Høring – RETHOS – Forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning
Høringssvar fra Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Tittelen på forskriften bør være: Forskrift om nasjonal retningslinje for masterstudium i kreftsykepleie . Læringsutbyttene er lagt på nivå 7: Master (2. syklus). Retningslinjens tittel bør gjenspeile det.
Etter vår mening vil ikke en kreftsykepleier med videreutdanning på 60 studiepoeng være i tråd med tjenestens framtidige kompetansebehov. Det vil en kreftsykepleier med mastergrad i kreftsykepleie inneha.
Vi ser for oss at kommunehelsetjenesten blir et viktig område for kreftomsorgen i framtiden, og at pasientgruppen blir mer undersøkende og oppdatert på egen sykdom enn tidligere.
Vi stiller følgende spørsmål:
- Er det tydelig nok beskrevet at retningslinjen ivaretar alle aldersgrupper?
- Kreftsykepleierens evne til fleksibilitet og omstilling er viktig i kommunehelsetjenesten fordi man i mindre grad har spesialistutdannet helsepersonell og utstyr som er på sykehuset. Hvordan gjenspeiles det i retningslinjen?
Personsentrert omsorg trekkes fram som et viktig verdivalg i NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende. Vi mener at palliasjon er sentralt i hele kreftforløpet, og anbefaler begrepet anvendt i retningslinjen. Personsentrert omsorg handler om å søke å se og forstå pasienten fra hans eller hennes perspektiv og bekrefte den enkelte pasient som et unikt menneske, og ikke bare som et av mange individer i behandlingssystemet Personsentrert omsorg er viktig for å bevare og styrke pasientens verdighet (NOU, 2017:16).
Åndelige behov poengteres i retningslinjen. Vi anbefaler også at formuleringen «helhetlig perspektiv» settes inn for eksempel under § 4 b: «har avansert kunnskap om bivirkninger og seneffekter…. og lindre symptomer i et helhetlig perspektiv».
Ernæring og fysisk aktivitet er viktige aspekter i tjenestens framtidige kompetansebehov og mangler i retningslinjen. Kreftsykepleier trenger også kjennskap til alternativ behandling fordi dette i større grad er noe pasientene er opptatt av. Videre mener vi at det er behov for utdypende kunnskap om patofysiologi.
Andre temaer som vi mener bør integreres i utdanningen i tråd med framtidens kompetansebehov, er kreftsykepleiers oppfølging av langtidsoverlevere (Fjose mfl 2018; Guldhav mfl 2017) og senvirkninger/komorbiditet hos langtidsoverlevere.
Vi vurderer at kompetanseområdet Kommunikasjon og generell kompetanse, § 9 a «kan formidle trygghet og tillit samt overveie etiske dilemma …», er på et for lavt kompetansenivå. For å møte tjenestens framtidige behov er det viktig at kreftsykepleier har inngående kompetanse om kommunikasjon både teoretisk og praktisk.
Vi anbefaler også at sykepleierettede kliniske studier kommer inn i retningslinjen (se I-1206 B Nasjonal handlingsprogram for kliniske studier 2021-25) da dette er viktig for pasienten i framtidens helsetjeneste.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Vi savner ytterligere konkretisering av kreftsykepleieres ferdigheter som:
- etisk og faglig forsvarlig bruk av innovasjon, helseteknologi og digital kompetanse
- utøvelse av person- og familiesentrert tilnærming til pasienter og pårørende for å utøve tverrfaglig samarbeid og samhandling på alle nivåer i helsetjenesten
- klinisk utøvelse, derav bruk av medisinsk-teknisk utstyr og prosedyre- og retningslinjebasert praksis
I § 7 a står det «har avansert kunnskap om…på tvers av alder, kjønn…». Den utvidede forståelsen av kjønn i samfunnet i dag savnes i omtalen av kjønn.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Retningslinjen er formulert overordnet. Vi vurderer det som både en fordel og en ulempe. Fordelen er at det gjør det mulig å gjøre lokale tilpasninger som kan være hensiktsmessig for de lokale helsebehov som varierer i landet. Ulempen er at en ikke får presisert nødvendige områder som gjelder hele kreftomsorgen som for eksempel kjønn, kultur, familieorientert omsorg, ernæring og fysisk aktivitet.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Retningslinjen er generelt formulert som dermed kan medføre at utdanningsinstitusjonene har mulighet til å gjøre store lokale tilpasninger.
5. Er fordelingen av læringsutbyttebeskrivelser for de første 60 studiepoengene og de påfølgende 60 studiepoengene hensiktsmessig og gjennomførbar?
Siden vi foreslår reduksjon i antall praksisuker fra 12 til 8 ukers klinisk praksis pluss 2 ukers simulering, er det 2 uker resterende til teori for de første 60 studiepoengene. Vi foreslår at disse ukene kan brukes til å drøfte spesielle utfordringer for kreftpasienter, -overlevere og pårørende i kommunehelsetjenesten.
I de påfølgende 60 studiepoengene foreslår vi at § 16 a videreføres fra første året, dvs at 10 studiepoeng brukes til metode, 10 studiepoeng i et fordypningsområde innen kreftsykepleierens funksjoner og 10 studiepoeng fra et emne i utdanningsinstitusjonens portefølje eksempelvis fra emner som tilbys i annen sykepleierelatert masterutdanning, fysioterapi, ernæring, spesialpedagogikk eller organisasjon og ledelse.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Vi har i punkt 1 og 2 pekt på kompetanse som vi mener er viktig for å utdanne kreftsykepleiere for den framtidige helsetjenesten. I § 7 c står det: «…har avansert kunnskap om håp og livskvalitet…». Her savnes krise, sorg og mestring som vi mener er svært sentrale kunnskapsområder for studenter i videreutdanning/master i kreftsykepleie for å kunne vurdere og gi god kunnskapsbasert sykepleie knyttet til konsekvenser av kreftsykdom og -rehabilitering. Følgende tema bør derfor inkluderes eksplisitt: krise, sorg og mestring.
7. Bør palliasjon utgjøre et eget kompetanseområde eller skal innholdet fordeles på flere kompetanseområder?
Vi ønsker palliasjon fordelt på flere kompetanseområder i tråd med at palliasjon skal integreres i hele behandlingsforløpet og ikke bare i livets siste dager ( NOU 2017:16) . Samtidig er det da en fare for at palliasjon marginaliseres i utdanningen, slik at man må være oppmerksom på at palliasjon blir vektlagt i hele utdanningsløpet.
8. Bør det være egne læringsutbytter knyttet til forebygging av kreftsykdom?
Nei, fordi forebygging av kreftsykdom er et for stort emne til at de første 60 studiepoeng kan dekke det på en tilfredsstillende måte.
9. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar ?
Vi mener at 12 ukers praksis i de første 60 studiepoengene av utdanningen er mye, og foreslår at praksis reduseres til 8 ukers klinisk praksis og 2 ukers simulering.
Forskriften bør spesifisere minimumsantall timer i én praksisuke. Vi foreslår at det blir 30 timer pr praksisuke.
10. Bør det åpnes opp for at simulering og ferdighetstrening kan erstatte deler av praksisstudiene?
Ja, vi mener det fordi forskning viser at studenter kan nå læringsutbyttene ved god kunnskapsbasert simulering da kvaliteten i praksis er varierende og det kan være tilfeldig hvilke læringssituasjoner studentene møter på tildelt praksissted. (Valen mfl 2019; Valen mfl 2020)
11. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Omfanget av utdanningen er gjennomførbar, men spørsmålet er på hvilket kompetansenivå. I det første året får studentene smakebiter av mye. Vi anbefaler en begrunnelse for hvilke emner som det andre året skal inneholde for å kvalitetssikre at studentene får en fordypning i kreftsykepleie. Slik det nå fremstår er beskrivelsen på et mer generelt helsevitenskapelig nivå.
12. Er felles temaer/innhold for ABIOK-utdanningene, nevnt ovenfor, hensiktsmessig inkludert?
Vitenskapsteori og forskningsmetode kan være felles på tvers av ABIOK-utdanningene.
Vi mener også at tema som kommunikasjon bør kunne undervises i på tvers av utdanningene, men at det nok er noe forskjellige behov innen den enkelte utdanning. Det å leve med en kreftsykdom, om den er kurativ eller palliativ, har uansett noen konsekvenser, eksempelvis tilbakefall av sykdommen og seneffekter som komorbiditet. Dette er i større grad et scenario for kreft som andre kurative sykdommer ikke har, og det har konsekvenser for kreftsykepleiernes kommunikasjon med pasient/pårørende. Dette gjenspeiles ikke i retningslinjen slik den nå er formulert.
Temaer som klinisk etikk, barn og psykososiale aspekter som håp/livskvalitet/krise/sorg/mestring er også noe som kan vurderes som felles på tvers av utdanningene. Men her gjelder også det spesielle ved det å leve med kreftsykdom som beskrevet i avsnittet over.
Man må vurdere nytten av simulering på tvers av de ulike ABIOK-utdanningene.. Sykepleie til pasienter med kreftsykdom blir stadig mer avansert, og studentene kan derfor ha nytte av simulering sammen med studenter fra for eksempel intensivsykepleierutdanningen og anestesisykepleierutdanningen.
Andre kommentarer/innspill
Krav om klinisk praksis for opptak
Vi ser fordelen ved å ikke kreve praksis for opptak, men samtidig ser vi at mange har behov for å ha minimum 1 års kliniske erfaring som sykepleier for å nå læringsutbytter på et masternivå.
Fjose, M., Eilertsen, G., Kirkevold, M. & Grov, E.K. (2018). «Non-palliative care» - a qualitative study of older cancer patients’ and their family member’s experiences with the health care system. BMC Health Services Research , 18:745.
Guldhav, K.V., Jepsen, R., Ytrehus, S., & Grov, E.K. (2017). Access to information and counselling – older cancer patient’s self-report: a cross-sectional survey. BMC Nursing , 16:18.
Valen, K., Haug, B., Holm, A.L, Toverud Jensen, K., & Grov, E.K. (2019). Nursing students’ perception on transferring experiences in palliative care simulation to practice. Nurse Education Today , 77: 53-58.
Valen, K., Haug, B., Holm, A.L, Toverud Jensen, K., & Grov, E.K. (2020). From palliative care developed during simulation, to performance in clinical practice – descriptions from nursing students. Journal of Hospice & Palliative Nursing , 22 (3).
Høringssvar fra Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Tittelen på forskriften bør være: Forskrift om nasjonal retningslinje for masterstudium i kreftsykepleie . Læringsutbyttene er lagt på nivå 7: Master (2. syklus). Retningslinjens tittel bør gjenspeile det.
Etter vår mening vil ikke en kreftsykepleier med videreutdanning på 60 studiepoeng være i tråd med tjenestens framtidige kompetansebehov. Det vil en kreftsykepleier med mastergrad i kreftsykepleie inneha.
Vi ser for oss at kommunehelsetjenesten blir et viktig område for kreftomsorgen i framtiden, og at pasientgruppen blir mer undersøkende og oppdatert på egen sykdom enn tidligere.
Vi stiller følgende spørsmål:
- Er det tydelig nok beskrevet at retningslinjen ivaretar alle aldersgrupper?
- Kreftsykepleierens evne til fleksibilitet og omstilling er viktig i kommunehelsetjenesten fordi man i mindre grad har spesialistutdannet helsepersonell og utstyr som er på sykehuset. Hvordan gjenspeiles det i retningslinjen?
Personsentrert omsorg trekkes fram som et viktig verdivalg i NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende. Vi mener at palliasjon er sentralt i hele kreftforløpet, og anbefaler begrepet anvendt i retningslinjen. Personsentrert omsorg handler om å søke å se og forstå pasienten fra hans eller hennes perspektiv og bekrefte den enkelte pasient som et unikt menneske, og ikke bare som et av mange individer i behandlingssystemet Personsentrert omsorg er viktig for å bevare og styrke pasientens verdighet (NOU, 2017:16).
Åndelige behov poengteres i retningslinjen. Vi anbefaler også at formuleringen «helhetlig perspektiv» settes inn for eksempel under § 4 b: «har avansert kunnskap om bivirkninger og seneffekter…. og lindre symptomer i et helhetlig perspektiv».
Ernæring og fysisk aktivitet er viktige aspekter i tjenestens framtidige kompetansebehov og mangler i retningslinjen. Kreftsykepleier trenger også kjennskap til alternativ behandling fordi dette i større grad er noe pasientene er opptatt av. Videre mener vi at det er behov for utdypende kunnskap om patofysiologi.
Andre temaer som vi mener bør integreres i utdanningen i tråd med framtidens kompetansebehov, er kreftsykepleiers oppfølging av langtidsoverlevere (Fjose mfl 2018; Guldhav mfl 2017) og senvirkninger/komorbiditet hos langtidsoverlevere.
Vi vurderer at kompetanseområdet Kommunikasjon og generell kompetanse, § 9 a «kan formidle trygghet og tillit samt overveie etiske dilemma …», er på et for lavt kompetansenivå. For å møte tjenestens framtidige behov er det viktig at kreftsykepleier har inngående kompetanse om kommunikasjon både teoretisk og praktisk.
Vi anbefaler også at sykepleierettede kliniske studier kommer inn i retningslinjen (se I-1206 B Nasjonal handlingsprogram for kliniske studier 2021-25) da dette er viktig for pasienten i framtidens helsetjeneste.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Vi savner ytterligere konkretisering av kreftsykepleieres ferdigheter som:
- etisk og faglig forsvarlig bruk av innovasjon, helseteknologi og digital kompetanse
- utøvelse av person- og familiesentrert tilnærming til pasienter og pårørende for å utøve tverrfaglig samarbeid og samhandling på alle nivåer i helsetjenesten
- klinisk utøvelse, derav bruk av medisinsk-teknisk utstyr og prosedyre- og retningslinjebasert praksis
I § 7 a står det «har avansert kunnskap om…på tvers av alder, kjønn…». Den utvidede forståelsen av kjønn i samfunnet i dag savnes i omtalen av kjønn.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Retningslinjen er formulert overordnet. Vi vurderer det som både en fordel og en ulempe. Fordelen er at det gjør det mulig å gjøre lokale tilpasninger som kan være hensiktsmessig for de lokale helsebehov som varierer i landet. Ulempen er at en ikke får presisert nødvendige områder som gjelder hele kreftomsorgen som for eksempel kjønn, kultur, familieorientert omsorg, ernæring og fysisk aktivitet.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Retningslinjen er generelt formulert som dermed kan medføre at utdanningsinstitusjonene har mulighet til å gjøre store lokale tilpasninger.
5. Er fordelingen av læringsutbyttebeskrivelser for de første 60 studiepoengene og de påfølgende 60 studiepoengene hensiktsmessig og gjennomførbar?
Siden vi foreslår reduksjon i antall praksisuker fra 12 til 8 ukers klinisk praksis pluss 2 ukers simulering, er det 2 uker resterende til teori for de første 60 studiepoengene. Vi foreslår at disse ukene kan brukes til å drøfte spesielle utfordringer for kreftpasienter, -overlevere og pårørende i kommunehelsetjenesten.
I de påfølgende 60 studiepoengene foreslår vi at § 16 a videreføres fra første året, dvs at 10 studiepoeng brukes til metode, 10 studiepoeng i et fordypningsområde innen kreftsykepleierens funksjoner og 10 studiepoeng fra et emne i utdanningsinstitusjonens portefølje eksempelvis fra emner som tilbys i annen sykepleierelatert masterutdanning, fysioterapi, ernæring, spesialpedagogikk eller organisasjon og ledelse.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Vi har i punkt 1 og 2 pekt på kompetanse som vi mener er viktig for å utdanne kreftsykepleiere for den framtidige helsetjenesten. I § 7 c står det: «…har avansert kunnskap om håp og livskvalitet…». Her savnes krise, sorg og mestring som vi mener er svært sentrale kunnskapsområder for studenter i videreutdanning/master i kreftsykepleie for å kunne vurdere og gi god kunnskapsbasert sykepleie knyttet til konsekvenser av kreftsykdom og -rehabilitering. Følgende tema bør derfor inkluderes eksplisitt: krise, sorg og mestring.
7. Bør palliasjon utgjøre et eget kompetanseområde eller skal innholdet fordeles på flere kompetanseområder?
Vi ønsker palliasjon fordelt på flere kompetanseområder i tråd med at palliasjon skal integreres i hele behandlingsforløpet og ikke bare i livets siste dager ( NOU 2017:16) . Samtidig er det da en fare for at palliasjon marginaliseres i utdanningen, slik at man må være oppmerksom på at palliasjon blir vektlagt i hele utdanningsløpet.
8. Bør det være egne læringsutbytter knyttet til forebygging av kreftsykdom?
Nei, fordi forebygging av kreftsykdom er et for stort emne til at de første 60 studiepoeng kan dekke det på en tilfredsstillende måte.
9. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar ?
Vi mener at 12 ukers praksis i de første 60 studiepoengene av utdanningen er mye, og foreslår at praksis reduseres til 8 ukers klinisk praksis og 2 ukers simulering.
Forskriften bør spesifisere minimumsantall timer i én praksisuke. Vi foreslår at det blir 30 timer pr praksisuke.
10. Bør det åpnes opp for at simulering og ferdighetstrening kan erstatte deler av praksisstudiene?
Ja, vi mener det fordi forskning viser at studenter kan nå læringsutbyttene ved god kunnskapsbasert simulering da kvaliteten i praksis er varierende og det kan være tilfeldig hvilke læringssituasjoner studentene møter på tildelt praksissted. (Valen mfl 2019; Valen mfl 2020)
11. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Omfanget av utdanningen er gjennomførbar, men spørsmålet er på hvilket kompetansenivå. I det første året får studentene smakebiter av mye. Vi anbefaler en begrunnelse for hvilke emner som det andre året skal inneholde for å kvalitetssikre at studentene får en fordypning i kreftsykepleie. Slik det nå fremstår er beskrivelsen på et mer generelt helsevitenskapelig nivå.
12. Er felles temaer/innhold for ABIOK-utdanningene, nevnt ovenfor, hensiktsmessig inkludert?
Vitenskapsteori og forskningsmetode kan være felles på tvers av ABIOK-utdanningene.
Vi mener også at tema som kommunikasjon bør kunne undervises i på tvers av utdanningene, men at det nok er noe forskjellige behov innen den enkelte utdanning. Det å leve med en kreftsykdom, om den er kurativ eller palliativ, har uansett noen konsekvenser, eksempelvis tilbakefall av sykdommen og seneffekter som komorbiditet. Dette er i større grad et scenario for kreft som andre kurative sykdommer ikke har, og det har konsekvenser for kreftsykepleiernes kommunikasjon med pasient/pårørende. Dette gjenspeiles ikke i retningslinjen slik den nå er formulert.
Temaer som klinisk etikk, barn og psykososiale aspekter som håp/livskvalitet/krise/sorg/mestring er også noe som kan vurderes som felles på tvers av utdanningene. Men her gjelder også det spesielle ved det å leve med kreftsykdom som beskrevet i avsnittet over.
Man må vurdere nytten av simulering på tvers av de ulike ABIOK-utdanningene.. Sykepleie til pasienter med kreftsykdom blir stadig mer avansert, og studentene kan derfor ha nytte av simulering sammen med studenter fra for eksempel intensivsykepleierutdanningen og anestesisykepleierutdanningen.
Andre kommentarer/innspill
Krav om klinisk praksis for opptak
Vi ser fordelen ved å ikke kreve praksis for opptak, men samtidig ser vi at mange har behov for å ha minimum 1 års kliniske erfaring som sykepleier for å nå læringsutbytter på et masternivå.
Fjose, M., Eilertsen, G., Kirkevold, M. & Grov, E.K. (2018). «Non-palliative care» - a qualitative study of older cancer patients’ and their family member’s experiences with the health care system. BMC Health Services Research , 18:745.
Guldhav, K.V., Jepsen, R., Ytrehus, S., & Grov, E.K. (2017). Access to information and counselling – older cancer patient’s self-report: a cross-sectional survey. BMC Nursing , 16:18.
Valen, K., Haug, B., Holm, A.L, Toverud Jensen, K., & Grov, E.K. (2019). Nursing students’ perception on transferring experiences in palliative care simulation to practice. Nurse Education Today , 77: 53-58.
Valen, K., Haug, B., Holm, A.L, Toverud Jensen, K., & Grov, E.K. (2020). From palliative care developed during simulation, to performance in clinical practice – descriptions from nursing students. Journal of Hospice & Palliative Nursing , 22 (3).