Det vises til departementets høringsbrev av 3. desember 2020, hvor det foreslås å øke aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven. Forsvarets seniorforbund (FSF) støtter forslaget. FSF’s overordnede og langsiktige mål er å fjerne alle aldersgrenser. Myndighetene oppfordrer jo også folk til å stå lengre i arbeid når forholdene ellers ligger til rette for det. Det er derfor inkonsekvent å ha et pensjonssystem som har en pensjonsopptjening i Folketrygden til 75 år, og hvor man på den ene siden oppmuntres til å fortsette flere år i arbeid, og så på den annen siden i realiteten har bortimot yrkesforbud etter fylte 70 år i offentlig sektor.
En heving av aldergrensen fra 70 til 72 år er imidlertid et skritt på veien til et aldersuavhengig stillingsvern. Å heve den øvre aldersgrensen i staten til minst samme nivå som i arbeidsmiljøloven er også en viktig harmonisering og et nødvendig grep for å bidra til at statsansatte står lengre i jobb og for at statsansatte skal kunne jobbe lenge nok til å kompensere fullt ut for levealdersjustering av pensjonsordningene.
Samfunnet har gjennom de siste 50 årene gjennomgått en rivende utvikling på alle områder. Stor satsing innen høyere utdanning, større automatisering og en høy grad av innføring av datateknologi, har endret hverdagen til det bedre for de fleste. Bedre økonomi og større kunnskap og bevisstgjøring om helse og kosthold, har ført til en høyere levealder for både menn og kvinner. De siste ti-årenes økning i levealder og den generelle bedring av befolkningens helsetilstand tilsier at arbeidstakere bør gis anledning til å jobbe lenger.
Skikkethet i jobbsammenheng bør og skal ikke knyttes til et alderstrinn. Dette er diskriminerende overfor eldre som fortsatt ut fra sine kvalifikasjoner er i stand til å fylle stillingens krav. Mange land har allerede innført vern mot diskriminering på grunn av alder, ikke bare i jobbsammenheng, men også utenfor arbeidslivet. Likestillings- og diskrimineringsloven av 1. januar 2018 presiserer omfanget og innskjerper vernet mot aldersdiskriminering. Alder er en del av menneskets identitet som ikke skal være gjenstand for forskjellsbehandling. Det grunnleggende menneskerettslige prinsippet om at mennesker ikke skal vurderes ut ifra gruppetilhørighet, må også gjelde ved forskjellsbehandling på grunn av alder.
Høringsnotatet skisserer også at tallet på arbeidskonflikter kan stige med økende aldersgrense. FSF er ikke så bekymret ift dette. Arbeidskonflikter kan like ofte være et resultat av dårlig ledelse og oppfølging på arbeidsplassen som av alder og produktivitet. Forskningsresultater viser at både arbeidsglede og produktivitet blant eldre er på høyde med yngre arbeidstakere.
Alle arbeidstakere, eldre som ung, skal føle at de er ønsket. Dette kan skje ved profesjonelle medarbeidersamtaler, god ledelse og styring, kommunikasjon og kompetanseutvikling. Den enkelte etat må sørge for at man har en aldersvennlig kultur og fri fra aldersdiskriminering blant ledere og medarbeidere.
Kommunal sektor følger arbeidsmiljølovens aldersgrensebestemmelser. Når staten hever aldersgrensen til 72 år, bør også kommunal sektor følge etter slik at aldersgrensene i det offentlige blir lik.
Forsvarets seniorforbund er i stort enig i departementets vurderinger og begrunnelser for forslaget om å heve aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år. Det bør i fremtiden settes søkelys på positive faktorer/argumenter for å ha eldre arbeidstakere både i privat og offentlig sektor og ikke bare ensidig fokusere på problemer med en aldrende befolkning og utfordringene det er for staten.
Oslo, 26. februar 2021
Leder Forsvarets seniorforbund
En heving av aldergrensen fra 70 til 72 år er imidlertid et skritt på veien til et aldersuavhengig stillingsvern. Å heve den øvre aldersgrensen i staten til minst samme nivå som i arbeidsmiljøloven er også en viktig harmonisering og et nødvendig grep for å bidra til at statsansatte står lengre i jobb og for at statsansatte skal kunne jobbe lenge nok til å kompensere fullt ut for levealdersjustering av pensjonsordningene.
Samfunnet har gjennom de siste 50 årene gjennomgått en rivende utvikling på alle områder. Stor satsing innen høyere utdanning, større automatisering og en høy grad av innføring av datateknologi, har endret hverdagen til det bedre for de fleste. Bedre økonomi og større kunnskap og bevisstgjøring om helse og kosthold, har ført til en høyere levealder for både menn og kvinner. De siste ti-årenes økning i levealder og den generelle bedring av befolkningens helsetilstand tilsier at arbeidstakere bør gis anledning til å jobbe lenger.
Skikkethet i jobbsammenheng bør og skal ikke knyttes til et alderstrinn. Dette er diskriminerende overfor eldre som fortsatt ut fra sine kvalifikasjoner er i stand til å fylle stillingens krav. Mange land har allerede innført vern mot diskriminering på grunn av alder, ikke bare i jobbsammenheng, men også utenfor arbeidslivet. Likestillings- og diskrimineringsloven av 1. januar 2018 presiserer omfanget og innskjerper vernet mot aldersdiskriminering. Alder er en del av menneskets identitet som ikke skal være gjenstand for forskjellsbehandling. Det grunnleggende menneskerettslige prinsippet om at mennesker ikke skal vurderes ut ifra gruppetilhørighet, må også gjelde ved forskjellsbehandling på grunn av alder.
Høringsnotatet skisserer også at tallet på arbeidskonflikter kan stige med økende aldersgrense. FSF er ikke så bekymret ift dette. Arbeidskonflikter kan like ofte være et resultat av dårlig ledelse og oppfølging på arbeidsplassen som av alder og produktivitet. Forskningsresultater viser at både arbeidsglede og produktivitet blant eldre er på høyde med yngre arbeidstakere.
Alle arbeidstakere, eldre som ung, skal føle at de er ønsket. Dette kan skje ved profesjonelle medarbeidersamtaler, god ledelse og styring, kommunikasjon og kompetanseutvikling. Den enkelte etat må sørge for at man har en aldersvennlig kultur og fri fra aldersdiskriminering blant ledere og medarbeidere.
Kommunal sektor følger arbeidsmiljølovens aldersgrensebestemmelser. Når staten hever aldersgrensen til 72 år, bør også kommunal sektor følge etter slik at aldersgrensene i det offentlige blir lik.
Forsvarets seniorforbund er i stort enig i departementets vurderinger og begrunnelser for forslaget om å heve aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år. Det bør i fremtiden settes søkelys på positive faktorer/argumenter for å ha eldre arbeidstakere både i privat og offentlig sektor og ikke bare ensidig fokusere på problemer med en aldrende befolkning og utfordringene det er for staten.
Oslo, 26. februar 2021
Leder Forsvarets seniorforbund