Dato: 25.02.2021 Professor emeritus Tora Korsvold, Dronning Mauds Minne høyskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) Sammendrag Jeg takker for muligheten til å gi innspill til høringen om lovfestingen av plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart. Det vises til DMMHs omfattende og kunnskapsbaserte høringsuttalelse, og min høringsuttalelse kan ses som en forlengelse av denne. Den tar utgangspunkt i min mangeårige forskning på barnehagens historie, samt norsk barnehage i et historisk og internasjonalt perspektiv. Mot denne fagbakgrunnen uttrykkes det i høringsuttalelsen betenkeligheter ved å endre barnehageloven og lovfeste kommunenes plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart. Betenkelighetene begrunnes i barnehagens læringssyn , barnehagen som en inviterende institusjon , og i norsk barnehages vektlegging av språklig mangfold . I barnehagens språkarbeid trengs i stedet flere ressurser til å arbeide med barnehagens totale språkmiljø, inkludert støtte til flerspråklige barns norskutvikling. Styrking av pedagognorm og bemanningsnorm er av forutsetningene for å sikre barnehagens totale kompetanse når det gjelder språkarbeid, og utvikling av barnehagens språkmiljø. Barnehagens læringssyn. Barns læring og arbeidsformer i barnehagen har i større grad enn i skolen vært knyttet til et helhetlig syn på barn, og til en pedagogikk som ser barnet som både et individ og som en del av et større fellesskap av andre barn og voksne. Denne helthetlige tilnærmingen til læring har også utkrystallisert seg i tematiske områder, men historisk ikke nødvendigvis med utgangspunkt i skolens tradisjonelle fagdisipliner, som norsk eller matematikk (Se Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv- et kunnskapsgrunnlag. Kap. 3. Kunnskapsdepartementet 2018) . I en historisk og internasjonalt komparativt perspektiv karakteriseres den nordiske barnehagens pedagogikk som en «all-round-pedagogy», med et «holistic learing perspetive». En slik tilnærming har vist seg å gi gode forutsetninger for barns læring. Å skille ut norsk og barns norskspråklige utvikling, og som i tillegg vurderes før skolestart, vil bryte med den tidligere helhetlige tilnærmingen og barnehagens pedagogikk. Når språk skilles ut som en egen aktivitet, og med vurdering av norskkunnskaper før skolestart, er det et brudd med barnehagens helhetlige pedagogikk og det verdigrunnlaget norsk barnehage bygger på. Barnehagen som en inviterende institusjon. Den norske barnehagen har historisk vært kjennetegnet av en inviterende institusjon. Dette i betydning av at den ikke har stilt krav til barns kvalifikasjoner ved barnehagestart, og heller ikke i overgangen mellom barnehage og skole. Barns egne og individuelle ressurser har blitt vektlagt og verdsatt, det vil si en ressurstilnærming. Det har vært barnets liv her-og-nå, ikke nødvendigvis hva dette barnet skal prestere senere som har vært utgangspunktet. Lek og læring gjennom barnehagens hverdagsaktiviteter har vært kjennetegnet. Ved innføring av kommuners plikt til vurdering av barns norskkunnskaper (og eventuelt mangel på dette før skolestart), blir et mangelperspektiv mer synlig. Det kan føre til at fokuset rettes mot hva barn mangler, og mindre hvilke ressurser barn har. I forlengelse av en slik endring vil barnehagen framstå, i likhet med grunnskolen, som en form for kvalifisering til det neste trinnet i utdanningsløpet. En lovfestet plikt til vurdering sikrer dessuten heller ikke at alle barn får nødvendige kunnskaper og ferdigheter mens de går i barnehagen. Språklig mangfold. Den norske barnehagen har en rammeplan som verdsetter språklig mangfold i barnehagen. Det norske språket er ikke utelukkende det hegemoniske – det åpnes opp for språkmangfold. Det gjør norsk barnehage unik. Ifølge Rammeplan skal personalet « bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse». Rammeplanen vektlegger de språklige ressursene som ligger i barnehagens språkmangfold. I en omfattende undersøkelse av barnehagens språkkartlegging av barnehagens minoritetsspråklige barn, dokumenteres og drøftes språkkartleggingens store kompleksitet (Essahli Vik 2021). I språkkartlegging og inkludering av flerspråklige barn i barnehagen må spørsmål som vurderingens hensikt stilles, og hvilke konsekvenser den vil få for barn. Også barns egen rolle i denne vurderingen trengs å løftes fram. Det samme gjelder for barnehagelærerens skjønnsvurderinger. Å innføre vurdering av norskferdighet, men ikke av andre språk som barn behersker, kan i sin ytterste konsekvens ses som en form for ignorering av barns flerspråklige kulturtilhørighet. En ensidig satsning på norsk bør derfor ikke være løsningen på de utfordringer og potensialer som dagens språkmangfold representerer. Å satse på morsmålet for å skape gode forutsetninger for kommunikasjon, kan også innebære å satse på gode forutsetninger for norskspråklig utvikling. Utvikling og bruk av eventuelt språkkartleggingsverktøy ved innføring av kommunal plikt til vurdere barnehagebarns norskkunnskaper før skolestart vil dessuten bety en ytterligere byråkratisering av barnehagelærernes arbeid. En slik byråkratisering over tid er grundig dokumentert (Se bl.a. Nicolaisen m.fl. 2012). Selv om vurderingsarbeidet ikke nødvendigvis trenger å bli tidkrevende, kan likevel en slik vurdering ta pedagogens tid og oppmerksomhet bort fra arbeidet med barna i hverdagens mangfoldige språkarbeid. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
