Barnas Hus Gullhella AS støtter ikke forslaget om endringer i barnehageloven som omhandler vurderingsplikt av barns norskkunnskaper.
Barnehagene har allerede en plikt til å dokumentere og vurdere barns helhetlige utvikling, som også innebærer en vurdering av barns språkutvikling. Denne plikten er regulert av Rammeplan for barnehagen.
«Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov» (Rammeplan 2017, s.27).
I barnehagene er vi vant til å jobbe med barns språk på en annen måte enn ved å vurdere deres norsk kunnskaper. Vi starter med de minste og ser på deres kommunikasjon som deres språk, både nonverbalt og verbalt. Barnehageansatte er innstilt på å la barna kommunisere med sitt språk, uavhengig av hvor langt de har kommet i sin språklige utvikling. Vi legger til rette for språklige aktiviteter og et språkmiljø med mangfold og viljen til å kommunisere med hverandre. Videre står det står det: «Personalet skal (…) bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse.» (Rammeplan 2017, s.23)
Vi ser ikke at regjeringens forslag til vurderingsplikt vil endre noe på den praksisen som allerede foregår i barnehagene, og vurderer den som tilfredsstillende.
Fordi regjeringens forslag ikke tilfører de store endringene i barnehagenes pedagogiske praksis, vil forslaget først og fremst føre til økte rapporteringskrav for barnehagelærere og styrere. Barnas Hus Gullhella AS ønsker ikke å pålegge de barnehageansatte ytterligere rapporteringskrav som tar dem bort fra det pedagogiske arbeidet med barna. Dette vil også gi styrerne mindre tid til å følge opp kompetanseheving og faglig utvikling av barnehagens ansatte. Derfor kan det stilles spørsmål ved om regjeringens forslag vil føre til bedre kvalitet i barnehagene.
En viktig innvending mot regjeringens forslag, er at en vurderingsplikt av norskspråklige ferdigheter kan flytte fokuset på den pedagogiske innsatsen bort fra en vurdering av barns allsidige utvikling, og inn mot en avgrenset del av barns ferdigheter. Det er problematisk når barnehagens mandat er å ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Regjeringens argument for en vurderingsplikt, er at færre barn skal ha behov for vedtak om særskilt språkopplæring ved skolestart (jf. § 2.8). Dette er et skoleforberedende fokus på barns språk i barnehagealder som også kan komme i konflikt med barndommens egenverdi som en viktig del av samfunnsmandatet til barnehagen. Det er også problematisk å framstille vedtak etter § 2.8 som et problem. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring er en rettighet elevene har krav på for å kunne få de tilpasningene de har behov for. Vi mener det er viktigere å sørge for å utvikle gode språkmiljøer i barnehagene og at elevene med behov for særskilt språkopplæring får tilpasset opplæring av god kvalitet, f.eks. gjennom kompetanseheving av personalet i språkarbeid og andrespråkslæring.
Barnehagene har allerede en plikt til å dokumentere og vurdere barns helhetlige utvikling, som også innebærer en vurdering av barns språkutvikling. Denne plikten er regulert av Rammeplan for barnehagen.
«Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov» (Rammeplan 2017, s.27).
I barnehagene er vi vant til å jobbe med barns språk på en annen måte enn ved å vurdere deres norsk kunnskaper. Vi starter med de minste og ser på deres kommunikasjon som deres språk, både nonverbalt og verbalt. Barnehageansatte er innstilt på å la barna kommunisere med sitt språk, uavhengig av hvor langt de har kommet i sin språklige utvikling. Vi legger til rette for språklige aktiviteter og et språkmiljø med mangfold og viljen til å kommunisere med hverandre. Videre står det står det: «Personalet skal (…) bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse.» (Rammeplan 2017, s.23)
Vi ser ikke at regjeringens forslag til vurderingsplikt vil endre noe på den praksisen som allerede foregår i barnehagene, og vurderer den som tilfredsstillende.
Fordi regjeringens forslag ikke tilfører de store endringene i barnehagenes pedagogiske praksis, vil forslaget først og fremst føre til økte rapporteringskrav for barnehagelærere og styrere. Barnas Hus Gullhella AS ønsker ikke å pålegge de barnehageansatte ytterligere rapporteringskrav som tar dem bort fra det pedagogiske arbeidet med barna. Dette vil også gi styrerne mindre tid til å følge opp kompetanseheving og faglig utvikling av barnehagens ansatte. Derfor kan det stilles spørsmål ved om regjeringens forslag vil føre til bedre kvalitet i barnehagene.
En viktig innvending mot regjeringens forslag, er at en vurderingsplikt av norskspråklige ferdigheter kan flytte fokuset på den pedagogiske innsatsen bort fra en vurdering av barns allsidige utvikling, og inn mot en avgrenset del av barns ferdigheter. Det er problematisk når barnehagens mandat er å ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Regjeringens argument for en vurderingsplikt, er at færre barn skal ha behov for vedtak om særskilt språkopplæring ved skolestart (jf. § 2.8). Dette er et skoleforberedende fokus på barns språk i barnehagealder som også kan komme i konflikt med barndommens egenverdi som en viktig del av samfunnsmandatet til barnehagen. Det er også problematisk å framstille vedtak etter § 2.8 som et problem. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring er en rettighet elevene har krav på for å kunne få de tilpasningene de har behov for. Vi mener det er viktigere å sørge for å utvikle gode språkmiljøer i barnehagene og at elevene med behov for særskilt språkopplæring får tilpasset opplæring av god kvalitet, f.eks. gjennom kompetanseheving av personalet i språkarbeid og andrespråkslæring.