Hørings uttalelsen er på vegne av Trygge Barnehager AS, daglig ledere, pedagogiske ledere samt faglig administrasjon i FUS AS.
2.4 Departementets vurderinger og forslag
Vi stiller oss bak momentene som er listet opp i forhold til hva som bør ligge til grunn for vurderingen av barnets språk kunnskaper. I høringsprosessen har det vært noe dissens som redegjøres for i uttalelsen.
2.4.2 Plikt for barnehagen til å vurdere norskkunnskapene til barn som går i barnehage
2.4.2.1 Plikt til å vurdere norskkunnskaper
Regjeringen foreslår at barnehagen får en plikt til å vurdere norsk kunnskapene til barna i barnehagen for å identifisere barn som har behov for nærmere kartlegging av sine norskkunnskaper.
Synet er delt hos ansatte i FUS kjeden. Vi stiller oss positive til at barns norsk kunnskaper skal følges tett og vi mener at barn utvikler språk i naturlig lek og samspill med andre barn. Ikke gjennom kartlegginger. Enkelte trekker frem verdien av å benyttet et verktøy som er forskningsbasert, mens andre stiller seg negativt til forslaget da dette allerede er nedfelt i Rammeplan for barnehager og er i den forstand allerede godt ivaretatt. Enkelte ser på dette som en mistillit til profesjonen. Daglig ledere / styrere i FUS mener de allerede har gode rutiner for ivaretakelse av rammeplanens intensjon, samtidig som vi anerkjenner at enkelte barnehager i sektoren ikke følger arbeidet godt nok opp. Slik sett kan en lovfestet plikt i større grad sikre alle barna.
Vi stiller likevel spørsmål ved årsaken til at dette skal løftes inn i loven. På dette punktet er vi også delt. Vi ønsker å problematisere om dette kan være starten på et ønske om kartlegging av alle barn, noe vi ser som lite hensiktsmessig. Flere problematiserer ressurser, og tilkjennegir en uro i forhold til tid og menneskelige ressurser til å arbeide systematisk med barnas språkkunnskaper.
I høringsnotatet foreslås at det skal rapporteres gjennom BASIL. Hvorvidt dette er hensiktsmessig er det delte tanker rundt. Enkelte mener dette kan være en god måte å være oppmerksom på, mens andre problematiserer hvorvidt dette kan føre til en ren automatisering. Vi har tillit til barnehagelærere og at en rapportering kan være bevisstgjørende gjennom BASIL.
Vi stiller oss positive til å samle alt i en lov som foreslått.
FUS barnehagene benytter i dag et verktøy som heter Classroom Assessement Scoring System, CLASS. Ved hjelp av dette ivaretar vi bevissthet rundt avdelingens språkmiljø. Vi sikrer i større grad en høy grad av ansattes bidrag til å støtte barna i deres utvikling og progresjon. Vi har tro på å vurdere ansattes evne til å skape gode vilkår for barna. CLASS bidrar til å jobbe forebyggende og sikre alle barn et rikt språkmiljø og samtidig fange opp barn som strever.
2.4 Departementets vurderinger og forslag
Vi stiller oss bak momentene som er listet opp i forhold til hva som bør ligge til grunn for vurderingen av barnets språk kunnskaper. I høringsprosessen har det vært noe dissens som redegjøres for i uttalelsen.
2.4.2 Plikt for barnehagen til å vurdere norskkunnskapene til barn som går i barnehage
2.4.2.1 Plikt til å vurdere norskkunnskaper
Regjeringen foreslår at barnehagen får en plikt til å vurdere norsk kunnskapene til barna i barnehagen for å identifisere barn som har behov for nærmere kartlegging av sine norskkunnskaper.
Synet er delt hos ansatte i FUS kjeden. Vi stiller oss positive til at barns norsk kunnskaper skal følges tett og vi mener at barn utvikler språk i naturlig lek og samspill med andre barn. Ikke gjennom kartlegginger. Enkelte trekker frem verdien av å benyttet et verktøy som er forskningsbasert, mens andre stiller seg negativt til forslaget da dette allerede er nedfelt i Rammeplan for barnehager og er i den forstand allerede godt ivaretatt. Enkelte ser på dette som en mistillit til profesjonen. Daglig ledere / styrere i FUS mener de allerede har gode rutiner for ivaretakelse av rammeplanens intensjon, samtidig som vi anerkjenner at enkelte barnehager i sektoren ikke følger arbeidet godt nok opp. Slik sett kan en lovfestet plikt i større grad sikre alle barna.
Vi stiller likevel spørsmål ved årsaken til at dette skal løftes inn i loven. På dette punktet er vi også delt. Vi ønsker å problematisere om dette kan være starten på et ønske om kartlegging av alle barn, noe vi ser som lite hensiktsmessig. Flere problematiserer ressurser, og tilkjennegir en uro i forhold til tid og menneskelige ressurser til å arbeide systematisk med barnas språkkunnskaper.
I høringsnotatet foreslås at det skal rapporteres gjennom BASIL. Hvorvidt dette er hensiktsmessig er det delte tanker rundt. Enkelte mener dette kan være en god måte å være oppmerksom på, mens andre problematiserer hvorvidt dette kan føre til en ren automatisering. Vi har tillit til barnehagelærere og at en rapportering kan være bevisstgjørende gjennom BASIL.
Vi stiller oss positive til å samle alt i en lov som foreslått.
FUS barnehagene benytter i dag et verktøy som heter Classroom Assessement Scoring System, CLASS. Ved hjelp av dette ivaretar vi bevissthet rundt avdelingens språkmiljø. Vi sikrer i større grad en høy grad av ansattes bidrag til å støtte barna i deres utvikling og progresjon. Vi har tro på å vurdere ansattes evne til å skape gode vilkår for barna. CLASS bidrar til å jobbe forebyggende og sikre alle barn et rikt språkmiljø og samtidig fange opp barn som strever.