Dysleksi Norge

Dysleksi Norge er en organisasjon for alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker.

Regjeringen foreslår å innføre en plikt til å vurdere alle barns norskkunnkaper før skolestart. Barn i barnehages skal kartlegges/vurderes av barnehagen, mens barn som ikke går i barnehage skal kartlegges/vurderes av kommunen. Identifisering av barn med behov for ekstra støtte deles i tre faser. Fase 1: Vurderingsplikt (dette forslag). Fase 2: Videre kartlegging (gjeldende regelverk). Fase 3: Tilbud om tiltak (gjeldende regelverk).

Den foreslåtte plikten omfatter dermed ikke plikt til å gjennomføre kartlegging og tiltak for de barn som blir vurdert til å ha mer behov for støtte, da det legges til grunn at dette er dekket av gjeldende regelverk. Ved bekymring for barnets norskspråklige utvikling skal barnets foresatte få tilbud om nærmere kartlegging og eventuelt tilbud om tiltak.

Vurderingsplikten skal legge vekt på:

- hva slags språkmiljø barnet er i til daglig

- hva slags samspill barnet har med andre barn og voksne

- om barnet blir inkludert i leken og i det sosiale fellesskapet

- om barnet viser interesse for å være med i lek eller andre aktiviteter

- om det går et skille mellom hva barnet faktisk forstår, og hva det kan uttrykke

- om barnet viser interesse for språklig formidling

- hvor lenge barnet har vært eksponert for norsk språk

Kartlegging i helsetjenesten

Alle barn mellom 0 og 20 år er omfattet av kommunens tilbud om helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Kartlegging av språklige ferdigheter er en del av 2-årskontrollen og 4-årskontrollen. Ifølge høringsnotatet inkluderer dette kartlegging av språkforståelse og evne til å tilegne seg språk, men ikke ferdigheter i et spesifikt språk. Helsedirektoratet anbefaler systematisk observasjon av kommunikasjon, språkforståelse og talespråk som del av den generelle helseundersøkelse. Ved bekymring henvises barnet videre.

I 2016 foreslo regjeringen å innføre en veiledende språknorm. Språknormen skulle definere hvilket språklige grunnlag barn bør ha med seg fra barnehagen og slik bevisstgjøre ansatte i arbeidet med barns språklige utvikling gjennom barnehageårene. Normen skulle beskrive typisk språkkompetanse hos en femåring utifra språkets tre komponenter: form, innhold og bruk. Slik skulle språknormen også omfatte sosiale sider ved språket. Forslaget ble nedstemt blant annet på grunn av motforestillinger til dokumentasjon, kartlegging eller måling av det enkelte barn.

Ordlyden i forslaget om en språknorm indikerte at tiltaket rettet seg mot barn som strevde med språket, f.eks. barn i risiko for å utvikle dysleksi, eller barn med spesifikke språkvansker. Ordlyden i det nye forslaget indikerer at det er flerspråklige barn som er målgruppe for forslaget. Likevel redegjøres det for videre oppfølging med spesialpedagogiske tiltak under 2.4.5. Hva skal skje etter at vurderingen er gjennomført? Det står at aktuelle tiltak kan omfatte støtte til språklig, sosial eller motorisk utvikling for barn med særlige behov . Disse barna skiller seg fra andre barn f.eks. ved at de utvikler seg senere, eller annerledes, enn det som er forventet. Dette synes igjen å rette seg mer mot barn med språkvansker. I tillegg synes vurderingspunktene som ramses opp å rette seg både mot flerspråkligutfordringer og barn med språkvansker, uten at det er sannsynliggjort hvordan disse punktene enkelt kan vurderes i barnehagen uten kvalifiserte verktøy. Dysleksi Norge vil påpeke at like mange flerspråklige barn også har underliggende språklige utfordringer som enspråklige barn.

Det er viktig med forståelse av hvilke typer språkvansker som enkelt kan observeres (f.eks. uttalevansker eller mangelfullt ordforråd), hvilke som kan observeres av personer med tilstrekkelig kompetanse og erfaring (f.eks. de som er i risikosonen for å utvikle dysleksi) og vanskene som er komplekse og «usynlige» for det blotte øyet (som spesifikke impressive språkvansker). For å fange opp disse er det nødvendig med en systematisk observering av språk.

· En språkvurdering / screening for å fange opp flerspråklige barn med behov for ekstra støtte bør høre til helsestasjonens språkkartlegging.

· Barnehagen må samtidig jobbe for godt språkarbeid iht. barnehagens rammeplan. Slikt arbeid vil ofte inkludere ulike former for vurdering.

Det er flere utfordringer knyttet til en ansvarsdeling der helsestasjonen skal screene alle barn for eventuelle språkvansker mens barnehagen skal screene alle barn for språklige utfordringer som følge av flerspråklighet, slik dette er beskrevet i forslaget.

En slik inndeling av «målgrupper» vil kunne føre til at flerspråklige barn med spesifikke språkvansker faller mellom to stoler. For å fange opp disse må den som vurderer både ha kunnskap om utfordringer knyttet til flerspråklighet og innlæring av L2 og om språklige utfordringer som f.eks. spesifikke språkvansker. Å dele screeningansvaret mellom to instanser vil være svært uheldig for de som har begge deler.

I tillegg er mange kritiske til om språkkartleggingen i helsestasjonen er god nok. Testen som brukes er kritisert for å være lite validert. Dysleksi Norge mener at det heller bør brukes ressurser på å forbedre språkkartleggingen i helsestasjonen slik at den kan egne seg til å fange opp de som trenger mer hjelp, enten det skyldes flerspråklighet eller språkvansker, istedenfor å innføre en ny vurderingsrutine som fremstår som noe uklar og krevende å ivareta i praksis med høy nok kvalitet.

Dysleksi Norge er forøvrig positive til en prosess i tre faser der fase 1 handler om å fange opp hvem som trenger mer hjelp, fase 2 handler om grundigere kartlegging og fase 3 handler om tiltak. Det er viktig at barnehagene jobber godt med språkarbeid i henhold til rammeplanen og at godt språkarbeid ofte vil inkludere kartlegging og vurdering.

Dysleksi Norge støtter ikke forslaget om en vurderingsplikt i barnehagen. Kartlegging av flerspråklige barns eventuelle behov for ytterligere oppfølging bør fanges opp av helsestasjonen.