Høringsuttalelse fra Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet (MN-fakultetet), UiB
Høring - forslag om å øke den øvre aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år
MN-fakultetet har diskutert Arbeids- og sosialdepartementets forslag om å øke den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år i dekanat og ledergruppe, og oversender herved en samlet uttalelse.
MN-fakultetet er imot dette forslaget, fordi vi mener det vil ha uønskede negative konsekvenser for vår sektor.
Hensyn til arbeidstaker – mulighet til å stå i arbeid
MN-fakultetet er for å gi eldre ansatte, som ønsker å fortsette i arbeidslivet, muligheten til dette. Erfaring viser imidlertid at det er langt fra alle som ønsker dette. Prinsipielt mener MN-fakultetet, at det er bedre å beholde nåværende pensjonsalder, men gjøre håndteringen av den mer individuell. MN-fakultetet ønsker en mer aktiv bruk av nåværende ordning som åpner for ansettelse utover 70 år.
Loven åpner allerede i dag for å gjøre unntak fra aldersgrensen i staten i inntil fem år, dvs. fram til fylte 75 år. MN-fakultetet ønsker å bruke denne regelen mer aktivt.
Det er også åpnet for avtaler om arbeid på pensjonistvilkår uten reduksjon i pensjonen. MN-fakultetet mener ordningen med begrenset arbeid på pensjonistvilkår ikke passer for vår sektor da den krever at det ikke er en videreføring av arbeidsforhold/stilling. MN-fakultetet mener arbeid på pensjonistvilkår er en ordning som kunne vært interessant dersom en fjernet begrensningen om at det ikke kan være en videreføring av arbeidsforhold/stilling.
Universitets- og høyskolesektorens ordning med emeritus-status, oppleves av MN-fakultetet som et godt kompromiss. Her kan de fleste vitenskapelig ansatte fortsette med sitt faglige arbeid. Emeritiene får adgang til infrastrukturen og det sosiale fellesskapet, men uten lønn. Videreføring av denne ordningen kombinert med en mer utstrakt bruk muligheten til å stå i stillingen vil være en mye riktigere løsning for vår sektor.
Fornyelse av arbeidsstokken og kjønnsbalanse
Universitets- og høyskolesektoren har en generell høy gjennomsnittsalder i de vitenskapelige stillingene. Det har lenge vært en utfordring i forhold til nyrekruttering og MN-fakultetets nyansatte førsteamanuenser har en relativt høy alder (gjennomsnitt på rundt 40 år). Det er en veldig høy alder for å få helt fast stilling, og kan virke dempende på rekruttering.
MN-fakultetet har en stor utfordring med kjønnsbalansen blant våre vitenskapelige ansatte, kun 16 % av professorene totalt sett er kvinner, og kjønnsandelen er enda dårligere blant våre eldre professorer. Ved å låse disse stillingene enda lengre, låser ikke vi bare mulighetene for nyrekruttering, men det hindrer også dyktige kvinners karriereutvikling.
Økonomiske konsekvenser
En ensidig heving av pensjonsalderen vil etter MN-fakultetets mening ha flere uheldige konsekvenser, også økonomiske. Selv om mange fortsetter å yte på høyt nivå etter fylte 70 år, gjelder det langt fra alle. Med det sterke stillingsvernet statsansatte har i Norge vil vi kunne få flere eldre arbeidstagere som presterer mindre enn forventet, og det er ikke en akseptabel forvaltning av felleskapets midler. Kostnadene forbundet med eldre arbeidstakere er ofte høyere (lønn og pensjon). Det å heve aldersgrensen vil kunne medføre økte kostnader skal vi opprettholde samme aktivitetsnivå.
Høring - forslag om å øke den øvre aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år
MN-fakultetet har diskutert Arbeids- og sosialdepartementets forslag om å øke den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år i dekanat og ledergruppe, og oversender herved en samlet uttalelse.
MN-fakultetet er imot dette forslaget, fordi vi mener det vil ha uønskede negative konsekvenser for vår sektor.
Hensyn til arbeidstaker – mulighet til å stå i arbeid
MN-fakultetet er for å gi eldre ansatte, som ønsker å fortsette i arbeidslivet, muligheten til dette. Erfaring viser imidlertid at det er langt fra alle som ønsker dette. Prinsipielt mener MN-fakultetet, at det er bedre å beholde nåværende pensjonsalder, men gjøre håndteringen av den mer individuell. MN-fakultetet ønsker en mer aktiv bruk av nåværende ordning som åpner for ansettelse utover 70 år.
Loven åpner allerede i dag for å gjøre unntak fra aldersgrensen i staten i inntil fem år, dvs. fram til fylte 75 år. MN-fakultetet ønsker å bruke denne regelen mer aktivt.
Det er også åpnet for avtaler om arbeid på pensjonistvilkår uten reduksjon i pensjonen. MN-fakultetet mener ordningen med begrenset arbeid på pensjonistvilkår ikke passer for vår sektor da den krever at det ikke er en videreføring av arbeidsforhold/stilling. MN-fakultetet mener arbeid på pensjonistvilkår er en ordning som kunne vært interessant dersom en fjernet begrensningen om at det ikke kan være en videreføring av arbeidsforhold/stilling.
Universitets- og høyskolesektorens ordning med emeritus-status, oppleves av MN-fakultetet som et godt kompromiss. Her kan de fleste vitenskapelig ansatte fortsette med sitt faglige arbeid. Emeritiene får adgang til infrastrukturen og det sosiale fellesskapet, men uten lønn. Videreføring av denne ordningen kombinert med en mer utstrakt bruk muligheten til å stå i stillingen vil være en mye riktigere løsning for vår sektor.
Fornyelse av arbeidsstokken og kjønnsbalanse
Universitets- og høyskolesektoren har en generell høy gjennomsnittsalder i de vitenskapelige stillingene. Det har lenge vært en utfordring i forhold til nyrekruttering og MN-fakultetets nyansatte førsteamanuenser har en relativt høy alder (gjennomsnitt på rundt 40 år). Det er en veldig høy alder for å få helt fast stilling, og kan virke dempende på rekruttering.
MN-fakultetet har en stor utfordring med kjønnsbalansen blant våre vitenskapelige ansatte, kun 16 % av professorene totalt sett er kvinner, og kjønnsandelen er enda dårligere blant våre eldre professorer. Ved å låse disse stillingene enda lengre, låser ikke vi bare mulighetene for nyrekruttering, men det hindrer også dyktige kvinners karriereutvikling.
Økonomiske konsekvenser
En ensidig heving av pensjonsalderen vil etter MN-fakultetets mening ha flere uheldige konsekvenser, også økonomiske. Selv om mange fortsetter å yte på høyt nivå etter fylte 70 år, gjelder det langt fra alle. Med det sterke stillingsvernet statsansatte har i Norge vil vi kunne få flere eldre arbeidstagere som presterer mindre enn forventet, og det er ikke en akseptabel forvaltning av felleskapets midler. Kostnadene forbundet med eldre arbeidstakere er ofte høyere (lønn og pensjon). Det å heve aldersgrensen vil kunne medføre økte kostnader skal vi opprettholde samme aktivitetsnivå.