Foreldreutvalget for barnehager ( FUB) sitt innspill til Høringsnotat « Forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å videre barns norskkunnskaper før skolestart «
Foreldreutvalget for barnehager (FUB) takker for muligheten til å komme med innspill til forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart.
FUB er opptatt av at alle barn skal bli inkludert og få muligheten til å bli den beste versjonen av seg selv. For å bli inkludert og få muligheten til å delta i lek, læring og samspill med andre barn og voksne er det viktig å ha gode norskkunnskaper. FUB mener det er annet enn en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart som må til for å sikre gode norskkunnskaper hos alle barn. FUB stiller seg derfor ikke bak forslag til endring i barnehageloven om plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart.
FUB er kritiske til at dette pålegget vil ta tid bort fra barna, og mener at plikten til å observere, kartlegge og sette inn tiltak ovenfor barn som trenger ekstra støtte for å utvikle gode norskkunnskaper allerede er godt sikret Barnehageloven og i Rammeplan for barnehage. FUB er opptatt av kompetanse hos de som skal utføre kartlegginger, og er kritisk til at det ikke er spesifisert at det er pedagogene som skal utføre kartleggingen. På generelt grunnlag er FUB opptatt av at pedagogene skal være mest mulig sammen med barna, og mener at en kartlegging av barnas norskkunnskaper før skolestart vi ta bort verdifull tid pedagogene har med barna. FUB mener det er andre tiltak som vil være med på å gi barn i barnehage gode norskkunnskaper før skolestart. Disse tiltakene er:
Bedre bemanning i barnehagene. Det må være nok voksne sammen med barna hele barnehagedagen. FUB er redd for at dårlig bemanning gjør at tiltak som barnet skulle ha hatt ikke blir gjennomført. Videre er det også utfordrende når det settes inn vikarer som ikke har barnehagefaglig kompetanse, siden tiltakene da ofte ikke gjennomføres.
De voksne må ha barnehagefaglig utdannelse og god kunnskap om hvordan barn lærer språk, hvordan de jobber med språkstimulering i hverdagen og i planlagte aktiviteter, hvordan fange opp de som trenger ekstra språktrening og hvordan de samarbeider med foreldrene der barnet trenger ekstra støtte.
Spesialpedagog i hver barnehage. FUB viser her til Færder kommune som over en tid nå hatt spesialpedagoger i hver barnehage. Dette har ført til at de ansatte i barnehagen har fått økt kompetanse når det gjelder språkstimulering og språk utfordringer hos barn. Det å ha spesialpedagogisk kompetanse tett på barna er positivt for barnet, de ansatte og foreldrene. Hjelpen kommer raskt og de har mulighet til å jobbe med enkelt barn og grupper uten at det trengs å vente på å melde opp til PPT. Tiltakene kan starte med det samme og de ansatte kan få veiledning på hvordan de kan jobbe i hverdagen for å gi barnet best mulig hjelp til den utfordringen barnet har. Det blir også naturlig at barnehagene har et økt fokus på barns språkutvikling i hverdagsaktiviteter.
Skolene må tilpasse seg barnet og ikke barnet som må tilpasse seg skolen. FUB er skeptiske til hvordan skolen møter skolestarterne. Klarer skolen å legge til rette for alle barn når det gjelder tilpasset opplæring. FUB mener at skolene må legge mer til rette for språkutvikling i lek, og ha en tettere bemanning i førsteklasse som kan jobbe tett på barna. De voksne må ha god kompetanse som kan være til nytte for barns språktrening og ikke minst må det være en tettere bemanning enn det det er i mange førsteklasser i dag.
FUB følger Trondheim kommune sitt prosjekt når det gjelder fleksibel skolestart som er nevnt i stortingsmelding 6 Tidlig innsats. En av de tingene FUB er spente på i prosjektet er der en pedagog er sammen med skolestarterne i barnehagen et halvt år før skolestart og et halvt år inni skolen når de starter der. Vil dette påvirke hvordan pedagogen på skolen ser på hvordan små barn lærer språk best og blir det en bedre voksentetthet som fører til at hvert enkelt barn får bedre tilrettelagt opplæring i skolen?
FUB stiller seg undrende til hvordan barn som bruker tegnspråk eller har samisk som førstespråk skal bli kartlagt da FUB sin erfaring er at det er liten kompetanse eller observasjonsmateriell til dette ute i barnehagene. Her blir det viktig at de som jobber med tegnspråk får god opplæring i hvordan vurdere barns språkutvikling.
FUB mener også det burde bli innført et lovkrav om at enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder utløser rett til spesialpedagogisk hjelp fra personell med relevant spesialpedagogisk kompetanse i minst 80 prosent av timene som vedtaket omfatter. Dette forslaget er også fremmet i Høringen NOU 2019: 3 Nye sjanser- bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp.
FUB syns det er positivt at det er lagt opp til at det skal være god dialog mellom hjem og barnehage i forbindelse med en eventuell vurdering.
FUB er kritiske til at det ikke presiseres hvordan manglende norskkunnskaper skal følges opp etter vurderingen. Ingen barn får bedre norskkunnskaper før skolestart bare med å bli vurdert. Det er hvordan de voksne i barnehagen følger opp barnet, hvilken kompetanse de ansatte har og at det er nok voksne sammen med barna som vil bli avgjørende for om barnet får den støtten og oppfølgingen det trenger til å utvikle gode norskkunnskaper før skolestart.
Foreldreutvalget for barnehager (FUB) takker for muligheten til å komme med innspill til forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart.
FUB er opptatt av at alle barn skal bli inkludert og få muligheten til å bli den beste versjonen av seg selv. For å bli inkludert og få muligheten til å delta i lek, læring og samspill med andre barn og voksne er det viktig å ha gode norskkunnskaper. FUB mener det er annet enn en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart som må til for å sikre gode norskkunnskaper hos alle barn. FUB stiller seg derfor ikke bak forslag til endring i barnehageloven om plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart.
FUB er kritiske til at dette pålegget vil ta tid bort fra barna, og mener at plikten til å observere, kartlegge og sette inn tiltak ovenfor barn som trenger ekstra støtte for å utvikle gode norskkunnskaper allerede er godt sikret Barnehageloven og i Rammeplan for barnehage. FUB er opptatt av kompetanse hos de som skal utføre kartlegginger, og er kritisk til at det ikke er spesifisert at det er pedagogene som skal utføre kartleggingen. På generelt grunnlag er FUB opptatt av at pedagogene skal være mest mulig sammen med barna, og mener at en kartlegging av barnas norskkunnskaper før skolestart vi ta bort verdifull tid pedagogene har med barna. FUB mener det er andre tiltak som vil være med på å gi barn i barnehage gode norskkunnskaper før skolestart. Disse tiltakene er:
Bedre bemanning i barnehagene. Det må være nok voksne sammen med barna hele barnehagedagen. FUB er redd for at dårlig bemanning gjør at tiltak som barnet skulle ha hatt ikke blir gjennomført. Videre er det også utfordrende når det settes inn vikarer som ikke har barnehagefaglig kompetanse, siden tiltakene da ofte ikke gjennomføres.
De voksne må ha barnehagefaglig utdannelse og god kunnskap om hvordan barn lærer språk, hvordan de jobber med språkstimulering i hverdagen og i planlagte aktiviteter, hvordan fange opp de som trenger ekstra språktrening og hvordan de samarbeider med foreldrene der barnet trenger ekstra støtte.
Spesialpedagog i hver barnehage. FUB viser her til Færder kommune som over en tid nå hatt spesialpedagoger i hver barnehage. Dette har ført til at de ansatte i barnehagen har fått økt kompetanse når det gjelder språkstimulering og språk utfordringer hos barn. Det å ha spesialpedagogisk kompetanse tett på barna er positivt for barnet, de ansatte og foreldrene. Hjelpen kommer raskt og de har mulighet til å jobbe med enkelt barn og grupper uten at det trengs å vente på å melde opp til PPT. Tiltakene kan starte med det samme og de ansatte kan få veiledning på hvordan de kan jobbe i hverdagen for å gi barnet best mulig hjelp til den utfordringen barnet har. Det blir også naturlig at barnehagene har et økt fokus på barns språkutvikling i hverdagsaktiviteter.
Skolene må tilpasse seg barnet og ikke barnet som må tilpasse seg skolen. FUB er skeptiske til hvordan skolen møter skolestarterne. Klarer skolen å legge til rette for alle barn når det gjelder tilpasset opplæring. FUB mener at skolene må legge mer til rette for språkutvikling i lek, og ha en tettere bemanning i førsteklasse som kan jobbe tett på barna. De voksne må ha god kompetanse som kan være til nytte for barns språktrening og ikke minst må det være en tettere bemanning enn det det er i mange førsteklasser i dag.
FUB følger Trondheim kommune sitt prosjekt når det gjelder fleksibel skolestart som er nevnt i stortingsmelding 6 Tidlig innsats. En av de tingene FUB er spente på i prosjektet er der en pedagog er sammen med skolestarterne i barnehagen et halvt år før skolestart og et halvt år inni skolen når de starter der. Vil dette påvirke hvordan pedagogen på skolen ser på hvordan små barn lærer språk best og blir det en bedre voksentetthet som fører til at hvert enkelt barn får bedre tilrettelagt opplæring i skolen?
FUB stiller seg undrende til hvordan barn som bruker tegnspråk eller har samisk som førstespråk skal bli kartlagt da FUB sin erfaring er at det er liten kompetanse eller observasjonsmateriell til dette ute i barnehagene. Her blir det viktig at de som jobber med tegnspråk får god opplæring i hvordan vurdere barns språkutvikling.
FUB mener også det burde bli innført et lovkrav om at enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder utløser rett til spesialpedagogisk hjelp fra personell med relevant spesialpedagogisk kompetanse i minst 80 prosent av timene som vedtaket omfatter. Dette forslaget er også fremmet i Høringen NOU 2019: 3 Nye sjanser- bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp.
FUB syns det er positivt at det er lagt opp til at det skal være god dialog mellom hjem og barnehage i forbindelse med en eventuell vurdering.
FUB er kritiske til at det ikke presiseres hvordan manglende norskkunnskaper skal følges opp etter vurderingen. Ingen barn får bedre norskkunnskaper før skolestart bare med å bli vurdert. Det er hvordan de voksne i barnehagen følger opp barnet, hvilken kompetanse de ansatte har og at det er nok voksne sammen med barna som vil bli avgjørende for om barnet får den støtten og oppfølgingen det trenger til å utvikle gode norskkunnskaper før skolestart.