Det viss til Kunnskapsdepartementet utkast til forskrift om nasjonal retningslinje for
barnesykepleierutdanning med høringsfristen er 28.02.2021.
Oslo kommune ved kommunaldirektør i Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester avgir på delegert fullmakt følgende høringsuttalelse:
Oslo kommune mener det er positivt med en forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanning som sikrer at utdanningene fremstår som enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av utdanningsinstitusjon. Det er viktig at det samtidig gis rom for lokal tilpasning og utvikling ved den enkelte utdanningsinstitusjon, og at den skal kunne fungere fleksibelt og justeres dersom kompetansebehovene i tjenestene endres.
Det er også positivt at det i arbeidet med å utforme faglige retningslinjer har vært kontakt på tvers av anestesi-, barn, kreft-, intensiv- og operasjonssykepleierutdanning (ABIOK utdanningene) for å vurdere felles temaer og innhold i forskriftene for disse utdanningene.
Til det enkelte spørsmål:
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige
Svar: Utkast til retningslinje er, slik vi forstår det, basert på at barnesykepleie skal være såkalt «arenauavhengig» og at innholdet i utkastet også skal være dekkende for det fremtidige kompetansebehovet i kommunehelsetjenesten. Med tanke på at mer avansert behandling både til barn og voksne foregår i kommunehelsetjenesten etter samhandlingsreformen, vil denne spesialiserte kompetansen i barnesykepleie også ha relevans for kommunen i fremtiden.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinje å være i tråd med brukernes fremtidige behov
for kompetanse i tjenestene?
Svar: Utkast til retningslinje vurderes å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse både i spesialist- og kommunehelsetjenesten.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til
autonomi og lokal tilpasning?
Svar: Dette har utdanningsinstitusjonene mer forutsetning for å svare på, ut fra et kommunalt ståsted vurderes det som akseptabelt.
4. Er formålet med utdanningen dekkende?
Svar: Det er en omfattende beskrivelse av formålet med utdanningen, som oppfattes som dekkende. De fleste beskrivelsene er like aktuelle for spesialist- og kommunehelsetjeneste. Det fremgår at barnesykepleierutdanningen skal utdanne kandidater til å utøve avansert sykepleie til barn med langvarige eller palliative sykdomsforløp og helseutfordringer relatert til funksjonsnedsettelser, samt psykiske og sosiale følger av sykdom, behandling og funksjonstap. Dette er svært relevant kompetanse i kommunehelsetjenesten. Avansert sykepleie til akutte og/eller kritisk syke barn har også relevans for kommunehelsetjenesten, men har kanskje størst relevans for spesialisthelsetjenesten.
5. I hvilken grad er målgruppen for barnesykepleiere tydeliggjort i forskriften?
Svar: Vi finner målgruppen for barnesykepleiere beskrevet i kapittel 3, 4 og 5, som henholdsvis akutt og/eller kritisk syke barn, barn med langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse og behov for barnepalliasjon. Det oppfattes ikke at barn med psykiske helseutfordringer og vanskelige sosiale vilkår tilhører den primære målgruppen, men at barnesykepleiere skal ha god kunnskap om hvordan psykiske helseutfordringer og vanskelige sosiale vilkår kan spille inn ved behandling av somatisk sykdom. Dersom barn med psykiske helseutfordringer og vanskelige sosiale vilkår var ment å inngå i målgruppen, er det behov for å tydeliggjøre dette.
6. Hvor dekkende er benevningen av kompetanseområdene for barnesykepleierens særegne
kompetanse og selvstendighet? Bør læringsutbyttebeskrivelsen deles inn på en annen måte?
Svar: Det er i utkast til forskrift relativt lite vektlagt hvordan barnesykepleiere kan jobbe i kommunehelsetjenesten, selv om mye av kompetansen som beskrives vurderes å være «arenauavhengig» og man kan tolke det som underforstått at det som beskrives også gjelder her. Aktuelle oppgaver som en hjemmesykepleietjeneste i vår kommune har pekt på for barnesykepleier: bistå hjemmesykepleietjenesten med hjemmebesøk hos alvorlig syke barn, vakter i hjemmet med fokus på prosedyrer som pustemaskiner, PEG og andre tekniske hjelpemidler i hjemmet. Dette innebærer samtidig også samspill med barn og deres familier. For barnesykepleiere i kommunehelsetjenesten vil også samarbeid med ulike instanser som hjemmesykehus, fysio-/ergoterapitjeneste, helsestasjon m.m. være aktuelt. Foreldre ivaretar mye ansvar og utfører mange praktiske oppgaver når alvorlig syke barn bor hjemme. Samtidig er det alltid mange personer og instanser involvert når det gjelder syke barn i hjemmet. Foreldre kan derfor ha god nytte av for den faglige kompetansen som barnesykepleier besitter for å få samordnet kommunens hjelpetilbud, evt. som koordinator i forbindelse med individuell plan.
7. Er læringsutbyttebeskrivelsene om farmakologi tilstrekkelige?
Svar: Ja, dersom de er tenkt å gjelde for alle målgruppene. Dette står beskrevet under «Akutt og kritisk syke barn», men det gjelder vel også «Barn med langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse og behov for barnepalliasjon». Det står riktignok også i kapittel 4 (§ 10 pkt e), at «Kandidaten har inngående kunnskap om barnepalliasjon». Palliasjon er mer enn legemiddelbehandling, men barnepalliasjon forutsetter også kompetanse innenfor farmakologi som er beskrevet under «Akutt og kritisk syke barn». Behovet for farmakologikompetanse kunne også vært tydeliggjort i forbindelse med barnepalliasjon.
8. Kommer barnesykepleierens ansvarsområde og posisjon tydelig nok frem i forskriften?
Svar: Ja, det oppfattes slik, det vil si avansert sykepleierkompetanse innenfor dette feltet og at ansvar kan tildeles i tråd med denne kompetansen.
9. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i
læringsutbyttebeskrivelsene?
Svar: Dette synes å være ivaretatt i tilfredsstillende grad.
10. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Svar: Se svar under punkt 6, om noe av dette kan fremheves, med tanke på den funksjon som barnesykepleier kan ha i kommunehelsetjenesten.
11. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Svar: Ja, i hovedsak virker det hensiktsmessig og gjennomførbart. Det beskrives at praksisstudiene skal sikre at kandidaten får klinisk erfaring fra behandling av premature, akutt og/eller kritisk syke nyfødte, barn og ungdom. Dette er viktig å sikre gjennom praksis, men det kan vurderes om også praksis knyttet til barn med langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse og behov for barnepalliasjon burde sikres. Dette kan eksempelvis oppnås i samlokaliserte boliger for barn/stasjonær hjemmetjeneste for barn i kommunen, men det er usikkert om volum på disse tjenestene er stort nok til at det kunne tilbys praksis i disse tjenestene for alle studenter i barnesykepleie.
12. Forskriften foreslår et minimumsantall uker og timer i praksisstudier, bør praksislengde
spesialiseres i forskriften?
Svar: Det virker hensiktsmessig på denne måten, framfor at det tas i bruk flere praksistilbydere bare for å oppnå større praksislengde. Kvalitet er viktigere enn kvantitet i denne sammenheng.
13. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Svar: Dette har utdanningsinstitusjonene og evt. nåværende eller tidligere studenter større forutsetning for å svare på.
14. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene nevnt ovenfor hensiktsmessig inkludert?
Svar: Dette mener vi kunne vært tydeligere fremstilt i forskriften.
15. Er det behov for å spesialisere krav om klinisk praksis for opptak til utdanningen?
Svar: Dette bør ses sammen med eventuelle krav til alle ABIOK-utdanningene.
barnesykepleierutdanning med høringsfristen er 28.02.2021.
Oslo kommune ved kommunaldirektør i Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester avgir på delegert fullmakt følgende høringsuttalelse:
Oslo kommune mener det er positivt med en forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanning som sikrer at utdanningene fremstår som enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av utdanningsinstitusjon. Det er viktig at det samtidig gis rom for lokal tilpasning og utvikling ved den enkelte utdanningsinstitusjon, og at den skal kunne fungere fleksibelt og justeres dersom kompetansebehovene i tjenestene endres.
Det er også positivt at det i arbeidet med å utforme faglige retningslinjer har vært kontakt på tvers av anestesi-, barn, kreft-, intensiv- og operasjonssykepleierutdanning (ABIOK utdanningene) for å vurdere felles temaer og innhold i forskriftene for disse utdanningene.
Til det enkelte spørsmål:
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige
Svar: Utkast til retningslinje er, slik vi forstår det, basert på at barnesykepleie skal være såkalt «arenauavhengig» og at innholdet i utkastet også skal være dekkende for det fremtidige kompetansebehovet i kommunehelsetjenesten. Med tanke på at mer avansert behandling både til barn og voksne foregår i kommunehelsetjenesten etter samhandlingsreformen, vil denne spesialiserte kompetansen i barnesykepleie også ha relevans for kommunen i fremtiden.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinje å være i tråd med brukernes fremtidige behov
for kompetanse i tjenestene?
Svar: Utkast til retningslinje vurderes å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse både i spesialist- og kommunehelsetjenesten.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til
autonomi og lokal tilpasning?
Svar: Dette har utdanningsinstitusjonene mer forutsetning for å svare på, ut fra et kommunalt ståsted vurderes det som akseptabelt.
4. Er formålet med utdanningen dekkende?
Svar: Det er en omfattende beskrivelse av formålet med utdanningen, som oppfattes som dekkende. De fleste beskrivelsene er like aktuelle for spesialist- og kommunehelsetjeneste. Det fremgår at barnesykepleierutdanningen skal utdanne kandidater til å utøve avansert sykepleie til barn med langvarige eller palliative sykdomsforløp og helseutfordringer relatert til funksjonsnedsettelser, samt psykiske og sosiale følger av sykdom, behandling og funksjonstap. Dette er svært relevant kompetanse i kommunehelsetjenesten. Avansert sykepleie til akutte og/eller kritisk syke barn har også relevans for kommunehelsetjenesten, men har kanskje størst relevans for spesialisthelsetjenesten.
5. I hvilken grad er målgruppen for barnesykepleiere tydeliggjort i forskriften?
Svar: Vi finner målgruppen for barnesykepleiere beskrevet i kapittel 3, 4 og 5, som henholdsvis akutt og/eller kritisk syke barn, barn med langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse og behov for barnepalliasjon. Det oppfattes ikke at barn med psykiske helseutfordringer og vanskelige sosiale vilkår tilhører den primære målgruppen, men at barnesykepleiere skal ha god kunnskap om hvordan psykiske helseutfordringer og vanskelige sosiale vilkår kan spille inn ved behandling av somatisk sykdom. Dersom barn med psykiske helseutfordringer og vanskelige sosiale vilkår var ment å inngå i målgruppen, er det behov for å tydeliggjøre dette.
6. Hvor dekkende er benevningen av kompetanseområdene for barnesykepleierens særegne
kompetanse og selvstendighet? Bør læringsutbyttebeskrivelsen deles inn på en annen måte?
Svar: Det er i utkast til forskrift relativt lite vektlagt hvordan barnesykepleiere kan jobbe i kommunehelsetjenesten, selv om mye av kompetansen som beskrives vurderes å være «arenauavhengig» og man kan tolke det som underforstått at det som beskrives også gjelder her. Aktuelle oppgaver som en hjemmesykepleietjeneste i vår kommune har pekt på for barnesykepleier: bistå hjemmesykepleietjenesten med hjemmebesøk hos alvorlig syke barn, vakter i hjemmet med fokus på prosedyrer som pustemaskiner, PEG og andre tekniske hjelpemidler i hjemmet. Dette innebærer samtidig også samspill med barn og deres familier. For barnesykepleiere i kommunehelsetjenesten vil også samarbeid med ulike instanser som hjemmesykehus, fysio-/ergoterapitjeneste, helsestasjon m.m. være aktuelt. Foreldre ivaretar mye ansvar og utfører mange praktiske oppgaver når alvorlig syke barn bor hjemme. Samtidig er det alltid mange personer og instanser involvert når det gjelder syke barn i hjemmet. Foreldre kan derfor ha god nytte av for den faglige kompetansen som barnesykepleier besitter for å få samordnet kommunens hjelpetilbud, evt. som koordinator i forbindelse med individuell plan.
7. Er læringsutbyttebeskrivelsene om farmakologi tilstrekkelige?
Svar: Ja, dersom de er tenkt å gjelde for alle målgruppene. Dette står beskrevet under «Akutt og kritisk syke barn», men det gjelder vel også «Barn med langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse og behov for barnepalliasjon». Det står riktignok også i kapittel 4 (§ 10 pkt e), at «Kandidaten har inngående kunnskap om barnepalliasjon». Palliasjon er mer enn legemiddelbehandling, men barnepalliasjon forutsetter også kompetanse innenfor farmakologi som er beskrevet under «Akutt og kritisk syke barn». Behovet for farmakologikompetanse kunne også vært tydeliggjort i forbindelse med barnepalliasjon.
8. Kommer barnesykepleierens ansvarsområde og posisjon tydelig nok frem i forskriften?
Svar: Ja, det oppfattes slik, det vil si avansert sykepleierkompetanse innenfor dette feltet og at ansvar kan tildeles i tråd med denne kompetansen.
9. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i
læringsutbyttebeskrivelsene?
Svar: Dette synes å være ivaretatt i tilfredsstillende grad.
10. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Svar: Se svar under punkt 6, om noe av dette kan fremheves, med tanke på den funksjon som barnesykepleier kan ha i kommunehelsetjenesten.
11. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Svar: Ja, i hovedsak virker det hensiktsmessig og gjennomførbart. Det beskrives at praksisstudiene skal sikre at kandidaten får klinisk erfaring fra behandling av premature, akutt og/eller kritisk syke nyfødte, barn og ungdom. Dette er viktig å sikre gjennom praksis, men det kan vurderes om også praksis knyttet til barn med langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse og behov for barnepalliasjon burde sikres. Dette kan eksempelvis oppnås i samlokaliserte boliger for barn/stasjonær hjemmetjeneste for barn i kommunen, men det er usikkert om volum på disse tjenestene er stort nok til at det kunne tilbys praksis i disse tjenestene for alle studenter i barnesykepleie.
12. Forskriften foreslår et minimumsantall uker og timer i praksisstudier, bør praksislengde
spesialiseres i forskriften?
Svar: Det virker hensiktsmessig på denne måten, framfor at det tas i bruk flere praksistilbydere bare for å oppnå større praksislengde. Kvalitet er viktigere enn kvantitet i denne sammenheng.
13. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Svar: Dette har utdanningsinstitusjonene og evt. nåværende eller tidligere studenter større forutsetning for å svare på.
14. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene nevnt ovenfor hensiktsmessig inkludert?
Svar: Dette mener vi kunne vært tydeligere fremstilt i forskriften.
15. Er det behov for å spesialisere krav om klinisk praksis for opptak til utdanningen?
Svar: Dette bør ses sammen med eventuelle krav til alle ABIOK-utdanningene.