Høgskulen på Vestlandet, Fakultet for helse- og sosialvitskap, Institutt for helse- og omsorgsvitskap

Formålet med utdanningen er omfattende beskrevet og dermed dekkende for barnesykepleierens funksjon. For å nå målet er det nødvendig å ta en mastergrad på 120 sp. Det er urealistisk å nå læringsutbyttene med 90 sp. Spesielt urealistisk er det at studentene vil kunne oppnå forskningskompetansen beskrevet i kapittel 6 § 16,17 og 18 etter 90 sp. Gjennom Bologna deklarasjonen har høyere utdanning fått en felles gradsstruktur gjennom bachelor og masterprogram. I denne forskriften gis det mulighet for avkortet utdanning som ikke utløser noen grad, men heller en hybrid som er uheldig for barnesykepleierfaget. Når en ny forskrift om høyere utdanning på masternivå utarbeides, kan det ikke forsvares med avkortet utdanningsløp. I forskriften kommer det ikke tydelig frem hva som skiller en barnesykepleier med 90 sp fra en med 120 sp, om hvorvidt de kvalifiserer til ulike funksjoner.

I forskriften kommer det godt frem hvem som tilhører målgruppen for barnesykepleiere, men det er utydelig hvorvidt målgruppen barn/ungdom befinner seg i spesialisthelsetjenesten eller primærhelsetjenesten. Med de endringer som skjer i helsetjenestene vil barnet/ungdommen befinne seg på andre arenaer enn de som omfattes av spesialisthelsetjenesten.

Spørsmål 6. Hvor dekkende er benevningen av kompetanseområdene for barnesykepleierens særegne kompetanse og selvstendighet? Bør læringsutbyttebeskrivelsen deles inn på en annen måte?

Kap. 2-6 som beskriver læringsutbytte er generelle og favner den omfattende kompetansen en barnesykepleier må ha. Imidlertid kunne det med fordel være tydelig fra hvilke vitenskaper kunnskapen hentes fra.

Hvilken kunnskap som hører under de ulike kompetanseområdene kan diskuteres. Det gjelder for eksempel §10c om «har avansert kunnskap om de hyppigste medisinske og kirurgiske sykdommer og tilstander hos barn». Det et læringsutbytte som også hører til under §7.

Læringsutbytte for kompetanseområde i kapittel 3 det akutt og/eller kritisk syke barn foreslås endret til barnesykepleie til det akutt og/eller kritisk syke barnet. I læringsutbytte for kompetanseområde i kapittel 4 barn med langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse og barnepalliasjon foreslås endret til barnesykepleie til barn med langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse og/eller i palliativt forløp.

Det beskrives under § 7e hvor det står « ….i behandlingen av nyfødte og barn». Ungdom må her føyes til. En viktig presisering da ungdom favner alder opp til 18 år og må speile/favne bredden i den farmakologiske kunnskapen.

Følgende kompetanser mangler i utkastet:

1. Familien er en viktig part når et barn er sykt og familieperspektivet understrekes flere steder i forskriften. Men begrepet familiebasert/-sentrert omsorg, som er sentralt i dette perspektivet, gjenfinnes ikke i læringsutbyttene.

2. Det henvises flere steder i forskriften til veiledningsansvar hos barnesykepleier, imidlertid er det ikke en kompetanse som er nevnt eksplisitt. Denne pedagogiske kompetansen er særdeles viktig med barnesykepleiers ansvar for å veilede barn og foreldre/familie, kolleger, studenter og andre.

3. Organisasjonskompetanse kommer ikke frem i forskriften, en kompetanse som er en forutsetning når en barnesykepleier som det står i retningslinjen «skal håndtere barnesykepleiefaglige problemstillinger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå». Videre en forutsetning for at «barnesykepleier skal bidra til helthetlige pasientforløp som gir trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester med god ressursutnyttelse på tvers av tjenestesteder og nivåer».

Selv om det kan være en fordel å ha to års praksis før man starter på en mastergradsutdanning i barnesykepleie, kan det være at rekrutteringen til utdanningen hadde vært bedre om de som er ferdig med en bachelor i sykepleie kunne gått rett videre på et masterløp.

RETHOS-utkastet til barnesykepleieutdanning ser ut for å være fundert i en ide om at forskjellen på en videreutdanning i barnesykepleie og en mastergrad i barnesykepleie, er mastergradsoppgaven. Men alle deler av en mastergradsutdanning må være på et mastergradsnivå, og alle delene må gjennomføres for at utdanningen skal være på mastergradsnivå.

RETHOS-utkastet til barnesykepleieutdanning vil trolig fungere relativt godt for arbeidsgivere som ønsker seg barnesykepleiere som straks kan bidra til å reprodusere eksisterende spesialisthelsetjenester. Det kan imidlertid ikke være intensjonen til RETHOS.

Det teoretiske og vitenskapelige grunnlaget for barnesykepleiers kunnskapsfelt er fragmentert og utydelig i RETHOS-utkastet. Det kan innebære at barnesykepleier vil mangle tilnærminger som kan danne grunnlag for nyskaping når de skal være med å forme den fremtidige spesialist- og primærhelsetjenesten.

Det bør gjøres en grundig vurdering av 2 års praksis som grunnlag for opptak til studiet, og om bachelor i sykepleie kan være opptakskriteriet.

Professor Jeanne Helene Boge, lektor Tone Johnsgaard og førsteamanuensis Bente Johanne Vederhus