Høring – Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleie
Kommunehelsetjenesten har i liten grad hatt barnesykepleiere inn i sine tjenester. I fremtidens helsetjenester, hvor fokus i større grad er å tilrettelegge for tjenester nærmest mulig hjemmet og så mye som mulig i eget hjem, tror vi at barnesykepleieren vil ha en viktig rolle i tjenestene til alvorlig syke barn og barn med livstruende tilstander i kommunene.
Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleie viser tydelig at kompetansebehovet for denne profesjonen er stort og variert. Vi har noen innspill knyttet til dette:
· Helhetlig omsorg relateres i retningslinjen til sykdom og funksjonsnedsettelser, psykiske og sosiale aspekter. Det åndelige og eksistensielle behovet, inkl sorg og sorgbearbeidelse er ikke kommet tydelig frem. Dette er et viktig område som tradisjonelt kan være vanskelig å forholde seg til for tjenestene. Mener at dette bør være et eget punkt i opplæringsplanene.
· Familieperspektivet bør også fremheves tydeligere. Familiesentrert omsorg som emne vil bidra til økt kunnskap om hvordan møte familier i utfordrende livssituasjoner og sykepleierne sin rolle i disse møtene. Ute i kommunehelsetjenesten vil du alltid møte hele familien når du skal gi omsorg til et konkret barn. Derfor vil det være særdeles viktig å inneha god kompetanse slik at en som yrkesutøver har trygghet i egen rolle i disse møtene.
· Det å jobbe tverrfaglig er en forutsetning for å kunne gi helhetlig omsorg for barnet og familien. For å forsterke forståelsen av det å jobbe tverrfaglig tenker vi at det også i utdanningen kan tydeliggjøres bedre ved å ha noe av undervisningen som fellesmoduler med aktuelle samarbeidspartnere (fysio-/ergoterapi, spes.ped., sosionom, mm).
· Kommunikasjon er et viktig fagområde med ulike perspektiv. Mye av dette kommer tydelig frem i retningslinjen. Mange av barna som trenger helsemessige tjenester mangler et normalt språk, dette krever utvidet kompetanse innen kommunikasjon, noe som vil være fordelaktig å kjenne til når en møter og skal gi omsorg til disse barna.
· Praksisstudier vil være en viktig del av dette studiet. For kommunehelsetjenestene vil det være av stor verdi at noe av praksisstudiene kan foregå i kommunale tjenester. Vi ser muligheter for oppnåelse av flere læringsmål som studentene skal gjennom ute i kommunale tjenester. Det kan være knyttet til koordinerte tjenester, samarbeid på tvers av ulike tjenester innenfor helse og omsorg, sammen med opplærings- og avlastningstjenestene.
o Helhetlige pasientforløp
o Samhandling på flere nivåer
o Ivareta det friske i barnet
o Barnesykepleiers rolle i de kommunale tjenestene
o Kommunikasjon/undervisning/veiledning
o Symptomlindring i et helhetlig perspektiv
Vi tenke at det bør komme tydelig frem i retningslinjen at praksisstudier i kommunale tjenester vil være viktig. Gjerne knyttet opp mot konkrete læringsmål.
En utfordring vi ser for kommunene vil være å stille med godkjent praksisveileder («praksisveileder skal fortrinnsvis være kvalifisert spesialsykepleier med oppdatert kunnskap på fagområdet» i tillegg til veiledningskompetanse). Dette bør utvides og sees på i et bredere perspektiv, kommuner har få spesialsykepleiere innen fagområdet barn. Viktig å synliggjøre muligheter for andre relevante veiledere, evt tenke samarbeid med spesialisthelsetjenesten og bruker deres veiledere.
Kommunehelsetjenesten har i liten grad hatt barnesykepleiere inn i sine tjenester. I fremtidens helsetjenester, hvor fokus i større grad er å tilrettelegge for tjenester nærmest mulig hjemmet og så mye som mulig i eget hjem, tror vi at barnesykepleieren vil ha en viktig rolle i tjenestene til alvorlig syke barn og barn med livstruende tilstander i kommunene.
Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleie viser tydelig at kompetansebehovet for denne profesjonen er stort og variert. Vi har noen innspill knyttet til dette:
· Helhetlig omsorg relateres i retningslinjen til sykdom og funksjonsnedsettelser, psykiske og sosiale aspekter. Det åndelige og eksistensielle behovet, inkl sorg og sorgbearbeidelse er ikke kommet tydelig frem. Dette er et viktig område som tradisjonelt kan være vanskelig å forholde seg til for tjenestene. Mener at dette bør være et eget punkt i opplæringsplanene.
· Familieperspektivet bør også fremheves tydeligere. Familiesentrert omsorg som emne vil bidra til økt kunnskap om hvordan møte familier i utfordrende livssituasjoner og sykepleierne sin rolle i disse møtene. Ute i kommunehelsetjenesten vil du alltid møte hele familien når du skal gi omsorg til et konkret barn. Derfor vil det være særdeles viktig å inneha god kompetanse slik at en som yrkesutøver har trygghet i egen rolle i disse møtene.
· Det å jobbe tverrfaglig er en forutsetning for å kunne gi helhetlig omsorg for barnet og familien. For å forsterke forståelsen av det å jobbe tverrfaglig tenker vi at det også i utdanningen kan tydeliggjøres bedre ved å ha noe av undervisningen som fellesmoduler med aktuelle samarbeidspartnere (fysio-/ergoterapi, spes.ped., sosionom, mm).
· Kommunikasjon er et viktig fagområde med ulike perspektiv. Mye av dette kommer tydelig frem i retningslinjen. Mange av barna som trenger helsemessige tjenester mangler et normalt språk, dette krever utvidet kompetanse innen kommunikasjon, noe som vil være fordelaktig å kjenne til når en møter og skal gi omsorg til disse barna.
· Praksisstudier vil være en viktig del av dette studiet. For kommunehelsetjenestene vil det være av stor verdi at noe av praksisstudiene kan foregå i kommunale tjenester. Vi ser muligheter for oppnåelse av flere læringsmål som studentene skal gjennom ute i kommunale tjenester. Det kan være knyttet til koordinerte tjenester, samarbeid på tvers av ulike tjenester innenfor helse og omsorg, sammen med opplærings- og avlastningstjenestene.
o Helhetlige pasientforløp
o Samhandling på flere nivåer
o Ivareta det friske i barnet
o Barnesykepleiers rolle i de kommunale tjenestene
o Kommunikasjon/undervisning/veiledning
o Symptomlindring i et helhetlig perspektiv
Vi tenke at det bør komme tydelig frem i retningslinjen at praksisstudier i kommunale tjenester vil være viktig. Gjerne knyttet opp mot konkrete læringsmål.
En utfordring vi ser for kommunene vil være å stille med godkjent praksisveileder («praksisveileder skal fortrinnsvis være kvalifisert spesialsykepleier med oppdatert kunnskap på fagområdet» i tillegg til veiledningskompetanse). Dette bør utvides og sees på i et bredere perspektiv, kommuner har få spesialsykepleiere innen fagområdet barn. Viktig å synliggjøre muligheter for andre relevante veiledere, evt tenke samarbeid med spesialisthelsetjenesten og bruker deres veiledere.