Statens pensjonskasse viser til høringen og har følgende merknader:
Det pensjonsfaglige i forslaget er håndterbart for SPK og våre tilbakemeldinger går først og fremst på det administrative.
Vi kan ikke se at det i notatet er nevnt fra hvilke tidspunkt en vil øke aldersgrensen fra 70 til 72 år. Det er heller ikke omtalt om dette skal ha tilbakevirkende kraft.
En økning av aldersgrensen vil føre til at noen medlemmer får endret nevner ved beregning av oppsatt alder, uføre - og etterlattepensjon, som kan føre til lavere pensjon fra SPK.
Forslaget vil ha størst effekt for de som er født i 1963 eller senere, mens det for de som er født i 1962 eller tidligere vil etter oppnådd forholdstall 1 få redusert eller få ingen ytelse fra tjenestepensjonsordningen. Dette er en effekt i dagens regelverk og vil forsterke seg for disse årskullene med økning i aldersgrensen. Dette er og vil være en utfordring å få kommunisere ut riktig til de ulike årskullene.
En løsning kan være at økning i aldersgrensen gjelder for de som har rett til påslagspensjon dvs. for de som er født i 1963 eller senere. En slik løsning fører til at de født som er født i 1962 eller tidligere ikke får endring i nevner for oppsatt alderspensjon og etterlattepensjon. Samtidig vil dette kunne være utfordrende betjening- og rapporteringsmessig. En stilling kan da få ulik aldersgrense avhengig av årskull og vi antar at dette vil medføre økte kostnader.
Det er ikke foreslått endringer i pensjonslovens § 21, 2 ledd, og vi legger til grunn at ordinær pensjonsalder fortsatt vil være 67 år også ved aldersgrense 72 år.
For arbeidsgiverne vil forslaget kunne medføre økte kostnader, dette gjelder både premie og lønnskostnader. I tillegg ser vi at det også vil berøre andre produkter som yrkesskade, gruppeliv, etterlattepensjon og uførepensjon som ikke er omtalt i høringsnotatet.
Dersom det i kommunesektoren fortsatt opprettholdes en bedriftsintern aldersgrense 70 år som ordinær aldersgrense, vil vi kunne få ulike tidspunkt for rett til pensjon i kommunesektoren og i staten. Dette vil påvirke retten til refusjon mellom ordningene i henhold til overføringsavtalen.
En økning i aldersgrensen vil bety noen utviklingskostnader for SPK, dette dreier seg i hovedsak om endringer i det systemtekniske og i informasjon som kommuniseres til våre kunder og medlemmer gjennom brev, Min Side, Min virksomhet, SPK.no, medlemskalkulator osv.
Departementet ønsker innspill på følgende spørsmål i notatet:
Pensjonsfaglig har vi ingen innspill til disse spørsmålene.
Det pensjonsfaglige i forslaget er håndterbart for SPK og våre tilbakemeldinger går først og fremst på det administrative.
Vi kan ikke se at det i notatet er nevnt fra hvilke tidspunkt en vil øke aldersgrensen fra 70 til 72 år. Det er heller ikke omtalt om dette skal ha tilbakevirkende kraft.
En økning av aldersgrensen vil føre til at noen medlemmer får endret nevner ved beregning av oppsatt alder, uføre - og etterlattepensjon, som kan føre til lavere pensjon fra SPK.
Forslaget vil ha størst effekt for de som er født i 1963 eller senere, mens det for de som er født i 1962 eller tidligere vil etter oppnådd forholdstall 1 få redusert eller få ingen ytelse fra tjenestepensjonsordningen. Dette er en effekt i dagens regelverk og vil forsterke seg for disse årskullene med økning i aldersgrensen. Dette er og vil være en utfordring å få kommunisere ut riktig til de ulike årskullene.
En løsning kan være at økning i aldersgrensen gjelder for de som har rett til påslagspensjon dvs. for de som er født i 1963 eller senere. En slik løsning fører til at de født som er født i 1962 eller tidligere ikke får endring i nevner for oppsatt alderspensjon og etterlattepensjon. Samtidig vil dette kunne være utfordrende betjening- og rapporteringsmessig. En stilling kan da få ulik aldersgrense avhengig av årskull og vi antar at dette vil medføre økte kostnader.
Det er ikke foreslått endringer i pensjonslovens § 21, 2 ledd, og vi legger til grunn at ordinær pensjonsalder fortsatt vil være 67 år også ved aldersgrense 72 år.
For arbeidsgiverne vil forslaget kunne medføre økte kostnader, dette gjelder både premie og lønnskostnader. I tillegg ser vi at det også vil berøre andre produkter som yrkesskade, gruppeliv, etterlattepensjon og uførepensjon som ikke er omtalt i høringsnotatet.
Dersom det i kommunesektoren fortsatt opprettholdes en bedriftsintern aldersgrense 70 år som ordinær aldersgrense, vil vi kunne få ulike tidspunkt for rett til pensjon i kommunesektoren og i staten. Dette vil påvirke retten til refusjon mellom ordningene i henhold til overføringsavtalen.
En økning i aldersgrensen vil bety noen utviklingskostnader for SPK, dette dreier seg i hovedsak om endringer i det systemtekniske og i informasjon som kommuniseres til våre kunder og medlemmer gjennom brev, Min Side, Min virksomhet, SPK.no, medlemskalkulator osv.
Departementet ønsker innspill på følgende spørsmål i notatet:
Pensjonsfaglig har vi ingen innspill til disse spørsmålene.