Høringssvar fra St Olavs Hospital på Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
· Forslaget kunne ha vært mere framtidsrettet. Det er en rivende utvikling innen kreftbehandling og -sykepleie, samtidig som utdanningene skal være på masternivå og utdanne kandidater som kan utvikle faget og tjenesten. Kandidatene skal kunne jobbe både i kommuner og sykehus.
· Flere fra fagmiljøet mener at løsningen med avstigning etter 60 stp er lite framtidsrettet. 90stp/30stp ville ha vært bedre, for på sikt å sørge for at dette blir en to-årig integrert masterutdanning. Andre mener at 60 stp + 60 stp er en hensiktsmessig og fleksibel oppbygging for denne utdanningen.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
· Forslaget er ryddig, stort sett dekkende og godt formulert, og ser ut til å innfri de formelle kravene til hvordan en slik forskrift skal se ut.
· Læringsutbyttene gir mye rom for tolkning. Dette ivaretar utdanningsinstitusjonenes rett til autonomi, men kan føre til ulik sluttkompetanse.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
· Fagmiljøet ser både fordeler og ulemper med at læringsutbytter gir rom for tolkning. Vektlegging av emner kan bli ulik, tilsvarende vurderingsformer. Læringsutbyttene bør utformes slik at sluttkompetansen blir lik, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
· Men - viktig å kunne tilegne seg kompetanse også etter endt utdanning.
5. Er fordelingen av læringsutbyttebeskrivelser for de første 60 studiepoengene og de påfølgende 60 studiepoengene er hensiktsmessig og gjennomførbar?
· Det kan bli krevende å oppnå de tiltenkte læringsutbyttene innenfor de første 60 stp.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
· For lite om senskader som rammer store pasientgrupper i kommunen, gjelder også barn
· Kreftsykepleieren møter også barn som pårørende i sitt arbeid.
· Viktig at palliasjonsfeltet er vektlagt i læringsutbyttene. Kreftsykdom er et stor felt, stadig flere rammes og den palliative fasen kan bli lang.
· Læringsutbyttene må dekke kultur og kulturforståelse, både i kreftbehandlingen og palliasjon.
· Fremheve smerte? Symptomlindring dekker alle typer symptomer. Ikke full enighet om at symptomet smerte i større grad bør fremheves.
7. Bør palliasjon utgjøre et eget kompetanseområde eller skal innholdet fordeles på flere kompetanseområder?
· Palliasjon må vektlegges, men ikke full enighet om at palliasjon bør være et eget kompetanseområde, eller integreres i de øvrige.
8. Bør det være egne læringsutbytter knyttet til forebygging av kreftsykdom?
9. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
· Praksis i 12 uker er ok.
· Det bør være mer simulering i utdanningen, i tillegg til de 12 ukene.
· Det er stor mangel på utdannede veiledere i praksisfeltet til studentene, og praksisfelt og utdanningsinstitusjon bør ha en plan for opplæring av veiledere.
10. Bør det åpnes for at simulering og ferdighetstrening kan erstatte deler av praksisstudiene?
Nei, men dette kan være nyttige læreaktiviteter for eksempel innenfor områder som kommunikasjon med alvorlig syke og akuttreaksjoner under behandling.
11. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Det kan bli krevende å oppnå de tiltenkte læringsutbyttene innenfor 60 stp .
12. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene, nevnt ovenfor, hensiktsmessig inkludert?
De 5 retningslinjene er ulike i inndeling i kompetanseområder, omfang og nivå på læringsutbytter, og detaljeringsgrad.
Felles temaer/innhold og muligheten for felles undervisning på tvers av ABIOK-utdanningene vil være hensiktsmessig, men synes ikke å ha vært vektlagt i utformingen av retningslinjene.
Det er ønskelig med 2 års klinisk erfaring som opptakskrav.
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
· Forslaget kunne ha vært mere framtidsrettet. Det er en rivende utvikling innen kreftbehandling og -sykepleie, samtidig som utdanningene skal være på masternivå og utdanne kandidater som kan utvikle faget og tjenesten. Kandidatene skal kunne jobbe både i kommuner og sykehus.
· Flere fra fagmiljøet mener at løsningen med avstigning etter 60 stp er lite framtidsrettet. 90stp/30stp ville ha vært bedre, for på sikt å sørge for at dette blir en to-årig integrert masterutdanning. Andre mener at 60 stp + 60 stp er en hensiktsmessig og fleksibel oppbygging for denne utdanningen.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
· Forslaget er ryddig, stort sett dekkende og godt formulert, og ser ut til å innfri de formelle kravene til hvordan en slik forskrift skal se ut.
· Læringsutbyttene gir mye rom for tolkning. Dette ivaretar utdanningsinstitusjonenes rett til autonomi, men kan føre til ulik sluttkompetanse.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
· Fagmiljøet ser både fordeler og ulemper med at læringsutbytter gir rom for tolkning. Vektlegging av emner kan bli ulik, tilsvarende vurderingsformer. Læringsutbyttene bør utformes slik at sluttkompetansen blir lik, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
· Men - viktig å kunne tilegne seg kompetanse også etter endt utdanning.
5. Er fordelingen av læringsutbyttebeskrivelser for de første 60 studiepoengene og de påfølgende 60 studiepoengene er hensiktsmessig og gjennomførbar?
· Det kan bli krevende å oppnå de tiltenkte læringsutbyttene innenfor de første 60 stp.
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
· For lite om senskader som rammer store pasientgrupper i kommunen, gjelder også barn
· Kreftsykepleieren møter også barn som pårørende i sitt arbeid.
· Viktig at palliasjonsfeltet er vektlagt i læringsutbyttene. Kreftsykdom er et stor felt, stadig flere rammes og den palliative fasen kan bli lang.
· Læringsutbyttene må dekke kultur og kulturforståelse, både i kreftbehandlingen og palliasjon.
· Fremheve smerte? Symptomlindring dekker alle typer symptomer. Ikke full enighet om at symptomet smerte i større grad bør fremheves.
7. Bør palliasjon utgjøre et eget kompetanseområde eller skal innholdet fordeles på flere kompetanseområder?
· Palliasjon må vektlegges, men ikke full enighet om at palliasjon bør være et eget kompetanseområde, eller integreres i de øvrige.
8. Bør det være egne læringsutbytter knyttet til forebygging av kreftsykdom?
9. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
· Praksis i 12 uker er ok.
· Det bør være mer simulering i utdanningen, i tillegg til de 12 ukene.
· Det er stor mangel på utdannede veiledere i praksisfeltet til studentene, og praksisfelt og utdanningsinstitusjon bør ha en plan for opplæring av veiledere.
10. Bør det åpnes for at simulering og ferdighetstrening kan erstatte deler av praksisstudiene?
Nei, men dette kan være nyttige læreaktiviteter for eksempel innenfor områder som kommunikasjon med alvorlig syke og akuttreaksjoner under behandling.
11. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Det kan bli krevende å oppnå de tiltenkte læringsutbyttene innenfor 60 stp .
12. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene, nevnt ovenfor, hensiktsmessig inkludert?
De 5 retningslinjene er ulike i inndeling i kompetanseområder, omfang og nivå på læringsutbytter, og detaljeringsgrad.
Felles temaer/innhold og muligheten for felles undervisning på tvers av ABIOK-utdanningene vil være hensiktsmessig, men synes ikke å ha vært vektlagt i utformingen av retningslinjene.
Det er ønskelig med 2 års klinisk erfaring som opptakskrav.