I rammeplanen står det at: Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Med utgangspunkt i det rammeplanen sier om språk, har vi allerede et stort fokus på språk i barnehagene. Alle barnehager er forpliktet til å følge Rammeplanen der vurdering av språk og språkmiljø er en del av det.
De barna som trenger ekstra oppfølging blir allerede fanget opp i dag. Barnehagelærerne har nær kjennskap til både enkeltbarna og barnegruppen. Om det er barn som er sen i språkutviklingen settes det i gang prosesser. Men dessverre blir ofte disse prosessene til etiske dilemmaer, der en må prioritere fordelingen av de knappe ressursene en har i barnehagene.
I høringen står det at den foreslåtte plikten omfatter ikke plikt til å gjennomføre kartlegging og iverksette tiltak overfor enkeltbarn som blir vurdert å ha behov for støtte på grunnlag av vurderingen av norskkunnskaper. Departementet legger til grunn at oppfølgingen av enkeltbarn med behov for støtte i norskutviklingen er dekket av gjeldende regelverk. Om dette behovet allerede er dekket, hvorfor trenger en da denne endringen i barnehageloven?
I høringsnotatet står det videre at anslagene forbundet med dette er usikre, men at departementet vurderer samlet kostnader for rollen med å følge med å følge opp at barn i barnehagen faktisk får norskkunnskapene sine vurdert før de begynner på skolen, som begrenset. Skal en da kartlegge disse barna bare for kartleggingens skyld?? Hva med ressursene som trengs for å følge opp de barna som trenger hjelp?? I vår kommune som mange andre er det jo nettopp disse ressursene som kuttes enda mer NED . Det reduseres i styrkingstiltak og spesialpedagogiske tiltak. Barna som trenger denne ekstra oppfølgingen mister den da kommunene er i økonomisk knipe. Vi klarer ikke å kompensere for dette tapet i det ordinære tilbudet med de rammene vi har. Vi har en bemanningsnorm som (om vi er heldige) bare er gjeldende ca 1,5 timer per dag i hele åpningstiden. Og tap av pedagogenes planleggingstid er stadig et problem som følge av uforsvarlig bemanning på avdelingen. Da kan en ha så mange kartleggingsverktøy en vil, men en har ikke tid til å bruke de med den hensikt å kunne følge opp og gi tilrettelagt tilbud til de barna som trenger det. Det er her vi barnehagelærere ønsker at tiltakene settes inn. Vi trenger en bemanningsnorm som er gjeldende i hele åpningstiden. På den måten sikres også barnehagelærerne sin planleggingstid på minst 4 timer. Først da får en fulgt opp de barna som har ekstra behov, på en god måte.
Denne høringen minner dessverre mer om en innskrenkning av vår metodefrihet og en mistillit til oss barnehagelærerne, enn en løsning på de faktiske utfordringene!
Med utgangspunkt i det rammeplanen sier om språk, har vi allerede et stort fokus på språk i barnehagene. Alle barnehager er forpliktet til å følge Rammeplanen der vurdering av språk og språkmiljø er en del av det.
De barna som trenger ekstra oppfølging blir allerede fanget opp i dag. Barnehagelærerne har nær kjennskap til både enkeltbarna og barnegruppen. Om det er barn som er sen i språkutviklingen settes det i gang prosesser. Men dessverre blir ofte disse prosessene til etiske dilemmaer, der en må prioritere fordelingen av de knappe ressursene en har i barnehagene.
I høringen står det at den foreslåtte plikten omfatter ikke plikt til å gjennomføre kartlegging og iverksette tiltak overfor enkeltbarn som blir vurdert å ha behov for støtte på grunnlag av vurderingen av norskkunnskaper. Departementet legger til grunn at oppfølgingen av enkeltbarn med behov for støtte i norskutviklingen er dekket av gjeldende regelverk. Om dette behovet allerede er dekket, hvorfor trenger en da denne endringen i barnehageloven?
I høringsnotatet står det videre at anslagene forbundet med dette er usikre, men at departementet vurderer samlet kostnader for rollen med å følge med å følge opp at barn i barnehagen faktisk får norskkunnskapene sine vurdert før de begynner på skolen, som begrenset. Skal en da kartlegge disse barna bare for kartleggingens skyld?? Hva med ressursene som trengs for å følge opp de barna som trenger hjelp?? I vår kommune som mange andre er det jo nettopp disse ressursene som kuttes enda mer NED . Det reduseres i styrkingstiltak og spesialpedagogiske tiltak. Barna som trenger denne ekstra oppfølgingen mister den da kommunene er i økonomisk knipe. Vi klarer ikke å kompensere for dette tapet i det ordinære tilbudet med de rammene vi har. Vi har en bemanningsnorm som (om vi er heldige) bare er gjeldende ca 1,5 timer per dag i hele åpningstiden. Og tap av pedagogenes planleggingstid er stadig et problem som følge av uforsvarlig bemanning på avdelingen. Da kan en ha så mange kartleggingsverktøy en vil, men en har ikke tid til å bruke de med den hensikt å kunne følge opp og gi tilrettelagt tilbud til de barna som trenger det. Det er her vi barnehagelærere ønsker at tiltakene settes inn. Vi trenger en bemanningsnorm som er gjeldende i hele åpningstiden. På den måten sikres også barnehagelærerne sin planleggingstid på minst 4 timer. Først da får en fulgt opp de barna som har ekstra behov, på en god måte.
Denne høringen minner dessverre mer om en innskrenkning av vår metodefrihet og en mistillit til oss barnehagelærerne, enn en løsning på de faktiske utfordringene!