på å få flere til å søke på gradert uføretrygd i stedet for full uføretrygd.

Det at man kun kan delta på programmet en gang bør undersøkes nøye, originalt sett så skulle man bare kunne delta på Kvalifiseringsprogrammet en gang, men det ble endret. Hva skjer hvis man blir langvarig syk mens man deltar, det bør være åpning for å sette programmet på pause og så gjeninntre i slike tilfeller.

Hvis programmet blir et tiltak som kan knyttes til flere av ytelsesområdene så vil det kunne nå flere brukere. Det viktigste er at det foretas en arbeidsevnevurdering og bistandsbehovet blir vurdert etter Nav-lovens §14-a.

Jeg er ikke enig i at personer som har fått fastslått et varig behov for bistand ikke kan være deltaker. Hvis programmet blir et tiltak så kan det også benyttes for personer som har fått innvilget uføretrygd og som ønsker å prøve å redusere uføregraden. Det kan være verd å se til Nav Bergen og deres forsøk med #syktbrajobb som satte søkelys på at personer som hadde fått innvilget uføretrygd kunne prøve seg ut i arbeidslivet igjen.

Jeg er ikke enig i at programmet kun skal kunne tildeles personer som vurderes å være i stand til å delta i programmet i fulltid. Det bør være åpning for å kombinere programmet med yrkesrettet rehabilitering og utprøving i mer gradert arbeid slik at man kan få vurdert flere til gradert uføretrygd i kombinasjon med arbeid.

Det viktigste er at tiltakene blir individuelt tilpasset slik at så mange personer som mulig kan delta og få avklart arbeidsevnen og mulighetsområdene så raskt som mulig.

Jeg er ikke enig i at det ikke skal være en rettighet, det bør vurderes som en rettighet slik at det er mulig å klage på et avslag. Hvis det da blir avslått til noen som blir for gammel under klageadgangen så bør det være åpning for at de får fullføre det siden avslaget ikke var korrekt.

Bør åpnes mer for samarbeid med Fylkeskommunen som har ansvar for videregående skole og dermed fagbrev. Dette er spesielt viktig hvis det er flere kommuner i fylket som har utfordring med stor andel unge personer med uføretrygd.

Jeg er helt enig i at arbeidspraksis og lønnet arbeid kan inngå i arbeidet, i slike tilfeller så bør det inngås en avtale med fylkeskommunene slik at det kan vurderes om denne praksisen/lønnet arbeid kan inngå i et løp for fagbrev. Det samme bør vurderes i de tilfellene opplæring, utdanning i enkeltfag blir vurdert.

Det er viktig å huske at en aktivitetsplan skal tilpasses individet dette betyr at planen kan ha flere elementer f.eks. 20 timer arbeidspraksis, 7 timer utdanning, 5 timer helseoppfølging og 5 timer «egenaktivitet blir til sammen 37 timer. Personer som har uavklart helse, bør kobles til tiltak som yrkesrettet rehabilitering slik at så mange som mulig kan få muligheten til å delta i programmet.

Bør se programmet «Menn i helse og lignende program. Kandidatene bør få vurdert hva som skal til for å kunne fullføre et fagbrev.

Det bør åpnes for deling av ulike tiltak som blir fyller programmet, best praksis må deles. Det bør også åpnes for at kommuner/fylkeskommuner i tillegg til arbeidsmarkedsbedrifter bør kunne komme med forslag til tiltak og hjelp som kan fylles programmet.

Tiltakene som tilbys ungdommen bør være så målrettet som mulig. Det bør også være en begrensning for Nav å bruke samme tiltak flere ganger. Hvis en person har deltatt på «jobbsøkerkurs» eller «avklaring» så skal det begrunnes hvorfor kandidaten skal delta på et tiltak enn har deltatt på tidligere. Dette slik at så mye som mulig er målrettet.

Det bør vurderes om varigheten bør starte når første tiltak starter slik at det ikke blir noe ventetid. Det er tidvis venteliste på tiltak og dermed kan deler av ungdomsprogrammet gå med til å vente på tiltaksstart.

Enig i at det i enkelte tilfeller bør være adgang til å forlenge programmet. Spesielt hvis deltaker er nær til å komme i ordinært arbeid/utdanning. Det bør vurderes etter samme regler for forlengelse av Arbeidsavklaringspenger slik at regelverket kan bli så likt som mulig.

Det bør være mulig å delta på programmet delvis over lengre tid f.eks. hvis man åpner for personer med varig behov for å delta så kan de over flere år kanskje få muligheten til å vurdere å redusere uføregraden. I de tilfellene så bør inntektsgrunnlaget vurderes på nytt slik det kommer frem i Forskrift til uføretrygd §2-3. Hvis dette vurderes så bør ungdomsprogrammet kombineres med tiltak som yrkesrettet rehabilitering, studier med støtte, arbeid med støtte osv.

Ved sykefravær så bør kandidatene følges opp på lik måte som en sykemeldt ansatt. Tilrettelegging skal vurderes og programmet bør settes på «pause» frem til deltaker er klar for programmet igjen.

Hvis det vurderes at tiltaket skal avsluttes av uansett grunn så bør avslutningen ha lik praksis som avslutting av andre ytelser. Det bør sendes ut et varsel og det bør være en klagerett.

Aktivitetsplikten bør vurderes på lik måte som aktivitetsplikten som er på andre program (dagpenger, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogrammet). Å takke nei til arbeid bør vurderes på lik måte som hvis man takker nei til jobb på hvis man mottar andre ytelser. Hvis det er snakk om mer kortvarig arbeidsforhold så kan man vurdere om dette er riktig type jobb og om behovet for eventuelt tilrettelegging. Det bør ikke føres til ingen oppfølging mens man er på jobb.

Enig i at deltaker også må rapportere om forhold som kan ha betydning for gjennomføring av programmet slik at Nav også får mulighet til å gjøre tilpasninger etter hvert.

Det bør ikke utbetales kun 2/3 av årlig ytelse til de under 25 men full ytelse. Dette blant annet for å oppmuntre til å delta på tiltakene, samt å skille seg litt av Kvalifiseringsprogrammet og Arbeidsavklaringspenger som reduserer ytelsen for de under 25.. Det kan eventuelt løses med at deltagelse på organiserte tiltak som arbeidspraksis eller yrkesrettet rehabilitering gjør at man får full ytelse.

Ved eventuelt lengre sykefravær så bør det vurderes om programmet skal fullføres som et «medisinsk avklaringsprogram» og kandidaten knyttes til tiltak som f.eks. Yrkesrettet attføring etterfulgt av mer arbeidsrettet avklaring slik at kandidaten ikke må avsluttes på Ungdomsprogrammet for så å eventuelt søke på Arbeidsavklaringspenger.

Utbetaling etterskuddsvis hver måned slik at avregning mot lønn/stipend er lurt den bør også utbetales på en fast dag som er lik en annen ytelse f.eks Overgangsstønad for enslige foreldre for å unngå flere utbetalingsdatoer i tilfelle kandidaten har andre ytelser i tillegg.

Hvis et av tiltakene blir utdanning og kandidaten har rett på stipend så bør også ytelsen reduseres slik som ved lønn.

Det bør vurderes om ungdomsprogrammet skal reduseres etter reglene om reduksjon av ytelsen for alle ytelser foruten økonomisk sosialhjelp. Kan ungdomsprogrammet kombineres med overgangsstønad og eventuelt nye stønader i fremtiden.

Enig i at det åpnes for at deltagelse i arbeidsmarkedstiltak gis mulighet til å søke på tilleggsstønader etter tilleggsstønadsforskriften.

Veldig positiv til at det skattes og inngår som pensjonsgivende inntekt.

Oppstart i høsten 2025 er spennende og evaluering etter fire år er bra. Det bør vurderes hvorfor ingen av kommunene som har høyest grad av unge med uføretrygd er med i forsøket.

Veldig positiv til at det ikke innebærer økonomiske forpliktelser for kommuner eller fylkeskommuner. Dette gjør at alle innbyggere får muligheten og det ikke er basert på kommunens økonomi.