Dato: 12.05.2025 Svartype: Med merknad Egenregistrering av opplysninger i matrikkelen – Deres ref: 25/361 Høringsuttalelse fra Direktoratet for Byggkvalitet Vi viser til høringsbrev av 12.02.25 med frist 12.05.25. Departementet foreslår i høringen at matrikkelen skal legges til rette for egenregistrering av følgende datafelt: opplysning om byggeår vannforsyning energiforsyning Det bemerkes at disse egenregistrerte dataene ikke vil kunne være autorative data. Departementet foreslår også å utvide begrepet “registrert eier” og “registrert fester”, ved å hente opplysninger fra grunnboken, skattemyndighetene og matrikkelmyndigheten. Slik vi forstår forslaget legges det opp til at bygningsdelen i matrikkelen fremover skal bestå av data med to typer kvalitet – autorative data og egenregistrerte data (ikke autorative data). Vi har også forstått at det er en praksis i noen kommuner å bruke enkelte av feltene i bygningsdelen, til andre formål enn det de er ment til. Kommunens tilleggsdel er en lokal matrikkelkopi, tilpasset det behovet kommunen har for kobling til andre fagsystemer i kommunen – eksempelvis register for vann- og avløp, renovasjon, gebyr og eiendomsskatt. Fagspesifikke data ligger i et V/A-register. Matrikkelen og særlig bygningsdelen, inneholder viktige data for søknad og behandling av byggesaker. I plan og byggesaker jobber vi for å få til stadig flere automatiserte tjenester, og hvis grunndataene vi benytter har en dårlig eller usikker kvalitet, vil dette sette en stopper for hovedmålet; en effektiv og riktig saksbehandling. Dagens datakvalitet i bygningsdelen har for stor variasjon, og data vi trenger ligger også i kommunens tilleggsdel eller andre kommunale registre. I dag vet vi at eiendomsdataene i matrikkelen holder en høy kvalitet, mens dataene i bygningsdelen er mangelfulle og inneholder feil. DiBK tror det hadde vært nyttig å se på disse to delene av matrikkelen hver for seg. Vi tror det kan være lurt å ha ulik tilnærming til data i eiendomsdelen og bygningsdelen. Dette fordi de ulike delene har ulike karakterer: Eiendomsdelen og adresser Eiendomsdata og adresser er «abstrakte» størrelser som må være helt korrekt til enhver tid. Disse dataene må være autoritative data, og krever et tilsvarende regime som bl.a. folkeregisteret. Bygningsdata De to eneste egenskapene til en bygning som ikke synes, og som aldri kan endres uten et vedtak, er godkjent bruk og bygningsnummer. Godkjent bruk må betraktes som autoritative data på lik linje med eiendomsdata, og bygningene må ha en unik ID som bygningsnummer er. Ut over godkjent bruk, er en bygning et fysisk objekt som gjennomgår forandringer mer eller mindre kontinuerlig. Det gjøres store og små endringer hele tiden, og de største endringene er søknadspliktige. Men bygningen står der alltid som et fysisk objekt – et fysisk objekt som representerer fasiten. Endringer som kan gjøres uten en godkjenning hos kommunen er for eksempel: Mindre tilbygg Mindre uthus Innsetting av ildsted Innsetting av varmepumpe Oppsetting av solceller Oppsetting eller fjerning av lettvegger Med andre ord, kan blant annet arealer, energikilder og planløsninger endres uten at kommunen får beskjed. Vi frykter en situasjon hvor m atrikkelen fylles opp av data vi ikke kan stole på, og derfor ikke kan brukes. Eller en situasjon hvor store mengder egenregistrerte data må gjennom tidkrevende rettinger i tråd med matrikkelføringsinstruksen. Vi er også usikre på om alle datafelter trenger å gjennomgå de samme strenge føringsrutinene, og mener at dette bør utredes videre. Vi støtter å lage et regime med egenregistrering, men at det bør kombineres med at det etableres en enklere kvalitetssikrings- og oppdateringsprosess hvor også andre kilder og eksempelvis KI kan benyttes. Hvilke data trenger vi når? Planlegging og forvaltning: For behandling av plan og byggesaker trenger kommunen arealer (BYA og BRA) Forvaltere av bygningsmassen trenger arealer (BTA) Kommunen trenger arealer og oppdeling av bruksenheter for fastsetting av skatter og avgifter Statistikk og forskning: SSB/KOSTRA trenger blant annet informasjon om oppvarming og energi. Andre miljødata som klimagassutslipp, ombruk og bygningsavfall blir nå samlet inn hos DiBK før det går til SSB. Ut over egenregistreringer, legger forslaget opp til at bygningsdata kun skal oppdateres i forbindelse med behandling av byggesaker. Vi har til sammen ca 73.000 byggesaker i året. Totalt er det ca 4.300.000 bygninger i Norge. Det betyr at vi kan klare å oppdatere 1,7% av bygningsmassen hvert år. I praksis betyr det at det vil ta svært lang tid før bygningsdataene er av en kvalitet som kan støtte opp under våre behov. Det er etter hvert mange ulike aktører som sitter på nyttige bygningsdata og det er synd at vi ikke får utnyttet potensialet av disse. DiBK har tro på at vi ved bruk av KI kan fange gode og ferske data for store dele av bygningsmassen. Vi anbefaler derfor at matrikkelen kun skal inneholde autoritative data, og at øvrig informasjon om bygningsmassen legges til andre registre. Et eventuelt eget bygningsregister kan bygge på flere ulike datakilder og kvalitetssikres med hjelp av KI av et statlig organ. DiBK er positive til forslaget om å bruke opplysninger fra grunnboken, skattemyndighetene og matrikkelmyndigheten for å sikre at alle eiere blir registrert i matrikkelen. Dette er i tråd med en strategi DiBK ønsker om å hente data fra andre sikre kilder. Konklusjon Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) anbefaler at forslag om egenregistrering i matrikkelen ikke gjennomføres uten en mer helhetlig vurdering. DiBK oppfordrer til en grundigere undersøkelse av hvorvidt bygningsdata etableres som et separat register som kan oppdateres fra ulike datakilder. DiBK anbefaler videre at de delene av en byggesak som er relevante i matrikkelen kan hentes inn gjennom byggesøknadsprosessen, og at regelverket koordineres på området. Forslaget om å utvide begrepet “registrert eier” og “registrert fester”, støttes. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen
