🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring om endringer i barnehageloven, plikt til å vurdere norskkunnskaper

Akasia Barnehage AS

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
Johan Berentsensvei 109

Høring om endringer i barnehageloven, om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart.

Akasia Barnehage AS viser til høringsbrev datert 26.november 2020 om forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart, og takker for muligheten til å bli hørt i denne saken.

Akasia Barnehage AS er positiv til intensjonen om å fange opp barn og gi barna den hjelp og støtte som de har behov for på et tidlig tidspunkt. Vi er derimot ikke enig i forslaget om at det skal innføres en plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart. Intensjonen om å styrke språkkunnskaper til barn før skolestart tenker vi er god, men at dette må gjøres ved å sikre gode språkmiljø i barnehagen ved kompetanseheving, ikke ved å innføre en plikt til å kartlegge alle barn før skolestart.

Vi er enig i at språk er viktig i sosiale fellesskap. Det er av betydning at barn får gode språkmiljø og at tidlig innsats er av betydning for barns norskkunnskaper. Vi mener at Rammeplan for barnehager, 2017 og Barnehageloven §1 og 2 gir regler om barnehagens innhold og fastslår at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet og at dette er tilstrekkelig regulert i dagens regelverk. Å innføre en plikt til å kartlegge alle barn ser vi ikke som veien å gå for å sikre at barn får gode språkkunnskaper før skolestart. Det gis ikke tydelige rammer for hva som defineres som gode språkkunnskaper før skolestart. Vi er skeptiske til at standardisert kartlegging kan erstatte den helthetlige vurdering og oversikt som barnehagelærere har. En vurdering av barn må være helhetlig og fokusere på ulike mestringsområder og ferdigheter. Å kartlegge problemområder vil innsnevre den kompleksitet i barns språkutvikling og kan innsnevre forståelsen av det som kartlegges. Barnehagene arbeider i dag helhetlig med språk og ikke bare med problemområder. Vi er redd for at en slik kartlegging kan sette barn i bås og føre til at barn blir oppgitt til å avvike fra normalen. Å skape gode språkmiljø er noe vi har stort fokus på i barnehagen der vurdering og observasjon er verktøy vi bruker for å gi barn gode leke- og læringsmiljø. Vi tenker derfor at det er viktig å ha fokus på å heve kompetansen i barnehagen for å sikre gode språkmiljø for barna.

Vi er kritisk til at departementets forslag og at det skal rapporteres på årsmelding om barns norskkunnskaper er kartlagt. Rapporteringen skal ikke synliggjøre innhold i kartleggingen kun om kartlegging er utført. Likevel må de syv punkt som det presiseres i høringsutkastet vurderes og dokumenteres ved et eventuelt tilsyn. Det vil føre til et stort dokumentasjonsarbeid på alle barn i barnehagen og ikke bare der det er nødvendig slik som i dagens ordning. Dette vil føre til økt tidsbruk for barnehagelærere.

Departementet forslår å gjennomføre kartlegging i god før skolestart slik at eventuelle tiltak kan settes i verk. Hva som menes med god tid kan være ulikt, det kan også være en utfordring i forhold til barn som starter i barnehagen kort tid før skolestart.

Vi er av den oppfatning om at det godt samarbeid mellom barnehage og skole er av stor betydning for å gi barna en god overgang til skolen.