Forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart.
Vi er enige i at barn med språklige utfordringer må fanges opp tidlig slik at de får den støtten de trenger, og at barn skal kunne trives og utvikle seg i lek og læring og i samvær med barn og voksne.
Men forslag som ligner er avist både i 2016 og i 2019 fordi vi da som nå mener at ivaretagelse av all språkutvikling er ivaretatt gjennom rammeplanen.
Vi tror ikke dette oppnås ved en plikt til å vurdere hvert enkelt barns norskkunnskap.
Som barnehagelærere kan dette oppfattes som en mistillit til vår profesjon
Alle barnehager er forpliktet til å følge rammeplanen for barnehagen. I rammeplanen står det om vurdering av språk og språkmiljø. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling. Vi kan som fagpersoner ivareta dette.
Vi har evne til å fange opp om et barn har språklige utfordringer. I slike tilfeller har barnehagen nødvendig kompetanse til å gjøre vurderinger knyttet til eventuelle verktøy som kan tas i bruk for observasjon, vurdering og kartlegging. Vi gjør dette for det enkelte barnet som har behov. Ikke for alle barn. Dette er en del av vår jobb, i vår profesjon.
Hva innebærer det egentlig å vurdere hvert barns norskkunnskap?
Når vi leser høringsnotatet, står det tydelig at den foreslåtte plikten ikke omfatter plikt til kartlegging og iverksetting av tiltak. Men hvordan menes det da at barnehagen skal vurdere hvert enkelt barn sine norskkunnskaper? Det er vanskelig å se for seg at systematisk vurdering ikke vil bærer preg av standardisert kartlegging.
Hvordan skal denne vurderingen dokumenteres?
Vi ser at dette i praksis må bety at alle barn kartlegges i forkant av en slik plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper.
Kartlegging av hvert enkelt barn, da det faglig sett ikke er behov for det, er bortkastet tid.
Tiden bør heller brukes sammen med barna i barnehagen. Barnehagen er en viktig arena for barns utvikling av norsk språk, men barna lærer dette best gjennom trygge, gode relasjoner og nok voksenkontakter.
Når ansatte i barnehagen må bruke tid på vurdering og kartlegging av hvert enkelt barns norske språk brukes resursene feil. Fokuset må heller legges til å skape et godt og inkluderende språkmiljø, lekemiljø og læringsmiljø for alle barn.
Vår oppgave er også å skape gode miljøer som legger til rette for utvikling av norsk som andrespråk. Dette krever ingen plikt til å vurdere norskkunnskap, det krever ressurser og kompetanse.
Å øke barnehagelærernormen hadde gitt barnehagene en enda bedre mulighet til oppfølging av hvert enkelt barn, tilpasse barnehagetilbudet og gi ekstra støtte til barn som trenger det, inkludert støtte til utvikling av norsk språk.
Det er viktig å påpeke at å være et flerspråklig barn er en berikelse, ikke et problem.
Å lære flere språk på samme tid, er mer krevende, det krever både mer konsentrasjon og tid. Den tiden må flerspråklige barn få. Det er en stor fordel å kunne flere språk, selv om en ikke snakker de språkene flytende i en alder av 5 år. Det er naturlig og gir ingen grunn til bekymring.
Hvor er morsmålsassistentene?
Mange av morsmålsassistentene er forsvunnet ut av barnehagen. Det er viktig for flerspråklige barn å få støtte i sitt morsmål for å kunne lære et andrespråk i barnehagealder.
Vi ser ingen behov for å lovfeste en vurderingsplikt for å ivareta en oppgave barnehagene allerede har. Dette arbeidet utfører barnehagelærere i barnehagen i dag utfra sin profesjon og ifølge rammeplanen.
Vi er enige i at barn med språklige utfordringer må fanges opp tidlig slik at de får den støtten de trenger, og at barn skal kunne trives og utvikle seg i lek og læring og i samvær med barn og voksne.
Men forslag som ligner er avist både i 2016 og i 2019 fordi vi da som nå mener at ivaretagelse av all språkutvikling er ivaretatt gjennom rammeplanen.
Vi tror ikke dette oppnås ved en plikt til å vurdere hvert enkelt barns norskkunnskap.
Som barnehagelærere kan dette oppfattes som en mistillit til vår profesjon
Alle barnehager er forpliktet til å følge rammeplanen for barnehagen. I rammeplanen står det om vurdering av språk og språkmiljø. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling. Vi kan som fagpersoner ivareta dette.
Vi har evne til å fange opp om et barn har språklige utfordringer. I slike tilfeller har barnehagen nødvendig kompetanse til å gjøre vurderinger knyttet til eventuelle verktøy som kan tas i bruk for observasjon, vurdering og kartlegging. Vi gjør dette for det enkelte barnet som har behov. Ikke for alle barn. Dette er en del av vår jobb, i vår profesjon.
Hva innebærer det egentlig å vurdere hvert barns norskkunnskap?
Når vi leser høringsnotatet, står det tydelig at den foreslåtte plikten ikke omfatter plikt til kartlegging og iverksetting av tiltak. Men hvordan menes det da at barnehagen skal vurdere hvert enkelt barn sine norskkunnskaper? Det er vanskelig å se for seg at systematisk vurdering ikke vil bærer preg av standardisert kartlegging.
Hvordan skal denne vurderingen dokumenteres?
Vi ser at dette i praksis må bety at alle barn kartlegges i forkant av en slik plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper.
Kartlegging av hvert enkelt barn, da det faglig sett ikke er behov for det, er bortkastet tid.
Tiden bør heller brukes sammen med barna i barnehagen. Barnehagen er en viktig arena for barns utvikling av norsk språk, men barna lærer dette best gjennom trygge, gode relasjoner og nok voksenkontakter.
Når ansatte i barnehagen må bruke tid på vurdering og kartlegging av hvert enkelt barns norske språk brukes resursene feil. Fokuset må heller legges til å skape et godt og inkluderende språkmiljø, lekemiljø og læringsmiljø for alle barn.
Vår oppgave er også å skape gode miljøer som legger til rette for utvikling av norsk som andrespråk. Dette krever ingen plikt til å vurdere norskkunnskap, det krever ressurser og kompetanse.
Å øke barnehagelærernormen hadde gitt barnehagene en enda bedre mulighet til oppfølging av hvert enkelt barn, tilpasse barnehagetilbudet og gi ekstra støtte til barn som trenger det, inkludert støtte til utvikling av norsk språk.
Det er viktig å påpeke at å være et flerspråklig barn er en berikelse, ikke et problem.
Å lære flere språk på samme tid, er mer krevende, det krever både mer konsentrasjon og tid. Den tiden må flerspråklige barn få. Det er en stor fordel å kunne flere språk, selv om en ikke snakker de språkene flytende i en alder av 5 år. Det er naturlig og gir ingen grunn til bekymring.
Hvor er morsmålsassistentene?
Mange av morsmålsassistentene er forsvunnet ut av barnehagen. Det er viktig for flerspråklige barn å få støtte i sitt morsmål for å kunne lære et andrespråk i barnehagealder.
Vi ser ingen behov for å lovfeste en vurderingsplikt for å ivareta en oppgave barnehagene allerede har. Dette arbeidet utfører barnehagelærere i barnehagen i dag utfra sin profesjon og ifølge rammeplanen.