Dato: 26.02.2021 Svartype: Med merknad Høringsnotat Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for Master i spesialsykepleie, fordypning i Intensivutdanning Nord universitet v/Lise Sandnes, universitetslektor Bodø februar 2021 ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………… Først vil vi påpeke våre synspunkter om følgende: · Det bør ikke være mulig å «hoppe av» Master i Intensivsykepleie. Det vil gi to ulike typer intensivsykepleiere; De med og de uten masterkompetanse. Det gagner slik vi ser det verken faget eller utdanningene. Vi foreslår 120 studiepoengs masterprogram uten mulighet til å avslutte ved det som foreslås som fullført videreutdanning. Det er ikke er realistisk å oppnå foreslåtte læringsutbytter uten å ha skrevet en masteroppgave. Det er usikkert om vi kan fylle tjenestenes behov for kunnskap om kvalitetsutvikling dersom vi ikke utdanner ABIOK-sykepleiere med fullført master. · Det bør spesifiseres behov for 2 års erfaring før man begynner på Master i Intensivsykepleie. Slik vi ser det vil intensivsykepleiere generelt ende på et lavere faglig nivå enn når man har to års erfaring ved oppstart. Sykepleie er et modningsfag, og det å ha basal sykepleie og erfaringskunnskap med seg er en viktig basis for å kunne høyne nivået til et intensivsykepleiernivå. · I stortingsmelding 4, Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2019-2028), er behovet for kunnskapsbaserte offentlige tjenester og forvaltning spesifisert. Der nevnes også digitalisering av offentlig sektor og forskningsbasert kunnskap om hvordan ny teknologi kan tas i bruk og virker på brukerne. Læringsutbytter om teknologi og digital kompetanse har svært ulik vektlegging i de høringsforslagene som foreligger. Høringsspørsmål : 1. og 2: I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes og brukernes fremtidige kompetansebehov? Vi finner at sykepleie har et mindre fokus enn både naturvitenskap og forskning i de nye retningslinjene. Det kan på den måten være fare for at intensivsykepleie blir mindre fremhevet og blir mindre «synlig» som spesialisering. 2. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning? Vi mener det er for lite detaljert og for mye opp til hver utdanningsinstitusjon hvordan utdanningen organiseres og også innholdet i utdanningen. Det gir rom for store forskjeller i hva en intensivsykepleier kan. 3. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammen av utdanningen? Det er gjennomførbart, men travelt. Spesielt selve masteroppgaven kunne vært vurdert å bruke mer tid på, for å få flere til å gjennomføre. Hvor lang tid utdanningen tar er opp til hver enkelt utdanningsinstitusjon, men kunne gjerne vært standardisert for å gi mer likhet. 4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene? I og med at det er en veldig «vag» retningslinje anses det å legge grunnlag for ulikheter i utdanningen gjennom landet. Om det likevel blir sånn at man kan bli intensivsykepleier uten master («hoppe av») bør det spesifiseres nærmere hva forskjellen er, i læringsutbytter. Slik det er nå er det vanskelig å se hva forskjellen er. 5. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje? Det mangler noe om barn, som er en spesielt sårbar gruppe intensivpasienter. Det er en generell mangel siden det også mangler norske bøker om emnet. Internasjonalisering: I tildelingsbrev fra KD 21.12.2017, ble det understreket at det skal legges til rette for økt internasjonalisering. I brevet ble det stilt krav om at alle studieprogram skal ha internasjonalisering som en del av læringsutbyttet, noe som ennå ikke er innarbeidet i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 6. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar? Vi anser at praksis bør legges mer vekt på. Det er en stor del av studiet og bør beskrives nærmere hva det skal/bør/må inneholde. Slik det står nå anser vi at praksis for å bli intensivsykepleier kan gjennomføres «hvor som helst»; dvs. på et lite lokalsykehus med svært lite intensivpasienter med bruk av respirator, forskjellige typer operasjoner/postopr. utfordringer, hjerte og lungeproblematikk. Beskrivelsen bør heller ikke være FOR spesifikk, siden man i landet har forskjellige nivåer av intensivavdelinger, slik at man ikke utelater avdelinger som eks. ikke har spesifikk nevrointensiv eller thoraxintensiv avdeling. Vi foreslår også at opptakskravet er minimum 2 års praksis etter fullført bachelor i sykepleie. 7. og 8. Bør retningslinjen definere tidsbruk til simulering og ferdighetstrening ? Er fordelingen mellom praksisstudier og simulering/ferdighetstrening hensiktsmessig og gjennomførbar? Simulering bør etter vårt synspunkt mer frem i retningslinjene. Slik det står nå kan det tolkes som «helst ikke» simulering, mens det eks. på bachelor fremmes som en god læringsmetode. I tillegg til å øve på ferdigheter i trygge omgivelser, lærer man samarbeid, gjerne med flere yrkesgrupper, noe som intensivstudentene i høy grad får bruk for i praksis. Debrief er også viktig læring som studentene forhåpentlig tar med seg ut i praksisfeltet. Vi mener at simulering må kunne brukes som pedagogisk virkemiddel både i teori og praksis, men det burde antydes en max-grense ifht. praksis. 8. Er felles temaer/innhold for ABIOK-utdanningene som nevnt ovenfor ivaretatt i retningslinjene . Ved fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) ved Nord Universitet ser vi en stor utfordring i at forslagene til forskrifter for de ulike utdanningstilbudene foreslår adskilte program som ikke muliggjør samkjøring. Samkjøringen i et overordnet felles studieprogram er en forutsetning for nødvendig økonomisk og faglig bærekraft til å kunne tilby utdanningene for spesialist og kommunehelsetjenestene ut fra deres behov. Felles overordnet programbeskrivelse med felles overordnede læringsutbytter er en forutsetning for å kunne oppfylle NOKUTS krav om å uteksaminere minimum 20 kandidater i et masterprogram ved flere av utdanningsstedene. Mandatet forutsetter kontakt på tvers av programgruppene slik at nødvendig samkjøring kan skje så tidlig som mulig i prosessen, men det gjenspeiles ikke i høringsforslagene. Vi foreslår at dette arbeidet ikke overlates til utdanningsinstitusjonene, men revideres i forslagene til retningslinjer. I praksis vil det innebære at det legges føringer for felles tematikk i emner som kan gå samtidig, felles læringsutbytter innen felles tematikk og muligheter til fellesemner. Samsvarende tematikk bør gjenspeiles i overskrift/tittel, slik at de endelige valg av emnetitler lokalt ikke har store avvik mellom spesialiseringene internt på universitet/høgskole. Vitenskapsteori/filosofi ; Bør beskrives likt i ABIOK- retningene da de er felles emner for alle retningene. Det bør samkjøres læringsutbytter som er felles for ABIOK-utdanningene. Slik det står nå må man lete i læringsutbyttene på forskjellige emner for å få det likt, og dette skaper rom for ulikheter. Lise Sandnes Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
