Fagforbundet mener forskriften dekker godt alle aspekter ved videreutdanningen i kreftsykepleie.
Fagforbundet mener at tverfaglighet og tverrfaglig samhandling må få mer fokus, også i videreutdanningene for sykepleiere. Helsetjenestene står overfor en rekke utfordringer. Stadig økonomisk press, stadige nye krav og forventninger fra både besluttende myndigheter og publikum, og rask teknologisk utvikling for å nevne noe. Bedre oppgavedeling og samhandling mellom yrkesgrupper med forskjellig kompetanse er en av de nødvendige løsningene på disse utfordringene, og en videreutdanning bør derfor legge til rette for at de som tar den får bedre kjennskap til de yrkesgruppene de skal samhandle med, og konkret samhandlingskompetanse med disse yrkesgruppene.
Særlig i kreftomsorgen er slik kompetanse viktig, ettersom kreftpasienter er så avhengig av helhet i behandling - fra ernæring, til psykososial oppfølging til medisinsk behandling.
Et konkret innspill Fagforbundet har fått fra sykepleiere som arbeider med kreftbehandling er at personlig sikkerhet under cytostatika-administrering burde nevnes i forskriften. Pasientsikkerhet er nevnt, men ikke personlig sikring. Cytostatika er ikke nevnt i det hele tatt, kanskje for å prøve å være framtidsretta, men det er vel relativt naivt å tenke at cytostatika vil forsvinne som behandlingsform hvert fall de neste 10-20 åra. For eksempel immunterapi blir mer og mer vanlig, men det er (i alle fall foreløpig) nesten alltid i kombinasjon med kjemoterapi.
Fagforbundet har fått tilbakemeldinger om at cytostatikasikkerhet generelt er et felt som fremstår som nedprioritert. Det bør inn i forskriften, for å tydeliggjøre at det stadig er en viktig del av kreftbehandlingen. Det kunne for eksempel være et eget punkt under §4. Det vil være med i utdanninga, men det er et poeng mener sykepleiere i kreftomsorgen, å få en anerkjennelse for faren som er i det å handtere cytostatika.
Fagforbundet mener at tverfaglighet og tverrfaglig samhandling må få mer fokus, også i videreutdanningene for sykepleiere. Helsetjenestene står overfor en rekke utfordringer. Stadig økonomisk press, stadige nye krav og forventninger fra både besluttende myndigheter og publikum, og rask teknologisk utvikling for å nevne noe. Bedre oppgavedeling og samhandling mellom yrkesgrupper med forskjellig kompetanse er en av de nødvendige løsningene på disse utfordringene, og en videreutdanning bør derfor legge til rette for at de som tar den får bedre kjennskap til de yrkesgruppene de skal samhandle med, og konkret samhandlingskompetanse med disse yrkesgruppene.
Særlig i kreftomsorgen er slik kompetanse viktig, ettersom kreftpasienter er så avhengig av helhet i behandling - fra ernæring, til psykososial oppfølging til medisinsk behandling.
Et konkret innspill Fagforbundet har fått fra sykepleiere som arbeider med kreftbehandling er at personlig sikkerhet under cytostatika-administrering burde nevnes i forskriften. Pasientsikkerhet er nevnt, men ikke personlig sikring. Cytostatika er ikke nevnt i det hele tatt, kanskje for å prøve å være framtidsretta, men det er vel relativt naivt å tenke at cytostatika vil forsvinne som behandlingsform hvert fall de neste 10-20 åra. For eksempel immunterapi blir mer og mer vanlig, men det er (i alle fall foreløpig) nesten alltid i kombinasjon med kjemoterapi.
Fagforbundet har fått tilbakemeldinger om at cytostatikasikkerhet generelt er et felt som fremstår som nedprioritert. Det bør inn i forskriften, for å tydeliggjøre at det stadig er en viktig del av kreftbehandlingen. Det kunne for eksempel være et eget punkt under §4. Det vil være med i utdanninga, men det er et poeng mener sykepleiere i kreftomsorgen, å få en anerkjennelse for faren som er i det å handtere cytostatika.