Dato: 25.02.2021 HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) er en organisasjon for landets hørselshemmede med 67 500 medlemmer. Hørselshemmede barn går i vanlig barnehage og skole, men har behov for universell utforming og tilrettelagt undervisning. Viktig for disse når det gjelder læring er lærerens kompetanse og holdning, teknisk tilrettelegging, fysiske og psykososiale forhold. I høringsinnspillet til forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanningen ber HLF Kunnskapsdepartementet om å legge til en ny paragraf i forskriften som omhandler kunnskap om barn med funksjonsnedsettelse, herunder hørselstap. En slik paragraf bør innbefatte læringsmål om ulike funksjonshemminger og sansetap, herunder hørselstap, kommunikasjon, universell utforming, tilretteleggingsbehov, psykisk helse og barrierer som hindrer inkludering for disse gruppene. Dårligere psykisk helse henger også ofte sammen med funksjonsnedsettelse. Det er positivt at det i forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanningen flere steder står nevnt kunnskap om funksjonsnedsettelser. Imidlertid innebærer dette svært mange og ulike diagnoser som kan medføre ulike utfordringer: alt fra kognitive, psykiske til fysiske diagnoser. Kompetanse om funksjonsnedsettelser, herunder også kunnskap om hørseltap, bør derfor få en større plass i utdanningen. HLF representerer hørselshemmede barn og unge som har utfordringer i ulik grad. Det er forskning og kunnskap nok til å slå fast at gruppen på flere områder sliter mer enn andre uten utfordringer. De aller fleste bruker høreapparat eller Cochlea implantat, går i lokal barnehage og skole, og har behov for universell utforming og tilrettelegging. Det er ca 140 barn per kull med hørselshemming, i tillegg kommer forekomst av APD (auditiv prosesseringsvanske) hos barn som er 3%. HLF mener det er behov for mer kunnskap om barn og unge med hørselstap i barnesykepleierutdanningen. I 2018 fastslo en kunnskapsoppsummering fra NTNU samfunnsforskning v/ Patrik Kermit at barn og unge med hørselstap som gruppe oppnår dårligere resultater på skolen sammenlignet med hørende jevnaldrende. De har større psykososiale utfordringer, er mer ensomme og sliter med å oppnå en opplevelse av å være en del av fellesskapet. I tillegg er det lite som tyder på at de får medvirke til sitt eget utdanningsløp. Hørselshemmede barn og unge med milde og moderate hørselstap går ofte under radaren, og over lengre tid kan manglende kunnskap og tilrettelegging føre til at barna mister læring og sosiale relasjoner. Det er viktig å se helheten og ha kunnskap om hørselsrelaterte utfordringer. Mange hørselshemmede kan ha behov for rehabilitering. Dette innebærer en helhetlig tilnærming hvor en ser på hva fagfeltene psykologi, audiopedagog/-graf og fysioterapi kan tilføre den enkelte. Det er ikke ukjent at hørselshemmede har psykiske og muskulære symptomer, og at dette ikke alltid blir adressert og knyttet til hørsel. Som et eksempel må man vite at når man bruker synet til å holde balanse og lese på leppene blir skulder/nakkemuskulatur fiksert på en slik måte at sirkulasjonen nedsettes, som igjen fører til stramme og smertefulle muskler. Nedsatt hørsel kan også påvirke stress i kroppen, over lengre tid kan dette igjen fører til andre psykiske og fysiske utfordringer I tillegg er det viktig med opplæring i kommunikasjon med hørselshemmede barn. Bla er kunnskap om godt lys samt fravær av støy viktig for å kunne kommunisere godt, mange hørselshemmede støtter seg også på å lese på munnen. Ofte kan det også være aktuelt å bruke skrivetolk eller tegnspråktolk for å sikre seg at man forstår hverandre riktig. Det er også viktig å ha kunnskap om aktuelle tekniske hjelpemiddel som kan benyttes for å få en best mulig kommunikasjon. Barnesykepleiere bør videre ha kunnskap om hvordan forebygge hørselstap blant barn og unge. I høringsbrevet stilles det noen konkrete spørsmål, HLF svarer ut spørsmål10: Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje? Svar spørsmål 10: Det er for lite og presist beskrevet om læringsutbyttet vedrørende funksjonsnedsettelser. HLF ber om at det legges til en ny paragraf i forskriften som omhandler kunnskap om barn med funksjonsnedsettelse. En slik paragraf bør innbefatte læringsmål om ulike funksjonshemminger og sansetap, herunder hørselstap, kommunikasjon, universell utforming, tilretteleggingsbehov, psykisk helse og barrierer som hindrer inkludering for disse gruppene. Dette er viktig kompetanse for barnesykepleiere som skal ta hånd om barn med funksjonsnedsettelser. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
