I høringsnotatet foreslås å øke aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år. Videre foreslås videreført en mulighet for statsansatte til å søke om å få fortsette å arbeide fram til 75 år.
Ansatte i domstolene som ikke er dommere, står i det vesentlige i samme stilling som ansatte i andre deler av staten. Oslo tingrett har ikke innvendinger mot at aldersgrensen for disse økes som foreslått, og at de også får mulighet til å søke om å få fortsette å arbeide til de er 75 år.
Når det derimot gjelder dommere gjør det seg gjeldende spesielle hensyn:
1. Aldersgrensen for dommere
Dommere utøver stor makt, og når han/hun ikke lenger er i stand til å fylle rollen, er eneste mulighet å avskjedige vedkommende ved dom hvis han/hun ikke går av frivillig, jf. Grunnloven § 22 annet ledd. Dette sterke stillingsvernet er sentralt for å sikre domstolenes uavhengighet. Det skal derfor mye til for at en dommer skal kunne avsettes pga f.eks. alderssvekkelse. I høringsnotatets punkt 8, siste avsnitt, vises det til at en høyere aldersgrense kan gi flere vanskelige personalsaker og eventuelt oppsigelser på grunn av individuelle forhold hos arbeidstakeren. Dommernes sterke stillingsvern kan føre til at terskelen for å reise avskjedssak blir for høy, og at dommere som ikke lenger fyller rollen slik de burde, fortsetter å dømme. Dette vil være svært uheldig for partene i de sakene det gjelder, og også kunne svekke tilliten til domstolene mer generelt i samfunnet.
Et sentralt forhold er videre at arbeidsgivers styringsrett er atskillig mer begrenset overfor dommere enn overfor andre i det statlige området, jf. Domstolkommisjonens utredning, NOU 2020:11, «Den tredje statsmakt. Domstolene i endring», s 173-177. Videre er det begrensede muligheter for å tilrettelegge arbeidssituasjonen for dommere, jf. f.eks. prinsippene for saksfordeling som er nærmere beskrevet i samme utredning kap. 15. Omplassering til andre oppgaver eller pålegg om å stå til rådighet for andre oppgaver kan heller ikke anvendes overfor uavhengige dommere. I de tilfellene dommerne samtykker til en omplassering vil det også være svært begrenset med aktuelle oppgaver.
En forhøyet aldersgrense vil øke sannsynligheten for at det må foretas individuelle vurderinger av en dommers kognitive status. Dette vil være problematisk bl.a. fordi man pga dommernes uavhengighet ikke kan gå inn i vurderinger av de rettsavgjørelsene som dommeren har avsagt. Disse kan etter vårt konstitusjonelle system kun overprøves ved anke til høyere rett.
Etter en samlet vurdering mener Oslo tingrett at aldersgrensen for dommere ikke bør endres.
2. Adgangen til å fortsette i stillingen utover aldersgrensen
Høringsnotatet foreslår å videreføre adgangen til, etter en individuell vurdering, å kunne fortsette i stillingen utover den alminnelige aldersgrensen. Oslo tingrett mener at denne adgangen ikke bør gjelde for dommere. Dommernes uavhengighet i den dømmende virksomheten gjør at det ikke kan åpnes for individuelle vurderinger av dommeres åndelige kraft, som i mange tilfeller i adskillig grad vil måtte bygge på skjønnsmessige betraktninger.
Det vises også til den forrige Domstolkommisjonen utredning, «Domstolene i samfunnet», NOU 1999:19, pkt. 8.4.4.6, som skriver bl.a. følgende om dette:
«Ordningen har vært omtrent ubenyttet av dommere i mange år, og det indikerer at behovet for en slik tjeneste ikke oppfattes som stort verken av dommere eller Domstoladministrasjonen. Ordningen har klare prinsipielle betenkeligheter fordi arbeidsgiver inntil fire ganger kan måtte ta stilling til forlengelsesspørsmålet ved å foreta en skjønnsmessig vurdering av om vedkommende har tilstrekkelig åndelig og fysisk kraft tilbake til at han eller hun er kvalifisert til dommerarbeid.»
Avslutningsvis vises til at Domstolkommisjonen i NOU 2020:11, «Den tredje statsmakt. Domstolene i endring», foreslår å grunnlovfeste en aldersgrense for dommere på 70 år, jf. forslag til § 90 nytt annet ledd. Forslaget ble fremmet formelt for Stortinget innen utløpet av fristen i foregående stortingssesjon, og vil derfor bli behandlet i neste stortingsperiode. Et eventuelt forslag om å forhøye aldersgrensen også for dommere til 72 år, bør derfor under enhver omstendighet utstå til grunnlovsforslaget har vært behandlet.
Ansatte i domstolene som ikke er dommere, står i det vesentlige i samme stilling som ansatte i andre deler av staten. Oslo tingrett har ikke innvendinger mot at aldersgrensen for disse økes som foreslått, og at de også får mulighet til å søke om å få fortsette å arbeide til de er 75 år.
Når det derimot gjelder dommere gjør det seg gjeldende spesielle hensyn:
1. Aldersgrensen for dommere
Dommere utøver stor makt, og når han/hun ikke lenger er i stand til å fylle rollen, er eneste mulighet å avskjedige vedkommende ved dom hvis han/hun ikke går av frivillig, jf. Grunnloven § 22 annet ledd. Dette sterke stillingsvernet er sentralt for å sikre domstolenes uavhengighet. Det skal derfor mye til for at en dommer skal kunne avsettes pga f.eks. alderssvekkelse. I høringsnotatets punkt 8, siste avsnitt, vises det til at en høyere aldersgrense kan gi flere vanskelige personalsaker og eventuelt oppsigelser på grunn av individuelle forhold hos arbeidstakeren. Dommernes sterke stillingsvern kan føre til at terskelen for å reise avskjedssak blir for høy, og at dommere som ikke lenger fyller rollen slik de burde, fortsetter å dømme. Dette vil være svært uheldig for partene i de sakene det gjelder, og også kunne svekke tilliten til domstolene mer generelt i samfunnet.
Et sentralt forhold er videre at arbeidsgivers styringsrett er atskillig mer begrenset overfor dommere enn overfor andre i det statlige området, jf. Domstolkommisjonens utredning, NOU 2020:11, «Den tredje statsmakt. Domstolene i endring», s 173-177. Videre er det begrensede muligheter for å tilrettelegge arbeidssituasjonen for dommere, jf. f.eks. prinsippene for saksfordeling som er nærmere beskrevet i samme utredning kap. 15. Omplassering til andre oppgaver eller pålegg om å stå til rådighet for andre oppgaver kan heller ikke anvendes overfor uavhengige dommere. I de tilfellene dommerne samtykker til en omplassering vil det også være svært begrenset med aktuelle oppgaver.
En forhøyet aldersgrense vil øke sannsynligheten for at det må foretas individuelle vurderinger av en dommers kognitive status. Dette vil være problematisk bl.a. fordi man pga dommernes uavhengighet ikke kan gå inn i vurderinger av de rettsavgjørelsene som dommeren har avsagt. Disse kan etter vårt konstitusjonelle system kun overprøves ved anke til høyere rett.
Etter en samlet vurdering mener Oslo tingrett at aldersgrensen for dommere ikke bør endres.
2. Adgangen til å fortsette i stillingen utover aldersgrensen
Høringsnotatet foreslår å videreføre adgangen til, etter en individuell vurdering, å kunne fortsette i stillingen utover den alminnelige aldersgrensen. Oslo tingrett mener at denne adgangen ikke bør gjelde for dommere. Dommernes uavhengighet i den dømmende virksomheten gjør at det ikke kan åpnes for individuelle vurderinger av dommeres åndelige kraft, som i mange tilfeller i adskillig grad vil måtte bygge på skjønnsmessige betraktninger.
Det vises også til den forrige Domstolkommisjonen utredning, «Domstolene i samfunnet», NOU 1999:19, pkt. 8.4.4.6, som skriver bl.a. følgende om dette:
«Ordningen har vært omtrent ubenyttet av dommere i mange år, og det indikerer at behovet for en slik tjeneste ikke oppfattes som stort verken av dommere eller Domstoladministrasjonen. Ordningen har klare prinsipielle betenkeligheter fordi arbeidsgiver inntil fire ganger kan måtte ta stilling til forlengelsesspørsmålet ved å foreta en skjønnsmessig vurdering av om vedkommende har tilstrekkelig åndelig og fysisk kraft tilbake til at han eller hun er kvalifisert til dommerarbeid.»
Avslutningsvis vises til at Domstolkommisjonen i NOU 2020:11, «Den tredje statsmakt. Domstolene i endring», foreslår å grunnlovfeste en aldersgrense for dommere på 70 år, jf. forslag til § 90 nytt annet ledd. Forslaget ble fremmet formelt for Stortinget innen utløpet av fristen i foregående stortingssesjon, og vil derfor bli behandlet i neste stortingsperiode. Et eventuelt forslag om å forhøye aldersgrensen også for dommere til 72 år, bør derfor under enhver omstendighet utstå til grunnlovsforslaget har vært behandlet.