Jeg er en barnehagelærer med mastergrad i pedagogisk ledelse.
I løpet av 20 år har mye blitt bedre i barnehagesektor. Men det har kostet. De økt kravene fra myndighetene krever administrasjon, planlegging, evaluering, samarbeidsmøter. I 2000 hadde vi mindre pedagogisk kompetanse enn vi har i dag, men mer tid. Ifølge Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2017) skal barnehagen oppfylle et imponerende antall oppgaver, uten at forventet tidsforbruk pr oppgave pr barn eller pr gruppe oppgis. På papiret har barnehagene omtrent like mange barn pr ansatte som de hadde for 20 år siden, men administrative oppgaver har økt og åpningstidene har økt med 30%. Dette betyr at hvert barn får ca 50% mindre oppmerksomhet fra voksne mennesker i løpet av en barnehagedag nå enn hvert barn fikk for 20 år siden. Barn i dag må forholde seg til langt flere ansatte (Pga vaktordninger, store barnegrupper, vikarer), noe som betyr at relasjonene barn får mulighet til å danne med voksne i dag er mer overfladiske og konkurransepreget enn relasjonene som barn hadde mulighet til å danne før. Barna må også forholde seg til mange flere barn hver dag. Dette er viktig, når vi vet hvor viktig trygge relasjoner med voksne og barn er for at mennesker skal utvikle god selvforståelse og emosjonell trygghet.
Forskning forteller oss at barn i alderen 1-6 er lekende, sosiale vesener. Uten lek hemmes den helhetlige utviklingen av kroppen, emosjoner, sosialkompetanse, selv forståelse, språk og kognitive evner. Vi vet at barn lærer fysisk og sosialt, i samspill, i lek. Men presset ovenfra for å ta barna ut fra lek, for å sette de inn i målrettet læring for å tilpasse barna akademisk for tilværelsen på skolen, gjør at det “bare å leke” har lav status. Læringsopplegg blir solgt inn av produsentene som “lekbasert læring”, men barna opplever disse ikke som lek og de negative konsekvensene av slike opplegg forskes ikke på. Jeg er ganske sikker på at mange barn som blir sluset gjennom målrettet læringssamlinger i seks år FØR de begynner på skolen risikerer å bli stresset, og å miste troen på seg selv som mestrende mennesker. Forskning som viser at skolebarna har blitt mer betydelig mer skoleflink har vel uteblitt? Kartleggingskrav fra regjeringen som legges opp på kravene i R17 eller læringsopplegg pålagt av barnehageeiere tar ansatte fra barna og risikerer å fungere mot sin hensikt.
Å pålegge barnehagelærere mer administrativ arbeid er ikke klokt. Jeg VET alltid hvilke av barna jeg har ansvar for ikke har aldersadekvat språk. Utfordringen er å støtte deres språkutvikling godt nok, på grunn av de forholdene som jeg beskriver. Barnehagene trenger flere ansatte, ikke mer kartlegging som forverrer tidsrammene for effektiv pedagogisk arbeid.
I løpet av 20 år har mye blitt bedre i barnehagesektor. Men det har kostet. De økt kravene fra myndighetene krever administrasjon, planlegging, evaluering, samarbeidsmøter. I 2000 hadde vi mindre pedagogisk kompetanse enn vi har i dag, men mer tid. Ifølge Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2017) skal barnehagen oppfylle et imponerende antall oppgaver, uten at forventet tidsforbruk pr oppgave pr barn eller pr gruppe oppgis. På papiret har barnehagene omtrent like mange barn pr ansatte som de hadde for 20 år siden, men administrative oppgaver har økt og åpningstidene har økt med 30%. Dette betyr at hvert barn får ca 50% mindre oppmerksomhet fra voksne mennesker i løpet av en barnehagedag nå enn hvert barn fikk for 20 år siden. Barn i dag må forholde seg til langt flere ansatte (Pga vaktordninger, store barnegrupper, vikarer), noe som betyr at relasjonene barn får mulighet til å danne med voksne i dag er mer overfladiske og konkurransepreget enn relasjonene som barn hadde mulighet til å danne før. Barna må også forholde seg til mange flere barn hver dag. Dette er viktig, når vi vet hvor viktig trygge relasjoner med voksne og barn er for at mennesker skal utvikle god selvforståelse og emosjonell trygghet.
Forskning forteller oss at barn i alderen 1-6 er lekende, sosiale vesener. Uten lek hemmes den helhetlige utviklingen av kroppen, emosjoner, sosialkompetanse, selv forståelse, språk og kognitive evner. Vi vet at barn lærer fysisk og sosialt, i samspill, i lek. Men presset ovenfra for å ta barna ut fra lek, for å sette de inn i målrettet læring for å tilpasse barna akademisk for tilværelsen på skolen, gjør at det “bare å leke” har lav status. Læringsopplegg blir solgt inn av produsentene som “lekbasert læring”, men barna opplever disse ikke som lek og de negative konsekvensene av slike opplegg forskes ikke på. Jeg er ganske sikker på at mange barn som blir sluset gjennom målrettet læringssamlinger i seks år FØR de begynner på skolen risikerer å bli stresset, og å miste troen på seg selv som mestrende mennesker. Forskning som viser at skolebarna har blitt mer betydelig mer skoleflink har vel uteblitt? Kartleggingskrav fra regjeringen som legges opp på kravene i R17 eller læringsopplegg pålagt av barnehageeiere tar ansatte fra barna og risikerer å fungere mot sin hensikt.
Å pålegge barnehagelærere mer administrativ arbeid er ikke klokt. Jeg VET alltid hvilke av barna jeg har ansvar for ikke har aldersadekvat språk. Utfordringen er å støtte deres språkutvikling godt nok, på grunn av de forholdene som jeg beskriver. Barnehagene trenger flere ansatte, ikke mer kartlegging som forverrer tidsrammene for effektiv pedagogisk arbeid.